Sagt av siste dagers hellige
Mors tomme stol
Hver søndag i Hjelpeforeningen satt mor alltid på samme plass på første rad.
Foto av stoler: Getty Images
Min mann og jeg tilhørte samme menighet som min engel av en mor. Som medlem av Hjelpeforeningens presidentskap satt jeg hver søndag foran i Hjelpeforeningens rom, vendt mot søstrene. Mor satt alltid på samme plass på første rad.
Jeg likte å se hvordan hun reagerte på leksjonene og å høre kommentarene hennes. Etter hvert møte kysset hun meg på kinnet og klemte hånden min. Mor og jeg sto hverandre nær, så jeg ble helt knust da hun døde uventet.
Etter begravelsen hadde jeg fremdeles såre følelser. Da søndagen kom, spurte mannen min om jeg ville klare meg i kirken uten ham. Kallet hans førte ham ofte bort fra menigheten.
“Det vil gå bra med meg helt til jeg ser mors tomme stol,” sa jeg. “Jeg vet ikke om jeg klarer å se den tomme stolen og holde følelsene under kontroll.”
Han foreslo at jeg skulle prøve å ikke se på stolen. Jeg bestemte meg for å gjøre mitt beste.
Alle i kirken viste støtte og kjærlighet. Da tiden var inne for å gå til Hjelpeforeningen, satte jeg meg foran i rommet, men så ned i gulvet.
Da leksjonen begynte, kunne jeg imidlertid ikke annet enn å se på plassen der mor vanligvis satt. Jeg forventet å se den tomme stolen hennes, men i stedet så jeg min omsorgssøster sitte på plassen hennes. Hun smilte til meg. Jeg følte lettelse og takknemlighet for vennligheten hennes. Jeg klarte å komme meg gjennom møtet uten å bli overveldet av sorg. Etter møtet takket jeg henne.
“Å se mammas tomme stol var det eneste jeg visste at jeg ikke kunne takle i dag. Hvordan visste du det?” spurte jeg henne.
“Da jeg kom inn i rommet i dag, fikk jeg en følelse av at det ville være vanskelig for deg å se den tomme stolen hennes,” svarte hun. Derfor bestemte jeg meg for å sitte der.”
Denne vennlige handlingen betydde mer for meg enn hun ante. Jeg er takknemlig for at hun var på bølgelengde med Ånden. Jeg vet at selv små handlinger kan ha helbredende virkning på dem vi har omsorg for. Jeg tror det er slik Frelseren vil at vi skal vise hverandre omsorg.