Frelseren gir oss fred

Av eldste L. Whitney Clayton

i De syttis presidentskap

Fra talen “Frykt ikke”, som ble holdt under Det første presidentskaps juleandakt i Konferansesenteret 6. desember 2015.

Selv i en verden der fred synes å være langt borte, kan vi ha Frelserens fred i vårt hjerte uavhengig av våre omstendigheter.

Finnes det noe bedre enn vakker julemusikk og julesanger, juleselskaper med familie og venner, smilende ansikter og barns overstrømmende glede? Julen har en guddommelig evne til å bringe oss sammen som familier, venner og lokalsamfunn. Vi gleder oss til å utveksle gaver og til å nyte et herlig festmåltid.

I Et julekvad, skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens, gir Ebenezer Knugs nevø et bilde av magien som preger denne hellige tiden på året. Han reflekterer: “Jeg har alltid tenkt på julen, når den har kommet … som en god tid, en vennlig, tilgivende, nestekjærlig og hyggelig tid, den eneste tiden jeg vet om i løpet av det lange kalenderåret da menn og kvinner synes å være enige om å åpne sitt … hjerte fritt og tenke på [andre] … Og derfor … selv om den aldri har gitt meg et gram gull eller sølv, tror jeg at den har gjort meg godt og vil gjøre meg godt, og jeg sier: Gud velsigne den!”¹

Som far, og nå som bestefar, har jeg blitt minnet om julens magi når jeg har sett mine barn, og nå deres barn, feire Frelserens fødsel og nyte hverandres selskap når familien kommer sammen. I likhet med meg har dere sikkert sett barns glede og uskyld når de gleder seg til og nyter denne spesielle høytiden. Å se deres glede minner hver enkelt av oss om lykkelige julehøytider som har vært. Igjen var det Dickens som sa: “Noen ganger er det fint å være barn, og aldri bedre enn i julen, da dens mektige grunnlegger selv var barn.”²

Jeg vokste opp i nærheten av Los Angeles, California, USA, der vårt hjem var omgitt av appelsinlunder. En kveld hver jul inviterte mor og far familie, venner og naboer hjem til oss for å synge julesanger og nyte forfriskninger. Det var en storartet tradisjon for oss alle, og syngingen syntes å fortsette i timevis. Vi barn sang så lenge vi følte vi måtte, og så snek vi oss ut til appelsinlundene for å leke.

Min hustru Kathy og jeg oppdro også barna våre i Syd-California, relativt nær kysten. Julen der kjennetegnes av palmetrær som svaier i vinden. Hvert år gledet våre barn seg til å gå ned til havnen for å se den årlige julebåtparaden. Hundrevis av vakre lystbåter, blinkende med lys i alle farger, sirklet rundt i havnen mens vi fulgte med i undring.

Nå som vi bor i Salt Lake City, Utah, USA, har Kathy og jeg gjort en tradisjon av å ta våre barn og barnebarn med til en lokal oppsetning av teaterstykket Et julekvad. Hvert år når vi ser Knug gjennomgå sin mirakuløse forvandling fra en hjerteløs eremitt til et lykkelig medmenneske full av juleglede, føler vi oss tilskyndet til å gi slipp på Knugen i oss. Vi føler oss tilskyndet til å bli litt flinkere til å følge Frelserens eksempel på nestekjærlighet til alle.

Jesu Kristi forløsende kraft

Julens evne til å forandre oss er forankret i Jesu Kristi forløsende kraft til å forandre vårt liv til det bedre. Den kjente og kjære beretningen om Guds Sønns fødsel i Betlehem for mer enn 2000 år siden finnes i Lukas:

“Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall …

Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem …

for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.

I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” (Lukas 2:3–14).

Frykt ikke

Engelen oppfattet hyrdenes frykt da han viste seg for dem, og sa: “Frykt ikke.” Guds forbløffende herlighet, som strålte fra det uventede himmelske sendebudet, hadde virkelig slått dem med frykt. Men nyheten engelen hadde kommet for å dele, var ikke noe å være redd for. Han hadde kommet for å bekjentgjøre et mirakel, for å bringe den beste nyheten noensinne, for å fortelle dem at menneskehetens forløsning bokstavelig talt hadde begynt. Ingen andre sendebud før eller siden har hatt et bedre budskap.

Faderens enbårne hadde begynt sitt liv på jorden: “I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.” Dette var virkelig et godt budskap om stor glede.

Vi opplever alle stunder i livet da den store gleden som engelen lovet, kan virke flyktig og langt borte. Vi er alle utsatt for livets skrøpeligheter og strabaser – sykdom, feiltrinn, problemer og skuffelser, og til slutt døden. Selv om mange er velsignet med å leve i fysisk sikkerhet, er det andre i vår tid som ikke er det. Mange har store vanskeligheter med å møte livets krav og takle den fysiske og følelsesmessige belastningen som disse kravene kan gi.

Men til tross for livets vanskeligheter, er Herrens budskap til hver enkelt av oss det samme i dag som det var til hyrdene som holdt nattevakt for 2000 år siden: “Frykt ikke.” Engelens formaning om ikke å frykte har kanskje større betydning for oss i dag enn den hadde for å dempe hyrdenes frykt den første julenatten. Kan han også ha ment at vi skulle forstå at på grunn av Frelseren vil frykten aldri seire? Kan han ha ment å understreke at den største frykt aldri er berettiget, at intet jordisk problem trenger å vedvare, og at ingen av oss er umulige å forløse?

Den beste gaven som gis i julen, vil alltid være den som vår Frelser selv ga oss: sin fullkomne fred. Han sa: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” (Johannes 14:27).

Selv i en verden der fred synes å være langt borte, kan vi ha Frelserens fred i vårt hjerte uavhengig av våre omstendigheter. Hvis vi tar imot Frelserens oppfordring om å følge ham, blir vedvarende frykt for alltid fordrevet. Vår fremtid er sikret. Dette er “en stor glede – en glede for alt folket”.

“Frykt ikke,” minnet profeten Jesaja oss om, “for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd” (Jesaja 41:10).

Håp i Frelseren

På grunn av Frelseren, som ble født i Betlehem for 2000 år siden, finnes det håp – og så mye mer. Det finnes forløsning, frigjøring, seier og triumf. “Det gale skal falle og rett vinne alle.”³

Ikke rart at et englekor plutselig viste seg som et himmelsk utropstegn bak engelens bekjentgjørelse om Frelserens fødsel, og sang: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Intet budskap kan noensinne bli mer betryggende. Intet budskap har noensinne vært fylt med større godvilje overfor menneskene.

Måtte denne tiden bære preg av fred og glede for oss alle, for “i dag er det født [oss] en frelser, som er Messias, Herren.”