“Det gjorde dere mot meg”
Shannon Knight
California, USA
Illustrasjon: Allen Garns
Familien vår har en juletradisjon med å gi gaveposer med mat, hansker, luer og andre nødvendigheter til de trengende. I 2016 var julaften spesielt kald i den delen av California hvor vi bor. Vi presset oss sammen, men likevel skalv vi!
Da vi kjørte til en park i nærheten av hjemmet vårt hvor mange hjemløse oppholder seg, så vi en mann som lå sammenkrøpet under det beskjedne lyet av en bussholdeplass, dekket av et gammelt pledd. Min mann Dennis stanset bilen og tok vår sønn Jonathan med seg for å gi mannen en gavepose. Vår datter Abbey og jeg ventet i bilen og fulgte med.
Mannen løftet hodet idet Dennis ga ham posen. Et stort smil lyste opp mannens ansikt. De håndhilste og begynte å snakke sammen. Dette var uvanlig, for vanligvis er det ikke mye til ordveksling.
Etter noen minutter kom Dennis tilbake til bilen og åpnet bagasjerommet.
“Er alt i orden?” spurte jeg.
“Ja”, svarte han. “Jeg gir ham parkasen min. Han trenger den mer enn jeg.”
Jeg ble målløs. Dette var en veldig fin parkas som Dennis bare hadde brukt noen få ganger! Dennis gikk tilbake til mannen og hjalp ham å ta på seg den varme parkasen. Mannens ansikt strålte. Dennis og mannen fortsatte å snakke sammen.
Jeg følte trang til å møte denne mannen. Jeg åpnet bildøren, og Abbey ble med meg. Dennis smilte da vi nærmet oss, og han presenterte oss for mannen. Jeg rakte ut hånden og spurte hva han het.
Han tok meg i hånden, smilte varmt og svarte: “Jesús.”
Familien min fortsatte samtalen, men jeg hørte ikke noe særlig etter det. Jeg kunne ikke la være å tenke på betydningen av denne skjønne mannens navn: Jesús – vår Frelsers navn. I dette øyeblikket ble jeg påminnet om Frelserens undervisning: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg” (Matteus 25:40). Denne opplevelsen forandret meg for alltid.