Da det var vanskelig å tjene
Artikkelforfatteren bor i Santiago på Filippinene.
Hvordan kunne jeg ta meg av noen med en så vanskelig innstilling?
Illustrasjoner: Chris Thornock
Noe av det vanskeligste jeg noensinne har overvunnet, var min likegyldige innstilling. Hvis jeg ikke var lidenskapelig opptatt av det jeg gjorde, var jeg kald og utålmodig med andre.
Alt dette endret seg i en skoleferie da jeg ble bedt om å ta meg av min 76 år gamle bestefar. “Dadi,” som vi kalte ham, hadde blitt rammet av et slag som gjorde ham delvis lam. Da familien min ba meg om å ta meg av ham i to måneder, kunne jeg ikke engang forestille meg hvordan!
Jeg måtte stå tidlig opp for å lage frokost til ham, bade ham og gi ham medisin. Jeg hjalp ham å gå omkring så han fikk sin daglige mosjon. Siden han hadde vanskelig for å bevege seg, var jeg ved hans side til enhver tid, også mens han badet og gikk på toalettet. For en 18 år gammel jente var dette det aller vanskeligste.
I tillegg til alt dette var han vanskelig å være sammen med. Han er ikke medlem av Kirken og har andre prinsipper enn meg. Han var full av anger – ropte alltid, smilte aldri og sa stadig: “Jeg dør!” På grunn av denne holdningen var det vanskelig for oss å få et sterkt bånd.
I begynnelsen gjorde jeg alt jeg kunne for å unngå oppgavene mine, men det fungerte ikke. Så jeg bestemte meg å forandre innstilling og gjøre mitt beste.
Etter en uke med denne nye innstillingen ble det en glede å hjelpe Dadi. Tålmodigheten min vokste, og jeg lærte å forstå lidelsen hans. Når jeg hjalp ham, sluttet jeg å se på det å være sammen med ham som en byrde. Det ble snarere en mulighet til å skape gode stunder sammen med ham.
Dadi forandret seg også. Denne morske, gamle mannen ble en smilende, mild bestefar. Han begynte til og med å like å lytte til Spesielt for ungdom-sanger!
En kveld hørte jeg ham lage litt lyd, så jeg kikket inn på rommet hans for å finne ut hva han gjorde. Han ba for første gang. Denne forandringen inspirerer meg hver eneste dag.
Nå er jeg tilbake på universitetet, men jeg drar fortsatt på besøk til Dadi sammen med familien min to ganger i måneden. Vi spiser sammen med ham og synger for ham. Helsetilstanden hans har forverret seg, så nå er bønner på hans vegne den mest effektive hjelpen jeg kan gi ham.
Jeg er takknemlig for anledningen til å passe på Dadi, fordi det hjalp meg å forstå hva jeg er i stand til å gi. Kjærlighet er noe svært kraftfullt – den mildnet både mitt og Dadis hjerte. Jeg har lært betydningen av offer og medfølelse. Nestekjærlighet opplyser virkelig ethvert hjerte!