Martins valg
Artikkelforfatterne bor i Utah, USA.
Martin visste at han ikke burde drikke te. Hva skulle han gjøre?
“Stå frem for sannheten, vær alltid tro” (Barnas sangbok, 81).
Martin våknet sakte. Mamma ristet ham i skulderen.
“Martin,” sa hun, “på tide å våkne”.
Martin gned søvnen ut av øynene. Himmelen var fortsatt mørk, men han visste hva klokken var. Familien våknet klokken halv fem hver morgen for å lese Mormons bok sammen. Det var ikke alltid lett å stå opp så tidlig.
Martin rullet ut av sengen og gikk langsomt til stuen. Han strakk seg og gjespet skikkelig bredt. Brødrene og søstrene hans så også søvnige ut, men alle var der.
Hver enkelt leste i fem minutter. Først hadde Martin lyst til å gå og legge seg igjen. Men han fortsatte å lytte. Hvert vers syntes å få ham til å føle seg bedre og bedre. Da de var ferdige med å lese, følte Martin seg åndelig sterk.
Og åndelig styrke var noe Martin trengte hver dag. I Kenya var det bare noen få medlemmer av Kirken på Martins alder, og alle bodde langt unna. Etter skoletid gikk Martin på en gutteklubb drevet av en katolsk kirke. Én uke dro klubben på en leir sammen.
Martin hadde mye moro. Han sang leirsanger. Han hugget ved. Han hjalp til og med til med å lage et leirbål.
Men den andre dagen fant en av lederne frem en tekanne. “Nå skal vi ha te,” sa han.
De andre guttene gledet seg. De drakk te hjemme ved spesielle anledninger. Alle fant koppene sine og ventet på at lederen skulle fylle dem.
Martin var litt nervøs. Han visste at han ikke burde drikke te. Men han ville ikke fornærme vennene sine.
Så husket han hva han følte når han holdt budene. Når familien fulgte profeten og leste Mormons bok sammen, var han lykkelig. Når de ikke gjorde det, var han ikke like lykkelig.
Martin visste hva han måtte gjøre.
“Nei takk,” sa han til lederen da han kom for å fylle Martins kopp. “Jeg vil ikke drikke te”.
Lederen virket overrasket, men han lot Martin drikke vann mens resten av guttene drakk te. Noen av guttene ønsket å vite hvorfor Martin ikke drakk te, men ingen av dem gjorde narr av ham. Martin følte seg lykkelig. Han visste at Visdomsordet ville gjøre kroppen hans sterk. Og han var glad for at han hadde vært sterk nok til å gjøre det rette.