La oss ikke unnlate å føle

Av eldste Jorge F. Zeballos

i De sytti

Det finnes en kraft som er sterkere enn jordskjelv, voldsom vind eller rasende branner. Men den er stille og mild, og vi må være oppmerksomme hvis vi ønsker at den skal veilede oss.

Den 27. februar 2010 kl 03.34 rammet et jordskjelv med styrke 8,8 på Momentmagnitudeskalaen store deler av Chile, og forårsaket panikk, frykt og bekymring for millioner av mennesker.

Noen dager senere fikk jeg i oppdrag å presidere over en stavskonferanse på et sted nær episenteret av dette store skjelvet. Jeg lurte på om jordskjelvet og de vedvarende etterskjelvene ville påvirke fremmøtet på konferansen. Jeg ble overrasket da fremmøtet på hvert møte under konferansen var større enn det noen gang hadde vært på tidligere konferanser.

Jordskjelvet hadde tydeligvis minnet stavens medlemmer, i hvert fall midlertidig, om hvor viktig det er å holde seg nær til Gud, holde sabbaten hellig og delta på møter. Noen uker senere ringte jeg stavspresidenten. Jeg spurte om fremmøtet på Kirkens møter fortsatt var høyt. Han svarte at etter hvert som etterskjelvenes antall og styrke avtok, gjorde tilstedeværelsen i kirken det samme.

En lignende adferd fant sted etter de sørgelige hendelsene som ødela World Trade Center i New York i september 2001. Tusenvis av mennesker vendte seg til sine kirker for å prøve å finne sårt etterlengtet fred i sinnet og trøst. Men etter hvert som tiden gikk, ble dette behovet mindre, og ting gikk tilbake til det normale. Det er ikke jordskjelv, uvær eller katastrofer og tragedier, enten de er naturlige eller menneskeskapte, som utvikler tro, vitnesbyrd og varig omvendelse.

Elias og den milde, lave røsten

På profeten Elias’ tid var Akab konge i Israel. Akab giftet seg med Jesabel, en fønikisk prinsesse. Hun innførte fønikiske skikker blant israelittene, blant annet avgudsdyrkelse. Etter at Elias utfordret og overvant Baals prester, som det var mange av ved kong Akabs hoff, truet Jesabel profeten på livet, og han flyktet ut i villmarken. (Se 1 Kongebok 18:4, 13, 19, 21-40; 19:1-4.)

Etter å ha fått mat av en engel i villmarken, gikk Elias i 40 dager og 40 netter til fjellet Horeb (se 1 Kongebok 19:5-8). I villmarken kom Herrens ord til Elias. Han ble bedt om å komme ut av grotten der han hadde overnattet. Da han sto på fjellet for Herrens åsyn, kom “en stor og sterk storm”, så kraftig at den knuste klippene og fjellene, “men Herren var ikke i stormen”. Så kom et jordskjelv, “men Herren var ikke i jordskjelvet”. Så kom det en ild, “men Herren var ikke i ilden” (1 Kongebok 19:11-12). Til tross for den sterke vinden, jordskjelvet og ilden var det ikke tilkjennegivelser av Herrens røst til profeten.

Etter disse mektige uttrykkene for naturens krefter kom “en stille susen” til Elias, og han hørte den (se 1 Kongebok 19:12-13). Herrens beroligende røst fortalte ham hvem han skulle salve som den neste konge av Syria, hvem han skulle salve som den neste konge av Israel, og at han skulle salve Elisa som den profeten som skulle etterfølge ham.

Finn røsten

Den samme røsten som kom til Elias – røsten som fortalte ham hva han skulle gjøre i en vanskelig periode i hans liv og virke – er fortsatt tilgjengelig for alle Guds barn som oppriktig ønsker å gjøre Faderens vilje. Men midt blant de mange høylytte, verdslige røstene som oppfordrer oss til å vandre på mørke og forvirrende stier, hvor kan vi finne den milde, lave røsten som vil fortelle oss hva vi skal gjøre, hva vi skal si og hva Gud ønsker at vi skal bli?

Nephi råder oss til å “nyt[e] Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3).

