Bare digitalt: Unge voksne
Hvordan hjertet mitt forandret seg da broren min forlot Kirken
Kjærligheten til broren min, uavhengig av hans valg, hjalp meg å få kontakt med ham igjen da han forlot Kirken.
I oppveksten trodde jeg på Jesu Kristi evangelium av hele mitt hjerte, og jeg gjorde alt jeg kunne for å leve rettskaffent. Og jeg ønsket og forventet at familien min også skulle leve rettskaffent. Kunnskapen om evangeliet ga meg mer glede enn noe annet i livet, spesielt fordi jeg visste at jeg kunne være sammen med min familie i all evighet.
Du kan forestille deg hvor forvirret og såret jeg ble da min eldre bror begynte å bevege seg bort fra evangeliet og også fra min familie og meg. Til slutt forlot han Kirken helt og holdent.
En stund føltes det som om min verden hadde eksplodert. Jeg hadde så mange spørsmål:
Hvordan kunne han dra?
Hvorfor ville han ikke ha alle velsignelsene som etterlevelse av evangeliet fører med seg?
Ville han ikke være sammen med familien vår for alltid?
I begynnelsen var jeg sint på ham. Når jeg hørte vennene mine snakke om hvor beskyttende deres eldre brødre var og hvor nær familien deres var, følte jeg meg knust over at broren min og jeg ikke hadde snakket sammen på lenge. Min drøm om å være sammen med hele familien min i himmelen syntes å forsvinne.
Jeg pleide ofte å se på de tilsynelatende “fullkomne” familiene i kirken og føle at familien min gjorde noe galt. Hvis vi var rettskafne nok, ville ikke broren min komme tilbake til Kirken? Men uansett hva vi gjorde, ville han fortsatt ikke komme tilbake.
Jeg ba til min himmelske Fader om broren min hele tiden. Jeg følte meg så sint og såret. Jeg stilte spørsmål som: “Hvorfor skjer dette?” “Kan du ikke hjelpe ham å forstå hva som er sant?” “Vær så snill å forandre noe!”
Jeg gjorde dette en stund, og ingenting skjedde. Jeg forsto ikke hvorfor Gud ikke gjorde noe. Men så en dag skjønte jeg plutselig noe. Jeg innså at det var noe jeg kunne gjøre.
Jeg kunne vise kjærlighet.
Kristi kjærlighet kan forandre hjertet vårt
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum underviste:
“Når dere virkelig ønsker å velsigne og bygge opp menneskene rundt dere – da kan kraften i Kristi rene kjærlighet virke i deres hjerte og liv.
Når dere kan dette språket flytende [Kristi kjærlighets språk] og bruker det i deres omgang med andre, vil de gjenkjenne noe i dere som kan vekke i dem et lenge skjult ønske om å søke etter den rette veien på reisen tilbake til sitt himmelske hjem. Kjærlighetens språk er tross alt også deres sanne morsmål.”1
Ting begynte å forandre seg da jeg viste min kjærlighet til broren min istedenfor å prøve å forandre ham. Jeg begynte å be for ham på bakgrunn av kjærlighet i stedet for sinne. Jeg kunne se at hjertet hans begynte å mildne – ikke nødvendigvis mot evangeliet, men mot familien og meg. Og jeg innså at hjertet mitt trengte å mildne mot ham også (se Mosiah 5:7). Jeg begynte å se hans godhet igjen, og jeg begynte å akseptere og respektere avgjørelsene hans, selv om de var forskjellige fra mine. Jeg vet at disse forandringene i hjertet mitt bare kunne ha funnet sted gjennom Jesu Kristi helbredende kraft.
Vår himmelske Fader besvarer virkelig våre bønner for andre, selv om det ikke alltid er slik vi forventer det. Men akkurat slik vår himmelske Fader hørte Alma den eldres bønner for sin sønn, hører han våre bønner for dem vi er glad i (se Mosiah 27:14). Og selv om vi kanskje må ha stor tålmodighet og håp, har våre vedvarende bønner og vår tro for andre virkelig en mektig innflytelse på dem – og oss. Mye mer enn vi kanskje noen gang får vite.
Ha respekt for hverandres reise
Broren min har ikke kommet tilbake til Kirken, og jeg tror ikke han har tenkt å gjøre det i nær fremtid heller. Men jeg har lært at han har sin egen handlefrihet, og at selv om han velger annerledes enn meg, kan jeg elske og respektere ham uansett. Vi har et bedre forhold enn vi har hatt på mange år på grunn av den kjærlighet vi viser hverandre. Jeg er ikke alltid enig med hans valg eller hans meninger, men ved å gjøre mitt beste for å forstå ham bedre, har jeg fått et glimt av hvor høyt vår himmelske Fader elsker og kjenner hvert av sine barn.
Nøkkelen til å holde familier sammen og nå hverandres hjerte er å ikke dømme hverandres valg. Til syvende og sist er det kjærlighet – Kristi rene kjærlighet. Jeg kan aldri tvinge broren min til å vende tilbake til evangeliet, men jeg kan elske ham og hjelpe ham å vite at han alltid er velkommen.
Jeg ber og faster fortsatt for broren min, og likevel har jeg innsett at hans valg er hans egne. Vår reise tilbake til vår himmelske Fader er individuell og mellom hver enkelt av oss og ham. Men vi kan vende oss til vår himmelske Fader og Frelseren for å få hjelp til å støtte hverandre på vår individuelle reise og ha kjærlighet for hverandre likevel.
Jeg vet ikke hva som til slutt vil skje når det gjelder min evige familie, og noen ganger føler jeg meg litt sønderknust når jeg tenker på det. Men jeg blir trøstet av ordene til president Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap:
“Sett din lit til Herren …
[Dette] gjelder ubesvarte spørsmål om beseglinger i det neste livet eller ønskede etterjusteringer på grunn av hendelser eller overtredelser i jordelivet. Det er så mye vi ikke vet at vår eneste sikkerhet er å ha tillit til Herren og hans kjærlighet til sine barn.”2
Og det er det jeg velger å gjøre – å ha tillit til Herren og dele hans kjærlighet – uansett hva som skjer.