Eldes i trofasthet

Ta vare på deg selv mens du tar vare på andre

Av Koji Okumura

“Man må ha drivstoff på tanken før man kan gi det til andre.” – Eldste Jeffrey R. Holland

Jeg vokste opp i en familie hvor tre generasjoner – mine besteforeldre, foreldre, to yngre brødre og en tante – alle bodde sammen under samme tak. Bestemor tok seg av min tante, som hadde både intellektuelle og følelsesmessige utfordringer. Etter at bestemor gikk bort, tok mor fullt ansvar for min tante og tok seg av henne i vårt hjem natt og dag.

Tante flyttet til slutt til et omsorgssenter. Selv om det var langt unna, besøkte mor henne regelmessig. Da mor døde, ble jeg min tantes viktigste kilde til støtte fra familien. Jeg begynte å forstå hvor selvoppofrende mor hadde vært. Jeg ble også ekstremt takknemlig for de oppmerksomme menneskene som passet på min tante.

Utmattelse blant omsorgspersoner

Min egen familieerfaring har hjulpet meg å forstå at omsorgspersoner står overfor en rekke utfordringer. Kulturelle forventninger, familierelasjoner og tilgjengelige fasiliteter – alt kan påvirke omsorgspersonene. Men det er én utfordring så godt som alle omsorgspersoner står overfor på et eller annet tidspunkt: Utmattelse. Dette kan være spesielt aktuelt når en eldre person tar seg av en annen, vanligvis når den ene ektefellen tar seg av den andre. Forskning viser faktisk at omsorgspersoner i alderen 66–96 år som opplever stress, har 63 prosent høyere risiko for å dø enn dem som ikke er omsorgspersoner.¹

Første og andre bud

Vi kan faktisk lære mye om Kristus-lignende omsorg ved å studere det første og det andre store bud.

“Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:37-39).

I disse versene tror jeg Herren gir oss en veiledning som er spesielt nyttig for omsorgspersoner. For det første, elsk Herren. Forsøm ikke de enkle tingene som fornyer deg åndelig. Be. Les i Skriftene. Finn fred i hjertet. Føl kraften og styrken i vår himmelske Faders kjærlighet til deg.

Du er sannsynligvis allerede fylt med kjærlighet til din neste – i dette tilfellet personen du har omsorgen for. Men er du også glad i deg selv på en rettferdig måte?

Det går begge veier

Av erfaring, både som rådgiver og i min egen familie, har jeg sett at omsorgspersoner ofte føler at de må gjøre alt på egenhånd. Dette er ganske enkelt ikke riktig. Omsorgspersoner som ikke vil ta imot hjelp, vil nesten alltid bli utbrent på et eller annet tidspunkt. De må la andre hjelpe dem. De trenger å rådføre seg med familie, venner, omsorgsbrødre og -søstre og ledere i menigheten eller grenen. De som ønsker å hjelpe en omsorgsperson, må respektere hans eller hennes ønsker om å velsigne og ta vare på sin kjære.

Her er noen ting som kan være nyttige å drøfte sammen:

Hvilken støtte er tilgjengelig fra familiemedlemmer?
Hva ville gi omsorgspersonen anledninger til å hvile i noen minutter, eller til og med en time eller to?
Hvor ofte er det nyttig å få besøk? Hva slags besøk?
Hvordan kan omsorgspersonen finne tid til å fornye pakter ved å gå i tempelet, gå i kirken og motta nadverden?
Hvordan kan omsorgspersonen ha nytte av bare å snakke med noen?
Er det behov for hjelp med mat, transport eller offentlige ressurser?

Hvis du er omsorgsperson, kan du tenke på disse rådene fra eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:

“For de av dere som oppriktig prøver å bære en annens byrder, er det viktig at dere styrker dere selv og bygger dere opp igjen når andre forventer så mye av dere og tar så mye av deres energi. Ingen er så sterke at de aldri føler seg trette eller frustrerte eller ser behov for å ta vare på seg selv …

Omsorgspersoner trenger også omsorg. Man må ha drivstoff på tanken før man kan gi det til andre.”²