Unge voksne
Inspirerte endringer i misjonærarbeidet velsignet familien min
Endringene i misjonærenes kommunikasjon med familien hjalp meg å dele evangeliets sannheter med min mor.
Jeg har vært medlem av Kirken i åtte år nå, sammen med min far og to av mine søstre. Siden jeg ble medlem, har jeg sett de vidunderlige velsignelsene min himmelske Fader har beredt for mitt liv og min familie. Evangeliet har virkelig vært til velsignelse for meg og hjulpet meg å finne den lykken jeg lette etter!
Da jeg begynte å lese Mormons bok, gjorde historien om Lehis syn om livets tre særlig inntrykk på meg (se 1 Nephi 8; 11). Jeg kunne kjenne meg igjen i den fordi jeg også ønsket at hele familien og alle jeg er glad i, kunne smake treets frukt og føle Guds kjærlighet i sitt liv.
Av den grunn forberedte jeg meg til å reise på heltidsmisjon, og ble kalt til å virke i Guatemala City Guatemala misjon.
Mens jeg var på misjon, fikk jeg se så mange mennesker forandre seg til det bedre på grunn av evangeliet. Og det fylte meg med glede hver dag. Men hver gang min ledsager og jeg underviste familier, ble jeg minnet om min egen familie, spesielt min mor, som ikke var medlem av Kirken. På hver forberedelsesdag prøvde jeg i e-postmeldingene mine å oppmuntre henne til å møte misjonærene. Jeg ba om at vår himmelske Fader måtte forberede henne til å motta evangeliet.
En inspirert mulighet
Jeg var fremdeles på misjon da den inspirerte forandringen med hensyn til misjonærenes kommunikasjon med familien fant sted.1 Da jeg hørte nyheten, lot Ånden meg vite at dette var en anledning til å invitere mor til å lære mer om evangeliet. Jeg følte stor glede over denne forandringen og denne følelsen. I løpet av uken ba jeg Herren hjelpe meg å vite hva han ønsket at jeg skulle dele med henne.
Da forberedelsesdagen kom og jeg så mor på dataskjermen, fikk jeg et sterk inntrykk av at vi skulle holde bønn. Jeg uttrykte denne følelsen til henne, og hun gikk med på det. Under videosamtalen forklarte jeg hovedbudskapet jeg prøvde å dele som misjonær: At Jesu Kristi evangelium hadde blitt gjengitt. Jeg vitnet av hele mitt hjerte om at jeg visste at det var sant. Jeg oppfordret henne også til å spørre Gud om disse tingene for å få vite det selv. Vi avsluttet samtalen med en bønn som hun holdt. Vi følte Ånden så sterkt at den gjennomboret vårt hjerte. Etter samtalen sendte jeg en henvisning til misjonærene i hennes område.
Jeg ventet spent den neste uken på å få høre fra henne igjen. Akkurat slik vi hadde gjort første gang, innledet vi videosamtalen med en bønn, og så lyttet jeg til Ånden for å vite hva jeg skulle dele med henne. Vi gjorde dette i flere uker. Til min overraskelse begynte hun til slutt å møte misjonærene. Og jeg la merke til en ny glød i øynene hennes.
Vår himmelske Fader kan utføre mirakler gjennom oss
Da jeg kom hjem, ble jeg med mor til leksjonene med misjonærene. I en av disse leksjonene uttrykte hun med et smil sitt ønske om å inngå pakter med Herren. Jeg ble sjokkert over å høre hvordan hun hadde mottatt svaret at evangeliet var sant! Igjen fylte Ånden rommet og vitnet for oss om at vi var vitne til sannheten.
Så, bare noen uker etter at jeg kom hjem, var jeg vitne til et av de største miraklene på min misjon: Mor gikk ned i dåpens vann og inngikk en pakt med vår himmelske Fader.
Tårene rant da jeg så henne gå ned i vannet. Da jeg klemte henne etterpå, var vi begge fulle av følelser, men for det meste følte vi Guds kjærlighet til oss. Hun så meg i øynene og sa: “Det føltes som om Gud klemte meg og ønsket meg velkommen. Jeg vet at han ventet på meg.”
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har sagt at misjonærarbeid noen ganger kan utføres når du forstår “at det ikke er din jobb å omvende folk. Det er Den hellige ånds rolle. Din rolle er å dele det som er i ditt hjerte og leve i samsvar med din tro …
Følg denne veien, og Gud vil utrette mirakler gjennom deg for å velsigne sine dyrebare barn.”2
Da jeg hørte mors ord, ble mitt vitnesbyrd ytterligere styrket, og jeg visste da av hele mitt hjerte at vår himmelske Fader hører våre bønner og kan hjelpe oss å dele treets frukt med andre – spesielt vår egen familie.