Soldat for Herren
Artikkelforfatteren bor i Mexico City, Mexico.
Jeg måtte velge om jeg skulle ta meg av saken selv, eller legge den i Herrens hender og fokusere på min misjonærtjeneste.
Kamuflasjebilde fra Getty Images; Foto av soldat: Krista Rossow/Getty Images
For mange år siden var jeg heltidsmisjonær i Mexico Monterrey nord misjon. Jeg følte det som et stort privilegium å utføre misjonærtjeneste.
Da jeg begynte min misjon, lot jeg én ting være ugjort. Jeg hadde ennå ikke fått attest på at jeg var dimittert fra militærtjeneste. Dette dokumentet er ekstremt viktig. Det betyr at en ung mann har utført sin verneplikt, og har rett til å arbeide og studere. Han er anerkjent som borger av Mexico.
Da datoen for utstedelse av dette dokumentet nærmet seg, begynte jeg å bli bekymret. Jeg skrev til foreldrene mine og ba dem se om det var mulig for dem å hente vernepliktsboken min. Da jeg fikk neste brev fra dem, ble jeg enda mer bekymret. De skrev at de allerede hadde blitt informert om at den bare kunne utleveres til vedkommende den tilhørte.
Jeg følte et sterkt behov for å be til Herren og spørre ham hva jeg skulle gjøre. Svaret, som ikke kom umiddelbart, var at jeg skulle forklare problemet mitt for misjonspresidenten. Under min samtale med ham, snakket vi om to alternativer. Det ene var at jeg ganske enkelt kunne “stole på Herren”. Det andre var at jeg selv kunne dra for å hente den. Avgjørelsen var min.
Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg fortalte min ledsager om mine bekymringer, og vi ble styrket da vi leste dette skriftstedet: “Vet dere ikke at dere er i Guds hender? Vet dere ikke at han har all makt, og at på hans store befaling skal jorden rulles sammen som en bokrull?” (Mormon 5:23). Dette skriftstedet løste opp min sky av forvirring. Fra det øyeblikket jeg leste det, visste jeg at det var min plikt å vie meg fullstendig til mitt misjonærarbeid. Problemet var i Herrens hender.
En liten stund senere fikk jeg brev fra mor og far. Far skrev følgende:
“Jeg dro til Forsvarets hovedkvarter enda en gang for å prøve å finne en som kunne hjelpe oss å løse problemet ditt. Etter å ha snakket med svært mange, ble jeg henvist til et bestemt sted. Da jeg kom dit, var jeg ganske motløs og fortvilet. Det første jeg så, var en stor dør som sto på vidt gap og ble bevoktet av to svært respektinngytende soldater. Jeg mannet meg opp og gikk inn, og fant kontoret jeg hadde blitt henvist til. Da jeg banket på, var jeg nervøs, men samtidig følte jeg at jeg ble ledet av Herrens ånd.
Da jeg kom inn, så jeg en offiser som satt bak et skrivebord. På brystet hadde han et stort antall medaljer, og veggene på kontoret hans var dekket med fargerike attester. Han håndhilste fast og høytidelig, og spurte: ‘Hva er det som bringer deg hit?’
‘Jeg har en sønn som er på misjon,’ svarte jeg. ‘På grunn av dette, kunne han ikke komme og hente vernepliktsboken sin. Jeg er her for å se om jeg kan hente den for ham.’
‘Nei, det kan du ikke. Den kan bare utleveres til vedkommende den tilhører,’ sa offiseren.
I det øyeblikket opplyste Herren meg med sin Ånd, og jeg sa: ‘Sir, du er leder for mange soldater som er ansvarlige overfor deg når det gjelder å utføre sine plikter. På samme måte utfører nå min sønn sin plikt til å forkynne Herrens evangelium. Akkurat nå er han soldat for Herren.’
Da han hørte dette, reiste offiseren seg fra stolen og sa: ‘Har du ID? Hva heter sønnen din?’
Etter at jeg hadde besvart spørsmålene hans, ringte han en sekretær og sa: ‘Gi meg papirene for denne unge misjonæren.’
Han undertegnet dem, forseglet dem og ga dem til meg. Det var alt som trengtes. Jeg ga ham et fast og takknemlig håndtrykk. Gutten min, papirene er nå i orden, og du må vise takknemlighet til Herren ved å tjene ham som en ekte soldat.”
Etter å ha mottatt dette brevet, takket jeg Herren for at han hadde brukt sin store makt til å gripe inn på mine vegne, for svaret han hadde gitt meg på mine bønner, og for at han hadde opplyst min far. Jeg ber om at vi alle må sette vår fulle lit til Herren, og aldri glemme hans løfte: “Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp” (3 Nephi 14:7-8).