Den første julereisen

Av Christina Crosland

Kirkens tidsskrifter

Vi forteller juleevangeliet hvert år, men hvor ofte ser vi for oss reisen Maria og Josef foretok? Deres tro og offer er viktige deler av historien.

1. Lukas 1:26–27, 30–31

Maria var fra Nasaret, en landsby med 400-500 innbyggere.¹ For verden var hun en enkel bondejente. Og likevel tok hun og Josef imot sitt kall til å oppdra Guds Sønn.

2. Lukas 2:4–5

Reisen til Betlehem må ha tatt minst fire til fem dager,² og Skriftene gir ingen antydning om at de hadde med seg et esel gjennom de steinete åsene. Selv om Maria “var med barn”, foretok hun reisen sammen med Josef, noe som oppfylte profetien om at Messias skulle bli født i Betlehem (se Mika 5:2).

3. Lukas 2:7–11

I Betlehem var Josef og Maria uten sin egen bolig eller barneseng å legge kongers Konge i. De må ha følt stor ydmykhet da de opplevde de klare tegnene på at dette barnet var Guds Sønn, midt under en fødsel i ellers enkle kår.

4. Matteus 2:13–14

Uten forvarsel måtte den lille familien forlate byen og landet sitt. Til og med før Jesusbarnet var to år gammel, ble livet hans truet (se Matteus 2:16). Men hengivenhet og kjærlighet til sin Frelser motiverte Maria og Josef til å foreta den lange reisen til Egypt.

5. Matteus 2:19–23

Etter en tid i et ukjent land foretok Josef og Maria sin lengste reise så langt. Men milene må ha virket kortere, for denne gangen var de på vei hjem. Da de kom dit, satte de sin lit til Gud og oppdro ham som skulle “kalles en nasareer” (Matteus 2:23).

I likhet med Maria og Josef foretar også vi vår egen reise sammen med Jesus Kristus. Selv om reisen kan være lang og vanskelig, fører hvert skritt i tro oss nærmere evig liv – en gave gitt av vår kjærlige Frelser, hvis egen reise gjorde frelse mulig.