Ærbødighet er kjærlighet
På fredag ba læreren min meg om å lese et dikt jeg har skrevet, foran alle elever, lærere og foreldre på skoleforsamlingen. Jeg gledet meg virkelig, så jeg sa: “Ja!” Men det gjorde meg også veldig nervøs.
Mens jeg satt på scenen og ventet på å lese diktet mitt, begynte hjertet mitt å slå veldig fort. Jeg følte meg veldig nervøs for å dele noe jeg hadde skrevet, med mange mennesker.
Så kom det en tanke til meg. Jeg tenkte på hvordan familien min og jeg leser Mormons bok sammen hver morgen før skolen. Tanken på å lese Skriftene sammen med familien min fikk meg til å tenke på vår himmelske Fader. Jeg tenkte på at han elsker meg. Jeg følte meg trøstet og ikke lenger alene. Hjertet mitt slo ikke like fort, og jeg følte meg ærbødig.
På side 12 i Barnas sangbok lyder teksten:
Ærbødighet er mer enn stillhet;
jeg må også tenke på Gud.
Stor kjærlighet har jeg til Herren, min skaper,
ærbødig jeg holder hans bud.
Min ærbødighet vises i gjerning og ord,
den vei jeg må følge, er klar.
Og er jeg ærbødig, så sikkert jeg vet
at Faderens nærhet jeg har.
Jeg er takknemlig for at jeg følte vår himmelske Faders kjærlighet da jeg var nervøs under forsamlingen. Og jeg er takknemlig fordi jeg vet at han elsker meg veldig høyt.
Jeg vet at i vanskelige situasjoner kan jeg velge å være ærbødig og tenke på Gud.