Sagt av Siste Dagers Hellige
Templer
Fra en tale avholdt på Stavskonferansen i Oslo Stav, april 2019.
Eldste Ronald A. Rasband sa på oktoberkonferansen i 2018: “Stå på hellige steder og vær ikke bekymret.” Han nevnte følgende hellige steder: vårt rettferdige hjem, våre innviede møtehus og de hellige templene.
Vi husker fra Det nye testamente hvordan Jesus med familien reiste til tempelet i Jerusalem hvert år ved den jødiske påskehøytiden. Det var en lang reise fra Nasaret. Da han var 12 år hadde han en skjellsettende opplevelse i tempelet som vi kan lese om i Lukas evangelium.
Vi husker fra Det gamle testamente hvordan Salomo bygde et tempel etter mønster av det tabernakel Herren ga Moses befaling om mens israelittene var på vandring i 40 år. Det symboliserte Guds nærvær blant sitt folk. Det var utformet for å lære folket om hva som krevdes for å komme inn i Guds nærhet og var plassert midt i teltleiren og minnet dem om hva som skulle være i sentrum for deres liv.
Tabernakelet og senere tempelet besto av tre inndelinger: Forgården, Det hellige og Det aller helligste. I Forgården sto brennofferalteret der dyr ble ofret som et bilde på Jesu fremtidige offer og forsoning. Det er tro på Jesus Kristus eller Messias som vår Frelser og Forløser som er første trinn på veien tilbake til Gud. Døperen Johannes kalte Jesus Guds Lam.
Mellom brennofferalteret og inngangen til Det hellige sto vaskekaret, også kalt havet eller bassenget. Da tempelet ble bygget ble karet plassert på ryggen til 12 støpte okser som symboliserte Israels tolv stammer. Dette minner oss om døpefonten og nødvendigheten av å bli døpt til syndenes forlatelse. Se for dere bildet av Moses som ordinerer Aron mellom brennofferalteret og vaskekaret og tenk på følgende som gikk forut:
I 2. Mosebok 40:12-15 sier Herren “Så skal du føre Aron og hans sønner fram til inngangen til sammenkomstens telt og vaske dem med vann. Og du skal kle Aron i de hellige klærne og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest. Hans sønner skal du også føre fram og kle dem i kappene. Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far.”
Fra inngangen til sammenkomstens telt kom du så inn i Det hellige rommet, og så til venstre en 7-armet lysestake – kalt menora – som brant med ren olivenolje – en påminnelse om å vandre i lyset fra Den hellige ånd. Til høyre på et bord lå tolv usyrede brød, som prestene spiste på sabbatsdagen sammen med vin – til minne som ham som er livets brød og våre pakter med ham. Foran forhenget til Det aller helligste sto røkofferalteret – et symbol på de helliges bønner som stiger opp til Gud – og en påminnelse om viktigheten av bønn for å komme inn i Guds nærhet.
Bak forhenget – i Det aller helligste sto paktens ark, en kiste med hellige gjenstander, bl.a. stentavlene med Guds bud fra Sinai. Den symboliserte også Guds nærvær. I dagens templer finner vi også symboler på denne trinnvise vandringen inn i Guds nærvær.
På tempelet er skrevet ordene: Helliget Herren. For å komme inn i tempelet må vi presentere en tempelanbefaling ved inngangen. Den stadfester vår tro og omvendelse ved underskrifter fra lokale ledere. Vi bærer ikke frem dyreoffer som i gammel tid, men bes om å ofre et knust hjerte og en angergiven ånd.
Det er to slags tempelanbefalinger:
1). En tempelanbefaling for begrenset bruk. Du må minst fylle 12 år det kalenderåret du kommer til tempelet og blitt intervjuet av et medlem av biskopsrådet for verdighet og trofasthet. Du kan være et helt nytt medlem. Gutter og menn må ha Det aronske prestedømme. I tempelet kan du utføre stedfortredende dåp og bekreftelse. Du kan komme inn i dåpsrommet der dåpsbassenget hviler på 12 støpte okser som minner oss om at vi blir en del av Israels hus ved dåpen. Barn kan også komme inn i tempelet hvis de skal besegles til sine foreldre som er der for å bli viet for evigheten.
2). En tempelanbefaling uten begrensning. Du må være minst 18 år og hvis du er mann, må du ha Det melkisedekske prestedømme. Du må ha underskrift gjennom tempelintervju fra både biskopsråd og stavspresidentskap for trofasthet og verdighet. I tillegg til dåpsrom og bekreftelsesrom får du adgang til hele tempelet: avdelingen for innledende ordinanser, begavelsesrom som i Kirkens gamle templer omfattet en vandring gjennom evigheten symbolisert ved rom som illustrerte skapelsen, Edens have, så den jordiske eller telestiale tilværelse, så en terrestrial tilstand med større herlighet og til sist det celestiale rommet der utsmykningen forestiller Guds nærvær og herlighet. I små templer er det færre rom og en del av denne symbolske vandringen fremstilles ved bilder, film og lyd.
Begavelsen minner oss om nødvendige pakter og trofasthet i evangeliet for å komme inn i Guds nærhet. Første gang er for oss selv, deretter går vi stedfortredende for våre forfedre eller andre ‒ en for en ‒ og blir samtidig påminnet om våre egne pakter. Bønneringen foran forhenget til det celestiale rommet er også en påminnelse om styrken i forenet bønn.
Når vi til slutt passerer forhenget til det celestiale rommet, påminnes vi om at en gang i fremtiden vil Jesus Kristus selv ta imot oss i en personlig omfavnelse. Det finnes også vakre beseglingsrom der det inngås ekteskap for evigheten eller beseglinger for evigheten etter en borgerlig vielse. Eller beseglinger av barn til foreldre eller stedfortredende beseglinger for avdøde slektninger.
Barn som fødes etter en slik besegling er født i pakten som betyr at de har fødselsrett i en evig familie. En hvit tempelkledning minner oss daglig på en diskret måte om våre pakter i tempelet. Det er ingen feilfrie mennesker i tempelet, men vi kan alle være verdige nok og fullkomne i Kristus. I tempelet er det lys, fred, vennlighet og kjærlighet. President Nelson sa ved konferansen i oktober 2018: “Oppføring og vedlikehold av templer vil kanskje ikke forandre ditt liv, men din tid i tempelet vil så absolutt gjøre det. Til dem som lenge har vært borte fra tempelet, jeg oppfordrer dere til å forberede dere og komme tilbake så snart som mulig. Jeg innbyr dere deretter til å tilbe i tempelet og be for å dypt kunne føle Frelserens uendelige kjærlighet til dere, at hver og en av dere må få deres eget vitnesbyrd om at han leder dette hellige og evige verk.”
Jeg innbyr dere også til å komme til tempelet. Ta kontakt med din biskop eller grenspresident og gjør det som kreves. Reis gjerne med din menighet eller søsken og venner og nyt felleskapet med de hellige i en tempeluke eller bare noen dager. Jeg vitner om at dette kan berike ditt liv. Det har jeg selv erfart. Vårt første barn døde ved fødselen. For få måneder siden døde vår ettårige datterdatter helt uventet. Hvor smertefullt dette enn er har vi en forsikring om at gjennom den beseglingskraften som utøves i våre templer vil vi gjenforenes i oppstandelsen med disse barna.