Føler du at du har mistet kontakten? Prøv å roe ned
“Jeg elsker å vente,” er det ingen som har sagt. Men kanskje vi burde det.
Illustrasjon: Pascal Campion
Hvis du rangerer det å stå i lange køer på nivå med edderkopper og slanger på listen over personlige mareritt, er du ikke alene.
Enten vi står i kø, sitter i trafikken eller venter på bussen, hater vi å vente.
Heldigvis for oss er venting virkelig i ferd med å bli noe som hører marerittene til: En fryktet mulighet, men ikke en daglig realitet. Vi lever i en tid med null ventetid. Teknologien øker hastigheten på alt så mye at vi har dårligere konsentrasjonsevne enn gullfisk (ja, faktisk).1 Når behovet for å vente oppstår, prøver vi å fylle tiden – vanligvis ved å vende oss til en mobil enhet.
Det er ikke noe galt med teknologi eller effektivitet i seg selv, men et høyt tempo og konstante distraksjoner kan holde oss borte fra noe viktigere.
Mer enn et fengende skriftsted
For ikke lenge siden følte jeg meg åndelig i villrede. Jeg kunne ikke forstå det. Jeg gikk i kirken, ramset opp bønner og kastet et blikk på Skriftene i ny og ne. Noen ganger følte jeg Åndens tilskyndelser, men stort sett følte jeg meg ganske frakoblet.
Da jeg fortalte min himmelske Fader dette i en engstelig bønn, kom disse ordene til mitt sinn: “Hold opp, og kjenn at jeg er Gud” (Salmene 46:11).
Det var som om ordene hold opp var markert, understreket og sto i fet skrift.
Jeg hadde kanskje gjort alle de riktige tingene, men jeg gjorde dem i høyt tempo og med et overfladisk fokus. Jeg hadde tilegnet meg en distrahert tilnærming til å etterleve evangeliet.
Ingen religiøs praksis kunne gi meg dyp åndelig forbindelse hvis min deltagelse var overfladisk og distrahert. Det var mye mer enn et fengende skriftsted. For å lære å kjenne Gud og få kontakt med den guddommelige, gjennomtrengende kunnskapen jeg higet etter, måtte jeg roe ned og være stille.
Det var ikke lett å følge denne tilskyndelsen. Men det gjorde hele utslaget.
Ta det rolig, nå…
Nephi lærer oss at den som “søker flittig, skal finne, og Guds mysterier skal foldes ut for dem ved Den Hellige Ånds kraft” (1 Nephi 10:19; uthevelse tilføyd).
La oss se nærmere på det: Å lære Guds mysterier krever at vi flittig søker. Det er konsekvent og bevisst praksis, ikke et enkelt Google-søk. Mysteriene dukker ikke bare opp, de utfolder seg gradvis. Denne prosessen tar tid. Og denne tiden er avgjørende! Tiden vi bruker på å grunne og søke, gir oss tid til å få kontakt med Ånden, og det er ved Åndens kraft at svarene kommer.
President David O. McKay (1873-1970) erklærte at meditasjon – “dyp, vedvarende overveielse av et religiøst emne”, er “en av de… hellige dører vi går gjennom for å komme inn i Herrens nærhet.”2 Ved å roe ned kan vi åpne en dør til åpenbaring. Vi kan heve oss over verdens gjennomgripende idealer og få kontakt med det guddommelige. Vi trenger denne døren. Vi trenger å roe ned.
Det krever innsats
For meg innebar det å roe ned å knele og snakke høyt mens jeg ba. Den ærbødige stillingen og mine egne hørbare ord hjalp meg å fokusere bedre. Å roe ned innebar å studere fysiske skrifter og ta fysiske notater. Det krever mer innsats og tid, og denne økte innsatsen og tiden er en god måte å “våkne opp og anstrenge [våre] evner”, slik at Ånden og ønsket om sannhet kan “virke i [oss]”, og vitnesbyrdets frø kan “slå rot og vokse opp og bære frukt” (Alma 32:27, 37).
Vi kan finne nesten en hvilken som helst opplysning med noen tastetrykk, men åndelig forståelse og omvendelse krever tid og flittig innsats. Hvordan du roer ned og vier innsats til evangeliet er ikke viktig, bare at du gjør det! Når vi blir matet med informasjon, eliminerer vi mye av vår personlige deltagelse i vår egen læring. Vi utelukker muligheter til å få kontakt med Ånden.
Vi kan absolutt benytte oss av teknologi og fremskritt som gjør daglige oppgaver lettere, samt gjør det mulig for oss å bruke tiden vår mer effektivt. Men vi har ikke råd til å tilegne oss det distraherte levesettet og den overfladiske tankegangen som så ofte følger med. Istedenfor å grue oss for å måtte vente, kan vi anvende det som en mulighet til å roe ned, meditere og fordype vår kommunikasjon med Ånden.