Refleksjoner og speilbilder
En eneste rød lyspære
Artikkelforfatteren bor i Oregon, USA.
En enkel juletrepynt minnet meg om hva julen egentlig dreier seg om.
Bilde fra Getty Images
Julen var ikke julen. Selv om jeg prøvde å være munter med julesanger som spilte i bakgrunnen, var det med tungt hjerte jeg fant frem oppbevaringskassene. Kakeboksen som var formet som en snømann, minnet meg bare om at det ikke var noen å bake sammen med. Julenissefiguren syntes å si at det var liten grunn til å henge opp julestrømper, og det peppermyntestripede innpakningspapiret minnet meg om at jeg ikke ville få høre stemmene til oppspilte barn neste morgen.
Dette året hadde vårt yngste barn dratt for å studere, og huset vårt føltes ensomt og stille. Jeg valgte bare pynt som ikke hadde noe med julenissen å gjøre, og la alt annet tilbake i kassene.
Siden mannen min var bortreist, pyntet jeg treet alene. Min svigerdatter la ut bilder på nettet av mine barnebarn som hang julepynt på treet deres, og jeg lengtet inderlig etter tidligere tider. Jeg lurte på hvordan tiden kunne ha gått så fort. Hvordan hadde barna vokst så fort? Mens tankene mine vandret på denne måten, så jeg ned på lyspæren i hånden min. Det var en enkelt rød lyspære.
Jeg undersøkte fargen, en dyp rødfarge. Skarlagen. Jeg kikket rundt på de enkle dekorasjonene som var igjen: noen få julekrybber, en krybbe laget av ispinner og en pyntegjenstand med ordet NOEL i gullbokstaver. Jeg hadde tårer i øynene. Pæren var rød – rød som Frelserens sonende blod.
Jeg tenkte på hvordan jeg alltid hadde satt likhetstegn mellom dekorasjoner, småkaker i mange former og barnas fryd første juledags morgen, og det som gjorde meg lykkelig i julen. Så tenkte jeg på mine barn og deres evige familier. Jeg tenkte på gleden jeg hadde i min familie, og gleden de hadde i sine egne. Jeg grunnet på hvordan barnet som lå i krybben, gjorde det mulig. En deilig varme utviklet seg i mitt hjerte da jeg tenkte på gaven som Frelseren er – ikke bare til meg, men til hele menneskeheten.
“Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket” (Lukas 2:10; uthevelse tilføyd).
Mens jeg fortsatte å pynte treet, mediterte jeg over Jesu Kristi enkle fødsel og liv. Han kom for å reparere det ødelagte, bygge opp de undertrykte, trøste de ensomme, gi fred i ufullkommenhet og vise medfølelse i lidelse. Han ble født og døde for at vi igjen kan få leve sammen med ham i vår Faders rike. Han kom for at menneskene kunne få oppleve sann lykke. Mitt hjerte svulmet, og jeg fant glede i Kristus fordi Kristus er julen.