Kristus og forsoningen
Autokorrektur er bra og også veldig irriterende. Ting vi skriver blir til noe helt annet enn det vi ønsker å si. Jeg fikk en SMS fra utøvende sekretær om jeg kunne holde en tale om Kristus og forskningen. Jeg svarte at det visste jeg veldig lite om, men jeg kunne godt holde en om Kristus og forsoningen. Det var jo selvfølgelig det han mente, så det er jeg veldig takknemlig for.
På min bærbare PC, har jeg lagt inn et forsidebilde av meg selv som liten treåring. Hver gang jeg åpner PC-en, ser jeg hun lille jenta som sitter der og smiler. Hun har en stor sløyfe i håret og holder to dokker tett inntil seg. Da tenker jeg: Himmelske Fader sendte meg til jord, og slik som Nephi, fikk jeg gode foreldre som underviste meg. Men hva vil min kjære Far i himmelen at jeg skal gjøre her på jord? Hvilke planer har han med de gaver han har gitt meg? Hva vil han bruke meg til?
Jeg har tenkt mye på dette det siste året, og jeg ønsker virkelig å gjøre min himmelske Faders vilje. Ofte er det så vanskelig å få til ting. Hva kommer i veien? Noen ganger føles det som man blir dratt med i et snøskred uten kontroll, andre ganger sitter man og nyter solnedgangen og tenker at livet er virkelig vakkert.
Samtidig kommer også mange tanker rundt Jesus Kristus og forsoningen. Jeg har et ønske om å forstå forsoningen bedre. Hva er dette store offeret? Hva kan det gjøre for oss – ikke bare for å få tilgivelse for voldsomme synder som kan være tunge å bære, men hva kan det gjøre for oss i hverdagen? Hvordan finner jeg tilbake til min himmelske Faders hjem?
Vi kan lure på hvorfor Herren lar oss oppleve lidelse og motgang i livet? Er det mulig å forstå og ta del i Frelserens forsoning og få styrke til å gå videre? Er Kristi evangelium og forståelsen av hans forsoning skrevet i vårt hjerte?
Motsetninger
Tilgivelse, omvendelse, og forsoning er ord som bringer med seg forandring. Alle forandringer bygger på motsetninger. Motsetninger gjør det mulig for oss å vokse i retning av det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli.
Vi lærer i Mormons bok at det må være en motsetning i alle ting … hvis ikke kan ikke rettferdighet tilveiebringes (2 Nephi 2:11). Slik som blomstene trenger både sol og regn for å vokse, så trenger vi mennesker å erfare både solskinnsdager og regnværsdager. Hvis det ikke fantes motsetninger, kunne vi ikke vite forskjellen på lykke og elendighet, på følelse og følelsesløshet, og på godt eller ondt. Vi må vite at der det er synd, finnes det også nåde og tilgivelse for synden.
Linda K. Burton holdt for noen år siden en tale der hun nevnte tre prinsipper som kan være til velsignelse for hver og en av oss:
Nr. 1 Alt som er urettferdig i livet kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.
President Uchtdorf sa: “Jeg kan tenke meg at hvert eneste menneske på jorden har blitt påvirket på et eller annet vis av den destruktive ånd av stridighet, bitterhet og hevn. Kanskje hender det også til tider at vi kjenner igjen denne ånden i oss selv. Når vi føler oss såret, sinte eller misunnelig, er det ganske lett å dømme andre mennesker, og ofte tilskrive deres handlinger mørke motiver for å rettferdiggjøre vår egen bitterhet.” Så sier han videre: “Selvfølgelig vet vi at dette er galt. Læren er entydig. Vi er avhengige av Frelseren. Ingen av oss kan bli frelst uten ham. Kristi forsoning er altomfattende og evig. Tilgivelse for våre synder beror på betingelser. Vi må omvende oss, og vi må være villige til å tilgi andre.”
Jeg har et sterkt vitnesbyrd om hvor viktig tilgivelse er. Det kan redde oss fra oss selv, fra vår egen bitterhet og negativitet. Men jeg tror også at det å tilgi andre, ikke nødvendigvis er det eneste. Noen ganger må vi tenke litt lenger og tilgi oss selv. Det kan også være at noen ganger føler vi at vi må tilgi Gud for at han tillot ting å skje og prøve å forstå hvorfor.
Jesus ba oss tilgi hverandre. Han sa også: “Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.” (Matteus 5:7)
Nr. 2 Det er en kraft i forsoningen som gjør oss i stand til å overvinne den naturlige mann eller kvinne og bli Jesu sanne disipler.
Vi trenger Jesu Kristi sonoffer til å helbrede oss – ikke bare for våre synder, men for vår sorg, vår smerte, våre utfordringer, og for å komme gjennom de vanskelige dagene. Vi trenger hans sonoffer til å skape en mektig forandring i vårt hjerte.
