Bare digitalt: Støtte til Kom, følg med meg
Lær av tidlige hellige: Å sette verdens bekymringer til side
Noen tidlige hellige er storartede eksempler på prinsippene som undervises i Lære og pakter 37–40.
Da en mann som het James Covel ble interessert i Kirken i 1831, fortalte Herren ham at han hadde “opplevd stor sorg” i sitt liv “på grunn av stolthet og verdens bekymringer” (Lære og pakter 39:9). James lovet å omvende seg, men de samme “verdens bekymringer” førte ham til slutt ut av Kirken igjen (se Lære og pakter 40:2).
Hvordan kan vi sørge for at vi ikke lar verdens bekymringer fjerne oss fra evangeliets velsignelser og Frelserens forsoning? Vel, eksempelet til Mary “Polly” Vose (1780–1866), en enslig søster fra Massachusetts i USA, kan gi oss noen ideer!
Et gavmildt bidrag
Polly ble døpt i Boston i Massachusetts, den 29. juli 1832, da hun var 52 år.1 Selv om hun aldri giftet seg, var hun ikke alene. I tillegg til fellesskapet hun hadde i sin gren i Boston, hadde hun også selskap i sin 26 år gamle niese, Ruth Vose. De to arbeidet sammen som møbeltapetserere i Boston.2 Og de fant begge mening og tilfredsstillelse i evangeliet.
I 1834, hørte Polly om de hellige som hadde blitt fordrevet fra Jackson County i Missouri i USA av pøbelvold. Gjennom en åpenbaring til Joseph Smith, ba Herren Kirkens medlemmer om å bidra med penger for å hjelpe de lidende hellige å forløse Sion (se Lære og pakter 103:22–23). Polly hadde ikke mye, men hun hadde tro på Herrens løfte om at hvis de hellige ville lindre andres lidelse, ville store velsignelser følge (se Lære og pakter 38:35; 39:8–9). Ved å handle ifølge denne overbevisningen sendte Polly 150 dollar til Kirtland i Ohio i USA, i 1834 for å bidra med forsyninger til Israels leir ekspedisjonen (senere kjent som Sions leir).3
150 dollar var mye penger for alle – men spesielt for Polly, som nå var 54 år gammel. De best betalte kvinnelige arbeiderne i tekstilindustrien i Lowell i Massachusetts, tjente bare omtrent 3 dollar pr. uke, så 150 dollar kan ha vært omtrent en årslønn for Polly.4
Dagen før Joseph Smith mottok Pollys penger, hadde han fortalt Wilford Woodruff og andre at Kirken ikke hadde nok ressurser til Sions leir ekspedisjonen. Men Joseph var ikke bekymret. “Jeg kommer snart til å få noen penger,” sa han til gruppen. Og sant nok, neste morgen ankom Pollys bidrag. Hennes 150 dollar sørget for midler til å kjøpe utstyr og forsyninger til Sions leir.5
Vi kan også prioritere evangeliet
Pollys ønske om å sette til side verdens bekymringer og sette Jesu Kristi evangelium først, fortsatte gjennom hele livet. Da de hellige bygget Kirtland tempel, bestemte hun og Ruth seg for at det var “riktig og nødvendig å gi villig” for å hjelpe til med byggingen. Idet de sørget for “hele omfanget av sine midler”, bidro de to kvinnene med så mye at Joseph Smith til slutt sa til dem: “Det er nok.” Deres “grenseløse villighet” omfattet også misjonærene som virket i Øststatene.6
Polly og Ruth ble velsignet for sine bidrag. Deres gjensidige gavmildhet skapte et sterkt bånd som varte hele livet. Da Polly var 77 år gammel, bodde hun fortsatt i Boston, men hun ønsket å samles med de hellige i Utah. Så Ruth reiste til Boston og fulgte Polly til Saltsjødalen i 1857. “Tante Polly” var elsket blant de hellige i Utah helt til hun døde i 1866. Da Ruth døde i 1884, ble hun begravet ved siden av Polly.7
Pollys liv er et innsiktsfullt eksempel på hvordan vi kan sette evangeliet foran det som hører verden til. Og i likhet med Polly kan vi:
-
Finne forskjellige måter å bidra til evangeliets sak, uavhengig av våre omstendigheter.
-
Dele sannheten med andre
-
Følge den rettledning vår himmelske Fader gir gjennom sine profeter og apostler
-
Være gavmild med våre midler for å bidra til å bygge opp riket
-
Prioritere å tjene i tempelet eller gjøre slektshistorisk arbeid
-
Støtte familie og venner gjennom hele livets reise
Når vi gjør det vi kan for å legge til side de ting som er av verden og prioriterer evangeliet, styrker vi vårt vitnesbyrd om frelsesplanen, vår himmelske Faders kjærlighet og Frelserens forsoning. “Når du inntrer og fortsetter i denne livslange prosessen med å innvie ditt liv til Herren,” forklarte president Russell M. Nelson, “vil forandringen i ditt perspektiv, følelser og åndelig styrke forbløffe deg!”8 I likhet med Polly, vil vi finne et rikt og givende liv, uavhengig av våre omstendigheter.