Mormons bok forandrer liv
Disse konvertittene utviklet tro ved å lese Mormons bok.
Mormons bok er virkelig en gave som har til hensikt å bringe oss, Guds barn, til kunnskap om Jesu Kristi sanne evangelium. Enrique Serpa Bustamante, et medlem fra Lima i Peru, ser på Mormons bok som brev fra en kjærlig forelder: “Vår himmelske Fader skrev ‘brev’ gjennom profetene for å gi råd, trøst og veiledning til vårt eget beste og for å velsigne oss til enhver tid. Han er så vis i sin plan at han vet hvordan han skal gi oss disse kjærlighetsbrevene nøyaktig når vårt hjerte er beredt til å forstå hans velsignelser og hans evangelium.”
Her er noen vitnesbyrd fra konvertitter over hele verden om hva det var ved Mormons bok som gjorde særlig inntrykk på dem da de lærte om Kirken.
Et annet testamente om Jesus Kristus
Jeg så en Mormons bok hjemme hos min niese i Ibadan i Nigeria. Som en ivrig leser var jeg nysgjerrig på å forstå hvorfor boken sier at den er “et annet testamente om Jesus Kristus”, så jeg tok boken og leste den.
Undertittelen “et annet testamente om Jesus Kristus” åpnet mitt sinn for muligheten for en universell Frelser istedenfor bare israelittenes Frelser, noe som den gang var noe som bekymret meg sterkt. Hans besøk til nephittene og opprettelsen av hans lover og ordinanser blant disse menneskene fikk meg til å ønske å vite mer om hans tjenestegjerning.
Undertittelen fikk meg til å lære mer om Kirken. Jeg begynte å føle Ånden når jeg adlød formaningene som er skrevet i Mormons bok, som å be om å få vite sannheten selv (se Moroni 10:4). Nå vet jeg at Frelseren lever og elsker oss alle.
Ezekiel Akeh, Idaho i USA
1 Nephi 8 – Frukt “søtere enn alt jeg før hadde smakt”
I 1 Nephi 8:11-12 beskriver Lehi frukten fra livets tre, som “meget søt, søtere enn alt jeg før hadde smakt… [Den fylte] min sjel med overmåte stor glede.” Da jeg leste disse versene, følte jeg sterkt at denne frukten var svært spesiell, og jeg ønsket også å motta den.
Jeg følte virkelig med Lehi. Jeg tenkte på at hvis jeg var Lehi og denne frukten fantes, ville jeg føle det samme som ham og inderlig ønske at min familie også skulle spise den. Dette føltes spesielt sant for meg fordi mor og far ennå ikke er medlem av Kirken, så til og med når jeg leser disse versene nå, synes de å uttrykke det jeg føler i mitt hjerte.
Jeg visste at denne frukten var spesiell, også før jeg visste at den symboliserte Guds kjærlighet og hans evangelium. Senere, da jeg forsto betydningen av frukten, tenkte jeg på hvor presist den er beskrevet i Skriftene.
Skriftene er virkelig opptegnelser om sannheten fra profetene, og inneholder Guds ord.
Eun Jin Yeom, Gyeonggi i Sør-Korea
Jakobs bok 5:74 – et ønske om å tjene Gud
Da jeg lærte om Kirken, leste jeg Jakobs bok 5:74. Det gjorde varig inntrykk på meg første gang jeg leste det. Jeg var et svært aktivt medlem av min tidligere kirke, og hadde alltid hatt et ønske om å tjene Gud. Jeg håpet til og med å kunne studere filosofi og teologi en dag for å tjene ham. Jeg hadde allerede bestått min opptakseksamen for å studere filosofi.
Men jeg vil aldri glemme første gang jeg leste dette skriftstedet. Jeg husker at det var kvelden etter den første gangen jeg hadde vært til stede på et møte i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I en av pausene mellom klassene så jeg på oppslagstavlen åpenbaringen president Thomas S. Monson mottok om å senke misjonæralderen.
Da jeg leste Jakobs bok 5:74 den kvelden, visste jeg at jeg måtte tjene Gud. Og da jeg så på misjonærene – de to unge mennene som var jevngamle med meg – som viet livet sitt til ham, visste jeg at det var slik jeg også kunne gjøre det. Kvelden før dette møtet i kirken hadde jeg bestemt meg for å bli døpt. Kvelden etter møtet bestemte jeg meg for å reise på misjon. Jeg har nå kommet hjem etter hederlig å ha tjent det vakre folket i Filippinene Cebu øst misjon.
