Sagt av siste-dagers-hellige
Rengjøring av kirken og undervisning i evangeliet
Illustrasjon: Allen Garns
En lørdag ettermiddag gjorde jeg meg klar til å dra til stranden sammen med familien min. De hadde reist fra Amazonas til La Guaira for å tilbringe noen dager sammen med meg. Solen strålte, havbrisen var perfekt, og jeg var glad for å se mine søstres begeistring.
Da vi hadde begynt å kjøre, kom jeg på at jeg hadde ansvaret for rengjøring av kirkebygningen den dagen. Jeg hadde nå et valg å ta: Skulle jeg oppfylle ansvaret mitt eller fortsette til stranden sammen med familien? Jeg bestemte meg for å snakke med min mor og mine søstre om det. De hadde aldri vært inne i en av våre kirkebygninger, og tilbød seg entusiastisk å hjelpe meg å rengjøre, så lenge vi dro rett til stranden når vi var ferdige.
Da vi kom til kirken, forklarte jeg hva som måtte gjøres, og hvordan det skulle gjøres. Det vi trodde skulle være en rask rengjøringsjobb, endte med å ta fire timer fordi de var så interessert! Jeg viste familien hvert rom, maleriene og døpefonten. En enorm glede fylte mitt hjerte. Jeg kunne ikke tro at familien min hjalp meg med noe som betydde så mye for meg. Mens vi var der, lærte mine tenåringssøstre, Thalia og Gineska, noen salmer og stilte meg spørsmål om Kirken.
På søndag gikk familien min i kirken for første gang. De ble godt mottatt i menigheten. De unge kvinnene ønsket straks søstrene mine velkommen. Søstermisjonærene møtte dem og gjorde en avtale om å møte dem dagen etter. Vi hadde familiens hjemmeaften, og jeg lærte dem å be. Vi ba ofte sammen. Vi lyttet også til salmer og så på kirkevideoer.
Før familien min dro hjem, tok jeg søstrene mine med til Caracas for å se templet og området rundt det. Jeg bar vitnesbyrd om templets velsignelser og oppfordret dem til å finne Kirken når de kom hjem til Amazonas.
Da de dro hjem, kontaktet jeg misjonærene i deres område. Misjonærene og medlemmene av menighetsrådet besøkte familien min og hjalp dem på veien til omvendelse. Søstrene mine ba ofte om at far måtte gi dem tillatelse til å bli døpt.
Med stor takknemlighet og glede reiste jeg til Amazonas for å døpe Thalia og Gineska. Gløden i øynene deres viste deres håp og deres takknemlighet til vår himmelske Fader for å ha ledet dem til evangeliet. Ved å oppfylle mitt ansvar for å gjøre rent i kirken, ble familien min mer sammensveiset og styrket. Jeg vil aldri glemme denne opplevelsen, og jeg vet at søstrene mine heller ikke vil det.