Budskap fra våre områdeledere
Hvem tror du at du er?
I mange land verden over har dokumentarserien “Hvem tror du at du er?” fascinert og engasjert både seerne og de som selv deltar i serien. Mange kjendiser har blitt med i serien og latt seg berøre emosjonelt når historier om deres forfedre har blitt forsket på, funnet og presentert. Denne fascinasjonen og denne emosjonelle berøringen er interessant, spesielt sett i et evangelisk perspektiv. Uten hjelp fra dyktige slektsforskere ville disse kjendisene ikke fått en slik sterk opplevelse.
Hvem tror du at du er? Hvem er dine forfedre? Selv er jeg barn av konvertitter til kirken og evangeliet. Min far og mor ble medlemmer av kirken i oktober 1971. I februar 1972 døpte min far meg, jeg var da fylt 8 år. Min far, en svært trofast konvertitt til kirken, startet tidlig med slektsforskning og har i dag gjort slektsarbeid for mange tusen forfedre. Min far fortsetter å jobbe med sin slekt selv om han er blitt 83 år og jeg har så smått startet med å finne nye navn fra min mors slekt. Min mor døde i 1998 og selv om mye arbeid allerede var gjort gjenstår det mye. Jeg har som mål å kunne se mitt navn like ofte som min fars eller min hustrus navn på tempelordinanskortet når jeg går i tempelet. Men skal jeg lykkes med det må jeg ha hjelp, på samme måte som vi så i dokumentarserien “Hvem tror du at du er?” Min svært ivrige slektsforsker-hustru hjelper meg med å finne navn, uten hennes hjelp ville det gått svært sakte. Hvis du er som meg og mange andre med oss så finn noen som kan hjelpe deg med dette arbeidet. Da får du gjort mer, du ser at forfedre blir funnet og tempelarbeidet i din egen familie blir gjort. Det føles svært godt å gjøre tempelarbeid. Det føles ekstra spesielt når jeg går for en person jeg selv har jobbet for å finne eller lest om, fra min egen slekt.
President Nelson holdt en fantastisk tale under april konferansen 2018 med tittelen, Åpenbaring for kirken, åpenbaring for vårt liv. I talen sier han noe meget interessant som har betydd mye for meg siden den gang. “Ingenting åpner himlene slik som kombinasjonen av større renhet, nøyaktig lydighet, oppriktig søking, daglig å nyte Kristi ord i Mormons bok, og regelmessig å sette av tid til tempelarbeid og slektshistorie.” [Uthevelse tilføyd.] La oss følge profeten. La oss ta våre forfedre til templet.
I de siste tiårene har det vært en sterk vekst i bygging av nye templer. Med stadig større tilgang til templer er det avgjørende at du og jeg reiser dit ofte. En trofast kvinne i kirken kom til meg en gang da jeg var stavspresident og sa at det var lenge siden hun hadde vært i tempelet. Hun hadde blandede følelser for tempelet. Jeg fortalte henne at det ikke var noe problem, jeg kjente selv andre som hadde hatt denne følelsen. Jeg spurte om hun kunne bli med på en av ukesturene fra Norge til tempelet i Stockholm i Sverige, men bare gå én sesjon. “Bare én sesjon per dag,” spurte hun svært overrasket. “Nei,” sa jeg, “Bare én sesjon i løpet av hele uken! Finn den dagen du føler deg mest tiltrukket av tempelet og gå én sesjon den dagen. De andre dagene går du turer rundt tempelet og gjør ting som får deg til å føle deg nær Kristus.” Det gjorde hun og det var starten på en endring for henne og hennes relasjon til tempelet.
Hvem kan hjelpe deg å finne dine forfedre? Hva kan du gjøre for å komme regelmessig til tempelet?
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapes, men ha evig liv.” (Johannes 3:16.)