Bare digitalt: Sagt av siste dagers hellige
Du kan likevel være en mor
Morsrollen er et spesielt kall som Gud gir til alle kvinner.
Foto: Charlotte Larcabal
Jeg elsker å tjene andre mennesker. Det er noe jeg lærte av mine foreldre, særlig min mor. Hun er alltid den første til å tilby hjelp og by på noe å spise eller drikke.
Hun lærte meg at å gjøre gode ting for andre kan utgjøre en stor forskjell i manges liv. Når du hjelper noen, kan du hjelpe dem å bli lykkelig. Og når de er lykkelige, vil de ønske å gi andre lykke. Det er noe jeg alltid bærer med meg i hjertet.
Crystal gikk på videregående skole og Angel var seks år gammel da moren deres ikke lenger kunne ta vare på dem. Jeg tilbød å ta dem til meg. “Jeg lover at jeg aldri vil forlate dine barn,” sa jeg. “Jeg skal ta godt vare på dem.”
Mange år senere ba en annen ung mor meg om å ta til meg babyen hennes, Allison. Denne moren hadde vanskelige omstendigheter og visste at jeg kunne gi babyen hennes et godt liv. Jeg tok Allison til meg.
Jeg prøver å lære disse barna de viktigste tingene i livet. Jeg tar dem med til kirken og prøver å hjelpe dem å komme nærmere Gud. Jeg vet at når jeg kommer nærmere ham, kan jeg gjøre så mye mer, selv de tingene jeg tror er umulig. Naturligvis ønsker jeg det samme for Crystal, Angel og Allison.
Disse barna har opplevd lidelse i sitt liv, men jeg har sett evangeliet og Ånden helbrede deres hjerte. Jeg har sett deres oppfatninger og adferd langsomt forandre seg. Sammen ber vi for deres biologiske foreldre, for uansett hva som skjer, ønsker jeg at de skal respektere og være glad i dem.
Jeg elsker Crystal, Angel og Allison som om de var mine egne barn. Noen ganger spør folk meg om jeg angrer på mine beslutninger. Hva om Allisons mor bestemmer seg for å ta Allison tilbake? Vil jeg angre på at jeg elsker Allison og blir knyttet til henne? Men hvorfor skulle jeg angre på det? Å hjelpe andre mennesker er ingenting å angre på! Det er noe å være takknemlig for.
Jeg er så takknemlig for Crystal, Angel og Allison. Takket være dem har jeg lært å være en mor. Jeg lærte å våkne midt på natten for å skifte bleier, hvordan man lærer små barn å be, hvordan man kan elske dypere enn jeg trodde var mulig. Det er noe jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve.
Kanskje mitt kall i denne verden er å ta vare på dem som ikke har mødre eller er langt borte fra mødrene sine.
Jeg prøver å ha åpne armer og åpne ører for alle som trenger dem. Når misjonærene kommer, prøver jeg å behandle dem slik deres mødre ville ha gjort. Hvis de har fødselsdag, baker jeg en kake til dem. Jeg spør om foreldrene deres pleier å lage et spesielt måltid, og så prøver jeg å lage det til dem. Jeg vet at foreldrene deres er langt borte, så dette er noe jeg kan gjøre for å glede dem.
Jeg pleide å være lei meg fordi jeg var enslig og lengtet etter mine egne barn, men morsrollen er et spesielt kall Gud gir til alle kvinner. Du har kanskje ikke egne barn, men du kan likevel være en mor.