Bare digitalt
Den innflytelse generalkonferansen hadde på min omvendelse
Artikkelforfatteren bor i Iowa i USA.
Budskapene som blir delt på generalkonferansen hjelper oss å bli mer omvendt til sannheten og innpoder åndelig kraft i vårt hjerte.
For 40 år siden ga jeg mitt hjerte til Jesus Kristus og begynte å gå i en evangelisk kirke. Jeg hadde en fantastisk pastor og fikk mange venner som hjalp meg å vokse åndelig. Men etter mange år med aktivitet, ble jeg bekymret på grunn av noen av kirkens nye skikker. Jeg prøvde så hardt å bli værende, men jeg kunne ikke slå meg til ro med endringene.
Da jeg begynte å lete etter en ny kirke, inviterte min bror og hans kone, som var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, meg til å komme til deres kirke. Men jeg kunne ikke forstå og godta Joseph Smith som profet. Jeg sa respektfullt: “Takk, men nei takk.”
Jeg begynte å gå i en annen evangelisk kirke, men det samme skjedde der også. Etter en stund, følte jeg at mine åndelig behov ikke ble tilfredsstilt der heller. Nok en gang inviterte min bror og hans kone meg til sin kirke, og igjen avslo jeg høflig.
Vendepunktet
Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne stole på noen kirke. Jeg planla å praktisere min tro for meg selv. Men uten en kirke eller muligheten til å dele min tro med andre, følte jeg at jeg gled bort fra min forpliktelse til Jesus Kristus. Jeg begynte å tvile på det jeg hadde trodd på i 30 år! Det var et vendepunkt for meg.
Jeg vendte meg til det eneste alternativet jeg tilsynelatende hadde igjen, og sa til slutt til min bror og hans kone at jeg ønsket å gå i kirken sammen med dem.
Jeg var skeptisk til å begynne med, men jeg kommer aldri til å glemme den første søndagen jeg dro sammen med dem. Mitt hjerte svulmet gjennom hele nadverdsmøtet, da vi snakket om Det nye testamente i Søndagsskolen, og igjen da vi sang vakker musikk sammen i Hjelpeforeningen. Og jeg elsket måten folk samhandlet på, med kjærlighet og medfølelse.
Jeg følte meg hjemme.
Søk etter svar
Jeg fortsatte å gå i kirken, men etter å ha bedt og søkt i nesten to år, hadde jeg fremdeles mange spørsmål til Herren og var ikke klar til å bli døpt. Så, i oktober 2012, bestemte jeg meg for å se på generalkonferansen for å finne mine svar.
Begge lørdagsmøtene gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg bestemte meg for å se møtet søndag formiddag i kirkebygningen. Selv om det nesten ikke var noen der, følte jeg en tydelig fred ved min beslutning om å være i kirkesalen. Jeg kunne føle at hjertet mitt ble bløtgjort. Jeg hungret etter sannhet.
President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, delte et vakkert budskap som jeg aldri vil glemme. Han talte om Joseph Smiths bønn i Liberty fengsel, da han ropte: “O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested?” (Lære og pakter 121:1). President Eyring sammenlignet Josephs følelser med det jeg hadde følt:
“Mange av oss føler i stunder med personlige kvaler at Gud er langt borte fra oss. Gud er aldri skjult, men noen ganger er vi det, dekket av en tronhimmel av motiver som trekker oss bort fra Gud og gjør at han virker fjern og utilgjengelig.
Våre følelser av adskillelse fra Gud vil avta etter hvert som vi blir mer barnlige for ham … Men det vil hjelpe oss å anerkjenne denne sannheten: Gud er nær oss og oppmerksom på oss, og skjuler seg aldri for sine trofaste barn.”1
Da president Eyring delte dette budskapet om å motta Guds kjærlighet og hans vilje, hørte jeg et budskap fra Ånden i mitt sinn. Det var to enkle ord: “Bli døpt.”
Da eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum talte om omvendelse samme dag,2 følte jeg at mine bekymringer angående det å bli døpt, forsvant. Jeg forsto at jeg ikke ga avkall på min grunnleggende tro fra mine evangeliske dager ved å slutte meg til en ny tro. Jeg bygget på den tro og de sannheter jeg allerede hadde. Jeg ble ytterligere omvendt til Herren. Og hans profeter hjalp meg underveis.
Morgenen etter konferansen ringte jeg broren min og spurte om han ville døpe meg. Det var et gledens øyeblikk som fikk oss begge til å gråte.
Generalkonferansen gir oss svar
Når jeg tenker på min reise, er jeg takknemlig for de muligheter som er gitt meg gjennom Jesus Kristus. Og jeg er takknemlig for generalkonferansen. Under generalkonferansen følte jeg at Gud hadde hørt meg. Han besvarte mine spørsmål, tok hånd om min frykt og viste meg kjærlighet gjennom sine profeters ord.
Jeg vet at hver generalkonferanse har et budskap direkte fra Herren som er personlig tilpasset deg og det du gjennomgår. Når vi lytter til profetene med villighet til å akseptere Guds budskap til oss, vil vi høre ham. Vi vil få svar på våre bønner og på våre spørsmål. Vi vil oppdage at Herren taler, og vi vil bli mer og mer omvendt til ham.