Den slående kontrasten mellom Frelseren og djevelen

Av Kathryn Thomas

Seminar og Institutt

Å sammenligne forskjellene mellom Jesus Kristus og Satan hjelper oss å verdsette Frelserens misjon og kjærlighet enda mer.

Christ standing in a field and watching over sheep

Tenk hvilken storslått gave vår Frelser ga alle Guds barn da han villig tilbød seg å gjennomføre Faderens plan. I det førjordiske råd, da vår himmelske Fader sa: “Hvem skal jeg sende?” svarte Frelseren ydmykt: “Her er jeg, send meg” (Abraham 3:27) og erklærte videre: “Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig” (Moses 4:2).

Det var på grunn av hans kjærlighet til oss at Jesus Kristus tilbød seg å være vår Frelser.¹ Satans reaksjon på Faderens plan var imidlertid egoistisk. Selv om han hevdet at han ville “forløse hele menneskeheten” (se Moses 4:1), meldte han seg ikke “frivillig til å være vår frelser. Han var ikke interessert i å lide eller dø for noen. Han ville ikke utgyte noe av sitt blod. Han ønsket Guds heder, ære og makt uten å betale en pris for det … [Han] ville være enerådende og ingen annen kunne avansere.”²

I strålende kontrast er alt Kristus gjør og vil gjøre, motivert av hans fullkomne kjærlighet til oss (se 2 Nephi 26:24) og ønske om å hedre vår himmelske Fader (se Johannes 8:28–29). Det gir ydmykhet og inspirasjon å tenke på at “Jesus Kristus var fylt av ubeskrivelig kjærlighet da han utholdt ufattelig lidelse, grusomhet og urettferdighet. Ved sin kjærlighet til oss hevet han seg over ellers uoverstigelige hindringer … så også vi kan heve oss over denne verdens smerte og grusomhet og urettferdighet, og hjelpe og tilgi [og velsigne].”³ Er det til å undres over at vi synger: “Å, hvilken glede stor han skjenker dem som tror og trofast er på jord”?⁴

Skriftene inneholder utallige sammenligninger mellom Jesu Kristi og djevelens karakter. Å granske dem kan hjelpe oss å forstå omfanget av vår Frelsers fullkomne kjærlighet.

Christ in the midst of people of various races or nationalities

Satan	Jesus Kristus
“Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke” (1 Peter 5:8) og “farer og flakker … omkring på jorden og forsøker å ødelegge menneskenes sjeler” (Lære og pakter 10:27).	“Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene … Jeg setter mitt liv til for fårene … Jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv” (Johannes 10:11, 15, 17–18).
“Han gjorde opprør mot meg, og sa: Gi meg din ære som er min makt, og likeledes førte han en tredjedel av himmelens hærskarer bort fra meg på grunn av deres handlefrihet” (Lære og pakter 29:36).	“Av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg … Jeg gjør alltid det som er til behag for ham … Jeg ærer min Far … Jeg søker ikke min egen ære” (Johannes 8:28–29, 49–50).
Han “spredte mørkets gjerninger og avskyeligheter over hele landet inntil han trakk folket ned til en fullstendig ødeleggelse og til et evigvarende helvete” (Helaman 6:28).	“Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12).
Han “søkte å ødelegge menneskets handlefrihet” (Moses 4:3) og “forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er” (2 Nephi 2:27).	“Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod” (Johannes 10:10), og for å “forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri” (Lukas 4:18).
Han “[vil ikke] støtte sine barn på den siste dag” (Alma 30:60), men “smigrer … dem og leder dem bort inntil han trekker deres sjeler ned til helvete” (Lære og pakter 10:26), “inntil han fanger dem i sine redselsfulle lenker” (2 Nephi 28:22).	“Jeg er midt iblant dere, og jeg er deres talsmann hos Faderen” (Lære og pakter 29:5), “ja, Jesus Kristus, deres talsmann som kjenner menneskets svakhet og vet hvordan han skal komme dem til hjelp som blir fristet” (Lære og pakter 62:1).
“Han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29), og “han oppegger dem til misgjerninger mot det som er godt” (Lære og pakter 10:20).	“Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” (Johannes 14:27).
Han “forblindet de vantros sinn” (2 Korinterbrev 4:4), “tenker … å få overhånd over ditt vitnesbyrd” (Lære og pakter 10:33) og “kommer og tar bort lys og sannhet” (Lære og pakter 93:39).	“Hvis du ber, skal du motta åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap, så du kan kjenne mysteriene og det som gir fred, det som bringer glede, det som bringer evig liv … Derfor la den som mangler visdom, be til meg, og jeg vil gi ham rikelig og ikke bebreide ham” (Lære og pakter 42:61, 68).

Måtte vi stadig “overveie [Frelserens] varige nåde, [hans] grenseløse kjærlighet” og verdsette den sannhet at på grunn av ham, “ble livets gave gitt oss i all evighet.”⁵