Katie og Quincy
Artikkelforfatterne bor i Utah, USA.
Quincy pleide å hjelpe Katie. Men i kveld ønsket Katie å hjelpe Quincy!
“En venn elsker alltid” (Salomos ordspråk 17:17).
Katie elsket å synge. Hun elsket å danse. Men mest av alt elsket hun søndager! Det var da hun fikk treffe venninnen Quincy.
Katie hadde Downs syndrom. Noen ganger i kirken ble hun forvirret og visste ikke hva hun skulle gjøre. Men hun visste at Quincy ville være der for å hjelpe henne.
Quincy holdt Katie i hånden og gikk sammen med henne til Primær. Noen ganger følte Katie seg rastløs under samlingsstunden, og Quincy ga henne en klem. Det hjalp alltid Katie å roe seg ned. Etter samlingsstunden hjalp Quincy Katie å finne klassen sin. Katie var glad i Quincy.
En dag fikk Katie vite at noe trist hadde skjedd i Quincys familie. Quincys eldre bror Cory hadde dødd! Katie visste at venninnen hennes måtte være så lei seg. Hun visste at Quincy var svært glad storebroren sin.
Mamma fortalte Katie at i kveld skulle folk møtes i kirkebygningen for å vise Quincys familie at de var elsket. I morgen ville Corys begravelse finne sted.
“Har du lyst til å bli med pappa og meg i kirken i kveld?” spurte mamma Katie.
Katie nikket. Hun ville fortelle Quincy at hun var glad i henne!
Mamma hjalp Katie å ta på seg fine klær. Så kjørte de til kirken.
Da de kom dit, så Katie mange folk. Hun kjente noen av dem fra kirken. Hun så biskopen sin. Hun så Primær-læreren sin. Men hun kunne ikke se venninnen sin.
“Mamma, hvor er Quincy?” spurte Katie.
Mamma visste det ikke.
“La oss spørre noen.” sa mamma.
Vanligvis likte ikke Katie å snakke når det var mange mennesker rundt henne. Men i kveld måtte hun finne Quincy. Katie følte seg modig. Hun marsjerte bort til biskopen.
“Quincy er lei seg. Jeg må finne Quincy!” sa hun.
Biskopen smilte og tok Katies hånd. “La oss gå og finne Quincy, da.”
Sammen gikk biskopen, mamma og Katie rundt i kirkebygningen. Til slutt fant de henne! Quincy satt i et hjørne. Hun så veldig, veldig lei seg ut.
Katie gikk bort til venninnen og slo armene rundt henne. Hun tenkte på hvor mye Quincy savnet broren sin.
“Det går bra, Quincy. Jesus vil ta vare på Cory,” sa Katie. Hun strøk Quincy forsiktig over håret.
Quincy begynte å gråte. Katie klemte henne enda tettere.
“Det går bra,” sa Katie. “Jesus vil ta vare på Cory.”
Quincy gråt og gråt. Katie fortsatte bare å holde rundt venninnen sin. Etter en stund ble Quincy roligere. Hun snufset fortsatt, men gråt ikke like mye. Hun kikket opp på Katie.
“Takk, Katie,” sa hun. “Du har rett. Jesus vil ta vare på broren min.”
Katie var glad for at hun kunne hjelpe venninnen sin å føle seg bedre. Hun elsket Quincy!
Venner med funksjonshemninger
Noen funksjonshemninger gjør det vanskeligere for en kropp å fungere. Andre funksjonshemninger gjør det vanskeligere for en hjerne å fungere. Noen har en funksjonshemning som påvirker både hjernen og kroppen. Uansett er alle barn et viktig og elsket Guds barn!
Hvis du møter noen med en funksjonshemning:
Ikke …
-
Stirr, pek eller hvisk om dem.
-
Overse dem.
-
Gjør narr av dem.
-
Gi dem stygge kallenavn.
Men …
-
Si hei og vær snill.
-
Still spørsmål på en høflig måte.
-
Forsvar dem hvis andre er slemme.
-
Husk at de er Guds barn, akkurat slik du er!