Litt bedre enn i går
Artikkelforfatteren bor i Salta, Argentina.
Vi må fortsette å etterleve evangeliet. Slik kan Sergio bli vår igjen.
Illustrasjoner: Suzanne Simmons
Da misjonspresidenten ringte, hadde Sergio vært på misjon i nesten et år. Han var vår eneste sønn, og han var det første av våre barn som reiste på heltidsmisjon. Min hustru Liliana og jeg var stolte av ham og det eksempelet han viste sine to søstre.
Sergio hadde en væremåte som vi visste ville gjøre ham til en god misjonær. Han var en naturlig leder, han var lykkelig og oppriktig, og han kunne motivere andre.
Det spilte ingen rolle for ham om noen var medlem av Kirken eller ikke – han ble venner med alle. Og hvis andre gjorde narr av ham fordi han var en siste-dagers-hellig, tok han det med godt humør og ble sjelden fornærmet.
Vi ble glade da Sergio mottok sitt misjonskall til Peru Chiclayo misjon. Han begynte sin tjeneste 20. november 2013. Han elsket sin misjon. I begynnelsen var det lett å skrive til ham. Men etter hvert som månedene gikk, trengte jeg mer tid til å tenke over brevene hans og reagere på hans åndelige vekst.
Vi var ikke bekymret for Sergio. Vi trodde at misjonsmarken var det tryggeste stedet han kunne være. Misjonspresidenten ringte oss 7. oktober 2014.
Vi følte oss aldri alene
Misjonspresidenten fortalte oss at Sergio og ledsageren hans hadde undervist undersøkere om tempelet og evige familier. Etterpå, mens Sergio holdt avslutningsbønn, stoppet han opp, mistet plutselig bevisstheten og falt om på gulvet. Han fikk en velsignelse og ble kjørt til et helsesenter. Legene fant ut at han hadde hatt en hjerneaneurisme som hadde sprukket. De prøvde forgjeves å gjenopplive ham.
Nyheten fylte oss med dyp sorg. Til tross for vår sorg måtte Liliana og jeg reise til Peru for hente Sergio og hans personlige eiendeler. Det var vanskelig for oss å tenke klart, så vi var takknemlige for at noen fra Kirken var der for å hjelpe oss hele tiden fra vi dro hjemmefra til vi kom hjem. Vi fikk også hjelp av Den hellige ånd, som trøstet oss og hjalp oss å holde ut. Vi følte oss aldri alene.
Det er vanskelig å finne takknemlighet i en tragedie, men jeg er takknemlig for Herrens milde barmhjertighet i forbindelse med Sergios død. Da han døde, var jeg biskop, Liliana underviste i Seminar og vår datter Ximena var Unge kvinners president i menigheten. Vi var opptatt med å tjene og vise kjærlighet for andre, noe som forankret oss i evangeliet. Når Sergio først måtte forlate oss, vil jeg alltid være takknemlig for at vår himmelske Fader tok ham mens vi var sterke i troen.
Jeg er også takknemlig for at Sergio forlot dette liv mens han tjente Herren, og mens han var “i [sine] medmenneskers tjeneste” (Mosiah 2:17). Herren har erklært: “De som dør i meg, [skal ikke] smake døden, for den skal være søt for dem” (L&p 42:46).
Den hellige ånd ga meg et lite glimt av hva vår himmelske Fader må ha utholdt da hans enbårne Sønn døde for oss. Jeg innså at jeg ikke hadde noen rett til å være sint på Gud. Min himmelske Fader visste hva jeg gjennomgikk. En fred kom over meg som gjorde meg i stand til å godta hans vilje og tidspunktet for Sergios død. Liliana opplevde og følte det samme.Trøstende ord
Familien vår hadde blitt beseglet i tempelet i 2005, da Sergio og Ximena var små. Ruth ble født i pakten kort tid senere. Før han reiste på misjon, døpte Sergio henne.
Tre dager etter hans død hadde Ruth en drøm om Sergio. Det var natten før hennes niende fødselsdag. Ruth drømte at de to gikk hånd i hånd sammen hele dagen, og at han sa trøstende ord til henne.
Ruth og Ximena sto Sergio svært nær, og de savner ham dypt. Ruth finner fortsatt trøst i minnet om sin drøm.
En dag mens vi gikk gjennom Sergios eiendeler, fant Liliana og jeg avtaleboken fra misjonen hans. Vi la merke til at Sergio på hver side av hver dag hadde skrevet ordene “Vær litt bedre enn i går.”
Jeg har aldri glemt disse ordene. De minner meg om at vi må fortsette å etterleve evangeliet. Det er slik vi kan være sammen som familie etter dette liv. Slik kan Sergio bli vår igjen.
Når vi går gjennom vanskelige tider, kan Frelseren hjelpe oss. Jeg vet at det er sant, akkurat slik jeg vet at hans løfter er sikre. Så vi holder fast i evangeliet, og vi følger Sergios eksempel. Vi prøver å være litt bedre hver dag.