Beslutninger og mirakler: Og nå ser jeg

Av Irina V. Kratzer

Om søster Kratzer

Ramme og fotografi fra Getty Images

Irina Valentinovna Kratzer (f. 1965) bodde i Barnaul, Sibir, der hun gikk på medisinstudiet og ble kardiolog. Medisin var ingen lukrativ bransje. Det kunne gå flere måneder uten at sykehuset utbetalte lønn. Etter å ha skilt seg fra sin voldelige ektemann i 1996, følte Irina seg utmattet og fortvilet da hun jobbet ekstra nattskift for å forsørge sin mor og datter på lave lønninger.

Irina vokste opp i et ateistisk miljø, og trodde ikke på Gud. Likevel tok hun en kveld sjansen på å stille et spørsmål: “Ja vel, Gud, hvis du er der, vil jeg gjerne vite det, for du bryr deg sannsynligvis ikke om meg. Hvem er jeg for deg, en liten ting her som prøver å overleve?”

Noen uker senere, i august 1996, møtte Irina en mann som ville presentere Kirken for henne og hjelpe henne å reise til USA for å studere engelsk. Åtte måneder etter at hun kom til Utah, i april 1998, giftet Irina seg med Tay Kratzer.

Søster Kratzer var lærer i Hjelpeforeningen i en menighet i Orem, Utah da hun ble bedt om å tale ved Brigham Young Universitys kvinnekonferanse. Tegnsetting og bruk av store bokstaver standardisert.

Det var en tid i mitt liv da jeg ble rørt av kjærlighet og Kristi lys. Mitt liv har siden forandret seg for alltid.

Jeg vet hvordan det er å leve uten evangeliet. I 30 år levde jeg på den måten. Jeg ble født i Russland av gode foreldre … Da jeg ble voksen, giftet jeg meg og fødte en nydelig liten jente. Snart fullførte jeg universitetsstudiene og fikk en jobb jeg virkelig likte. Og likevel … var jeg langt unna å være lykkelig

… Ekteskapet mitt … gikk gradvis i oppløsning … Jeg var knapt i stand til å skaffe enkel mat til min datter og meg. Jeg syndet. Jeg tok det ene gale valget etter det andre. Sult, depresjon og dårlige beslutninger gjorde livet mitt begredelig. Jeg [la skylden på] uflaks, uten å forstå at jeg på mange måter opplevde de naturlige konsekvensene av mine synder. Men hvordan kunne jeg vite det? Synd fantes ikke ifølge det jeg hadde blitt undervist …

Religion i Sovjetunionen var forbudt etter kommunistrevolusjonen i 1917. Jeg ble undervist helt siden barnehagen at det ikke finnes noe slikt som en Gud, og at bare kommunistpartiet og bestefar Lenin kunne gjøre det russiske folket lykkelig. Religiøse personer ble alvorlig forfulgt i vårt samfunn. Troende mistet jobben, fikk ikke lov til å gå på skole og ble stemplet som “gale”. Det var obligatorisk for alle med undervisning i ateisme ved universitetet, hvor vi beviste at Gud ikke finnes … Jeg tenkte ganske enkelt ikke på Gud. Likevel hadde jeg vondt i hjertet på grunn av mine dårlige valg. Senere lærte jeg at smerten jeg følte, var Kristi lys som ga meg en samvittighet som hjalp meg å skjelne mellom rett og galt …

Livet fortonet seg som en mørk tunnel med bare graven på slutten. Jeg følte at jeg sakte var i ferd med å dø. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle be, så jeg drømte … Jeg drømte at én dag ville jeg flykte fra alt som var begredelig i livet og begynne på nytt – glad og strålende. Jeg ville så gjerne at min datter skulle få et bedre liv enn jeg hadde …

[Så] kom Mormons bok inn i mitt liv. Jeg leste ett kapittel hver morgen før jeg gikk på jobb. Ved å lese denne boken lærte jeg at Gud lever, at Jesus er hans Sønn, [som] kom til jorden for å hjelpe syndere som meg. Jo mer jeg leste denne boken, desto bedre så jeg gapet mellom Kristi læresetninger og måten jeg levde på. Jeg lærte at det var derfor livet mitt var så begredelig …

Jeg var klar for en dramatisk forandring. Jeg vil alltid huske … da jeg gråt hele natten fordi jeg innså at livet mitt ikke var godt, at mine dårlige avgjørelser hadde skadet dem jeg elsket aller mest. Det var den mest smertefulle opplevelsen i mitt liv. Jeg gråt og ba hele natten … Da natten nærmet seg slutten, var jeg utmattet og hadde ingen tårer igjen. Ved første morgengry fikk jeg fred og lindring. Jeg hørte ordene: “Her er hånden min. Jeg vil lede deg og gå med deg. Men du må love meg at du vil forandre deg.” Og det lovet jeg. Jeg ønsket denne veiledningen og hjelpen mer enn noe annet …

Denne smertefulle og gledelige natten i Russland visste jeg ikke hvor store Kristi løfter er. Jeg visste ikke da at jeg om kun kort tid skulle reise til Amerika, hvor jeg skulle få lære mer om evangeliet og snart bli døpt … Jeg visste ikke at min datter skulle komme til Amerika for å få del i vår lykke …

Han ga meg så mange mirakler at jeg ikke fikk den minste anledning til å tvile på hans guddommelige hånd i mitt liv …

Gå med Kristus! Hold fast i hånden hans! Nyt hans ord. Ta til deg hans lys med hver eneste pore og av hele din sjel. Når du opplever vanskeligheter, vil du ikke bli stående i en mørk tunnel, men i hans kjærlighets lys og med et stadig sterkere lys foran deg.