Prinsipper for omsorgstjeneste
Rekk ut en barmhjertig hånd
Når du følger Frelserens eksempel på barmhjertighet, vil du oppdage at du kan utgjøre en forskjell i andres liv.
Barmhjertighet betyr å være bevisst på andres nød samt å ha et ønske om å lette eller lindre den. En pakt om å følge Frelseren er en barmhjertighetspakt om å “bære hverandres byrder” (Mosiah 18:8). Et oppdrag om å våke over andre er en mulighet til å tjene slik Herren ville, med barmhjertighet, slik at man utgjør en forskjell. (se Judas’ brev 1:20-23). Herren befalte, “Vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre” (Sakarias 7:9).
Frelserens barmhjertighet
Barmhjertighet var en motiverende kraft i Frelserens tjenestegjerning (se sidefeltet: “En barmhjertig Frelser”). Hans barmhjertighet for sin neste gjorde at han strakk seg ut til dem som var rundt ham ved utallige anledninger. Siden han forsto folks behov og ønsker, kunne han velsigne dem og undervise dem på de måter som betydde mest for dem. Frelserens ønske om å løfte oss over våre bekymringer førte til den ultimate barmhjertighetsgjerning, hans forsoning for menneskehetens synder og lidelser.
Hans evne til å dekke folkets behov er noe vi kan streve etter når vi yter tjeneste. Når vi lever rettskaffent og lytter til Åndens tilskyndelser, vil vi bli inspirert til å rekke ut en hånd på meningsfylte måter.
Vår barmhjertighetspakt
Vår himmelske Fader ønsker at hans barn skal vise omsorg (se 1 Korinterbrev 12:25-27). For å bli sanne disipler, må vi utvikle og vise omsorg for andre, spesielt de trengende (L&p 52:40).
Ved å påta oss Jesu Kristi navn gjennom dåpspakten, vitner vi om at vi er villige til å utøve barmhjertighet. President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, lærte oss at Den hellige ånd hjelper oss å gjøre det: “Dere er paktsmedlemmer av Jesu Kristi Kirke…
Det er derfor dere føler et ønske om å hjelpe noen som strever med å komme videre under en byrde av sorg og vanskeligheter. Dere lovet at dere ville hjelpe Herren å gjøre deres byrder lette og gi dem trøst. Dere fikk evnen til å bidra til å lette disse byrdene da dere mottok Den hellige ånds gave.”1
For eksempel, en søster i Russland var i en vanskelig familiesituasjon som forhindret henne fra å gå i Kirken i mer enn ett år. En annen søster i grenen rakk ut en barmhjertig hånd hver søndag ved å ringe henne og fortelle om talene, leksjonene, misjonskall, barn som var blitt født og andre nyheter i grenen. Da søsterens familiesituasjon ble løst, følte hun at hun fortsatt var en del av grenen på grunn av venninnens ukentlige telefonsamtaler.