Forsoningen er et mirakel vi trenger hver dag. Jeg ønsker å ha håp i livet mitt. Håp at det skal gå bra. Håp at min himmelske Fader ser meg og er glad i meg, selv om jeg ikke får til alt. Og det håpet vokser hvis jeg prøver å tilegne meg mer kunnskap om ham og hvis jeg lever slik at Den hellige ånd kan nå frem til meg, slik at jeg kan høre ham vitne om sannheten av Jesu Kristi evangelium. Slik tror jeg at vi kan gjøre forsoningen til en del av livet.
Eldste Bednar sier at mange er mer fortrolig med forsoningens forløsende og rensende kraft enn den styrkende og støttende kraft. “Herren ønsker, gjennom sin forsoning og ved Den hellige ånds kraft, å bo i oss – ikke bare for å rettlede oss, men også for å gi oss kraft.” Forsoningen er ikke bare for syndere. “Forsoningen [er også] – for gode menn og kvinner som er lydige, verdige og samvittighetsfulle, og som gjør sitt beste for å bli bedre og tjene mer trofast.”
Han forklarer videre at det er feil å tro at vi må gjøre reisen fra godt til bedre på egen hånd, at vi tror at vi klarer oss med ren viljestyrke og disiplin og våre begrensede evner.
“Frelserens evangelium dreier seg ikke ganske enkelt om å unngå det dårlige i livet. Det dreier seg også virkelig om å gjøre godt og bli god. Forsoningen gir oss hjelp til å overvinne og unngå det dårlige og gjør godt og bli god. Frelserens hjelp er tilgjengelig på hele reisen gjennom jordelivet.”
Nr. 3 Forsoningen er det største bevis vi har på Faderens kjærlighet til sine barn.
Da jeg som ung mor fikk en sønn etter ha fått to jenter, var det noen episoder fra bibelhistorien som jeg tenkte mye på. Hvordan var det for moren til Moses, da hun hørte at Farao hadde bestemt at alle guttebarn skulle kastes i Nilen, fordi han fryktet at israelittene skulle bli et mektig folk? Hvordan var det for Maria og Josef da Kong Herodes beordret at alle guttebarn skulle drepes?
Jeg følte meg så takknemlig for at min lille Sean var sammen med meg og kunne vokse opp uten at jeg trengte bekymre meg for slike forferdelige trusler. Tenk hvilken sorg det må ha vært for vår himmelske Fader å sende sin kjære sønn til verden for å lide for alle våre synder. Hva sier det om Guds kjærlighet til alle oss?
“Vår himmelske Fader … sendte sin enbårne og fullkomne Sønn for å lide for våre synder, vår hjertesorg og alt som virker urettferdig i vårt eget liv.” Det er den største, sanne fortelling som noen gang er fortalt. Det er den viktigste begivenhet i menneskehetens historie.
En av mine yndlingssalmer er “Jeg står helt forundret”. Charles H. Gabriel (et medlem av vår Kirke) skrev både melodi og tekst. Han ble født midt på 1800-tallet og det sies at han komponerte mellom 7 000 og 8 000 gospelsanger. Jeg tror at da han skrev denne sangen, gikk han først ned på sine knær og ba Gud om å hjelpe ham å forstå Jesu Kristi forsoning.
Jeg vil lese teksten for dere – ikke slik dere kjenner den fra den norske salmeboken, men den engelske teksten, fritt oversatt, slik jeg forstår den – uten tanke på melodi eller rim,
men fordi originalteksten er så rørende.
I STAND ALL AMAZED (193):
Jeg står helt målløs og uforstående på grunn av den kjærlighet og nåde som Jesus tilbyr meg.
Og dette til tross for min uverdighet.
Jeg skjelver når jeg tenker på at han ble korsfestet, og at han led. Han blødde. Og han døde for meg … en synder.
Å, det er herlig, at han skulle være så glad i meg – nok til å dø for meg.
Å, det er herlig og vidunderlig for meg.
Jeg undrer meg over at han ville komme ned fra sin guddommelige trone for å redde en så opprørsk og stolt sjel som meg.
Og at han skulle tilby sin store kjærlighet til en sånn som meg – nok til å eie. Nok til å forløse og rettferdiggjøre.
Å, det er herlig, at han skulle være så glad i meg – nok til å dø for meg.
Å, det er herlig og vidunderlig for meg.
Jeg tenker på hans hender – gjennomboret og blødende – for å betale gjelden.
Slik barmhjertighet. Slik kjærlighet og hengivenhet.
Kan jeg glemme det?
Nei … nei! Jeg vil prise og tilbe ved nådestolen, helt til jeg kneler ned ved hans føtter på den opphøyde tronen.
Å, det er herlig, at han skulle være så glad i meg – nok til å dø for meg.
Å, det er herlig og vidunderlig for meg.