Josef Gutierrez, Batangas på Filippinene
Enos’ bok – tilgivelse for synder
Første gang jeg leste Mormons bok, visste jeg ikke hvor jeg skulle begynne. Jeg strevde med tilgivelse, ikke minst med å tilgi meg selv og å vite hvorvidt jeg var verdig til å bli tilgitt. En av søstermisjonærene fortalte meg at jeg ville finne svaret i Skriftene, og at hvis jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne, skulle jeg be om det, og jeg ville finne skriftstedene jeg trengte. Jeg bestemte meg for å bla gjennom og lese der jeg stoppet – Enos’ bok, vers 4-6. Jeg visste at Mormons bok var sann straks jeg hadde lest det.
Jennifer Andreski, California i USA
Mosiah 27 – anledningen til å forandre seg
Første gang jeg leste Mormons bok, likte jeg aller best beretningen i Mosiah om da Almas sønn fornektet Kirken og forsøkte å ødelegge den. Men det skjedde en stor forandring i ham – han følte Den hellige ånd, og han ble forvandlet til en troende. Jeg elsket virkelig dette, for anledningen til å forandre seg skulle gis til alle.
Maria Gracia Henrique Gonzalez, Maule i Chile
Mosiah 27:28-29 – lykke og forløsning
Som nytt medlem gjorde Mosiah 27:28-29 sterkt inntrykk på meg. Jeg var – og er fremdeles – så takknemlig for at Herren hadde barmhjertighet med meg og forløste meg fra et liv i synd. Jeg trodde jeg var lykkelig før jeg ble døpt, men ingenting kan sammenlignes med den lykke jeg følte da jeg hadde tatt imot det gjengitte evangelium. Jeg hadde aldri følt meg så trygg og så sikker på at en lys fremtid var i vente.
Etter å ha fulgt Almas oppfordring: “Kom og bli døpt til omvendelse, så dere også kan spise av frukten fra livets tre,” (Alma 5:62) opplevde jeg den samme betryggende og fredelige utfrielsen som Alma den yngre da han skrev: “Jeg var i den mørkeste avgrunn, men nå ser jeg Guds strålende lys. Min sjel var sønderrevet i evig pinsel, men jeg er revet ut, og min sjel pines ikke mer” (Mosiah 27:29). Dette skriftstedet hjalp meg å forstå at min nye start i livet og min nyoppdagede lykke bygget på erkjennelsen at Jesus Kristus er min Frelser og min Forløser. Nå er jeg uendelig takknemlig for at min Frelser betalte rettferdighetens pris og lar meg føle den samme forløsende kjærlighet hver gang jeg omvender meg.
Marie-Chantal Hogue, Ontario i Canada
Den lille blå boken
Jeg vokste opp i India, der jeg møtte misjonærene og gikk i kirken for første gang. Den søndagen var tilfeldigvis 1. påskedag. Fordi jeg måtte jobbe, kom jeg for sent til kirken og deltok på en Søndagsskole-klasse for ungdom der en av misjonærene underviste leksjonen. Han siterte noen skriftsteder fra en blå bok som jeg aldri hadde sett før, men som hørtes ut som Bibelen. Mens han underviste, fikk jeg en sterk følelse i mitt hjerte, og visste at jeg også burde ha denne boken.
Jeg gikk rett til ham etter klassen og sa: “Jeg trenger den boken.” Siden dette var hans egen bok, kunne han ikke gi den til meg, men han lot meg se og kjenne på den. Jeg kunne se de gylne ordene som var preget på forsiden: “Mormons bok.” Jeg fikk igjen følelsen av at jeg trengte boken selv. Misjonæren fikk adressen min og lovet å ta med en til meg. Ganske riktig kom misjonærene hjem til meg ikke lenge etterpå og ga meg min egen Mormons bok. Så begynte de å undervise meg i diskusjonene.
Det året bragte påsken en fantastisk velsignelse inn i mitt liv: Mormons bok. Den lille blå boken har gitt livet mitt et friskt pust, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk privilegiet å lære av den.
Venu Bhaskar Nakka, California, USA