Ole Petter Gjevik: En formidabel lærer er gått bort
Selv om Ole Petter Gjevik hadde mange roller er det først og fremst som lærer han satte sitt preg på menigheten i Trondheim. Han var 25 år gammel og nesten ferdig utdannet fra Universitetet i Trondheim da han ble medlem av Kirken i februar 1968. Rent bortsett fra at han var lærer av yrke (ved Hommelvik ungdomsskole i tretten år, og ved videregående skoler resten av yrkeslivet) har han hatt læreryrket i blodet så lenge vi har kjent ham. Bare to måneder etter at han ble medlem ble han president i Søndagsskolen, og senere gikk det slag i slag. Han fikk anledning til å introdusere junior-søndagsskolen i 1968, og fortsatte som president og eller lærer i søndagsskolen i mange år. Når han ikke underviste i Senior-søndagsskolen var han lærer i undersøkerklassen.
Da Religions-instituttet ble introdusert i 1973, og Seminar i 1975 var det Ole Petter som fikk pioneroppgavene. Han ble ikke bare tilsynsfører for hele Trondheim Gren (som den gang strakk seg fra Ålesund til Kirkenes). Han var også lærer, de første fire årene i Seminar og deretter i to og et halvt år i Institutt. Han har dessuten vært lærer i Primær.
Selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på når grenen fattet hvor stor innsats han dessuten gjorde som hjemmelærer, vokste det etter hvert fram en forståelse av at han også der gjorde en beundringsverdig innsats. Mange fikk forståelsen av det da han i tjueen år (1988 til 2009) var lærer ved Olav Duun VGS i Namsos. Han bodde i Trondheim og var ukependler hele denne tiden. Turen til Namsos mandag morgen gjorde han vanligvis unna på tre timer, men under tilbaketuren torsdag eller fredag besøkte han hver uke søsken i Nord-Trøndelag. Da ble mange av oss klar over at han ikke bare var hjemmelærer i navnet, men at vi kunne stole på at han hadde besøkt alle i kretsen sin. Da våknet vi også til at han også før dette hadde utvist den samme trofasthet som hjemmelærer. Ikke bare besøkte han sin krets, han ga fyldig rapport og fungerte virkelig som “sin brors vokter”.
Og uansett hvilke oppgaver han fikk framviste han det samme solide arbeidet.
Han var distriktspresident i Trondheim Distrikt fra 2000 til 2004. Han hadde også en rekke andre lederstillinger; quorumspresident, misjonsleder, rådgiver til grens- og distriktspresidenter og så videre. I tillegg har han vært grenens bibliotekar, og på 80- og 90-tallet tjente han som Informasjon- og Samfunnskontakt i grenen. Helt fra han ble medlem i 1968 til han døde var han et aktivt medlem av kirken.
Han var også en oppofrende og kjærlig familiefar. Han og Konstanse oppdro tre sønner og tre døtre. I rekkefølge er det Kurt Magne, Odd Arve, Anne Grete, Pål Arne og tvillingene Laila og Tone.
I tillegg til familien, kirken og lærergjerningen var han svært glad i å være aktiv ute i skog og mark. Han hadde også en lang karriere som offiser i Hærens intendantur. Han tjenestegjorde i førstegangstjenesten som sersjant og ble senere utnevnt til løytnant og tjenestegjorde som troppssjef på “utallige” repetisjonsøvelser frem til fylte 45 år.
Rundt den tiden han gikk av med pensjon merket han de første tegnene på Alzheimer og mistet litt etter litt evnen til å huske. Konstanse stelte for ham i mange år, men i 2016 ble det nødvendig å la et pleiehjem ta vare på ham. Konstanse og barnebarnet Ole Christian fortsatte imidlertid å stelle for ham, og døtrene Laila og Tone brukte også mye tid på å besøke ham.
Ole Christian ga dette karakteristiske innblikket i Ole Petters sinnstilstand den siste tiden: “Ettersom hukommelsen sviktet mer og mer var det mange minner og funksjoner som sviktet. En av de siste tingene han hadde med seg var gudstroen. Da nesten alt var borte fortsatte han å velsigne maten. Evangeliet sto igjen som det viktigste i livet hans.”
Ole Petter Gjevik døde natt til 18. november 2019 og ble begravet fra kirken i Eirik Jarlsgate 5 den 28. november. Barna og barnebarna var tilstede og deltok på programmet.