Og hvor kan vi finne Kristi ord slik at vi kan nyte dem? Vi kan se i Skriftene, spesielt Mormons bok, som ble skrevet og bevart i sin rene tilstand for oss, denne generasjons innbyggere. Vi lytter også til vår tids profeter, som forteller oss hva vår evige Fader og vår Frelser Jesus Kristus ønsker i dag.

Levende profeters ord veileder oss når vi står overfor nye og komplekse utfordringer. I de senere år har for eksempel verdens rådende forvirring og dens filosofier forsøkt å forandre oppfatningen av ekteskap og familie, mens profetenes ord bestemt, tappert og kjærlig har understreket familiens hellige natur, og erklært at “ekteskap mellom en mann og en kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid”.¹

Vår tids profeter og apostler har også understreket hvor viktig det er å overholde sabbaten i hjemmet og i kirken og å oppnå frelse for våre forfedre ved slektshistorie og tempelarbeid. På hver generalkonferanse gir de ytterligere åndelig veiledning til Kirken.

Den hellige ånd vil veilede deg

Nephi underviser videre: “Hvis dere vil gå inn på veien og motta Den Hellige Ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:5). Så, etter å ha understreket hvor viktig det er å søke Kristi ord, underviser Nephi oss nå om den direkte, personlige kommunikasjonen vi må ha med Den hellige ånd, det tredje medlemmet av Guddommen.

Nephi visste nøyaktig hva han snakket om. Rundt 30 eller 40 år tidligere, mens familien hans fremdeles var i ørkenen og han bygget et skip som skulle bringe dem til det lovede land, irettesatte Nephi sine eldre brødre for at de begikk misgjerninger, selv etter å ha hørt en engels røst.

Nephi sa til dem: “Dere er snare til å gjøre misgjerninger, men sene til å huske Herren deres Gud. Dere har sett en engel, og han talte til dere, ja, dere har hørt hans røst fra tid til annen, og han har talt til dere med en mild, lav røst, men dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord. Derfor har han talt til dere som med en tordenrøst som fikk jorden til å ryste som om den skulle revne” (1 Nephi 17:45).

La oss ikke slutte å føle

Guds kommunikasjon med sine barn kommer vanligvis gjennom Den hellige ånd, som oftest kommuniserer med en stemme som kommer til vårt sinn og hjerte, “den milde, lave røst som hvisker og gjennomtrenger alle ting” (L&p 85:6). La oss lytte til denne milde røsten og ikke vente til noen må tale til oss med en tordenrøst! Husk at Elias lærte at Herrens røst ikke var i vind, jordskjelv eller ild. Herren talte til ham gjennom Den hellige ånd, en mild og lav røst.

“Åndens røst kommer som en følelse istedenfor som en lyd,” sa president Boyd K. Packer (1924-2015), president for De tolv apostlers quorum. “Dere vil lære, slik jeg har lært, å ‘lytte’ etter denne røsten, som føles snarere enn høres…

Det er en åndelig røst som kommer til ens sinn som en tanke eller følelse som trenger inn i hjertet.”²

Vi føler ordene fra Den hellige ånd, mer enn de vi hører med våre ører, i vårt sinn og vårt hjerte. La oss ikke unnlate å føle disse tilskyndelsene! Måtte vi åpne vårt sinn og vårt hjerte så vi kan motta profetenes ord. Måtte vi la Den hellige ånd fortsette å undervise oss ved den milde, lave røsten. Da han underviste sine disipler om Den hellige ånd, som skulle bli sendt dem etter hans himmelfart, sa Frelseren til dem: “Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt” (Johannes 14:26).

Alle trofaste medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har retten til og velsignelsen ved å motta personlig veiledning, inspirasjon og personlig åpenbaring fra himmelen gjennom Den hellige ånd.

President Thomas S. Monson (1927-2018) sa: “La dere påvirke av den stille, lave røsten. Husk at en med myndighet la sine hender på deres hode da dere ble bekreftet, og sa: ‘Motta Den hellige ånd.’ Åpne deres hjerte, ja, deres sjel, for lyden av den spesielle røsten som vitner om sannhet. Som profeten Jesaja lovet: ‘Dine ører [skal] høre et ord lyde… Dette er veien, gå på den!’ [Jesaja 30:21].”³