Akwa Mboho
Emem ke Idem ke mme Ini Mfina
Akwa Mbono Ɔfiɔŋ October 2021


Emem ke Idem ke mme Ini Mfina

Akananam idige akpan akpan ete iyom emem inɔ idem nnyin.

Ibighike ema edɔhɔ yak nkediɔŋ ubak itie ŋkpɔ eset ke Nauvoo. Nte kiet ke utom mi, mma nkese Liberty Jail ke Missouri. Nte nsede ebiet oro, mma nkere mbaŋa mme ŋkpɔ emi anamde enye edi akpan akpan ke mbuk Ufɔk Abasi. Uwem ikɔt Abasi ama odu ke ndik ke ntak uyo emi andikara Missouri ɔkɔnɔde ete ewot mmɔ. Ke ediande do, ema esin Prophet Joseph ye mbon efen ke Liberty Jail ke unana ntak. Ntak kiet emi ekeŋwanade ye ediwak mbon ufɔk Abasi nnyin ekedi ke mmɔ ema esua enɔ edisin ke ifun. 1 Ɔkpɔsɔŋ ukɔbɔ Joseph Smith ye ikɔt esie edi akwa uwut-ŋkpɔ eke idiɔk edimek emi ekemede ndibiat ndinen owo. Ini Joseph ke Liberty Jail owut ete ke ukɔbɔ iwɔrɔke ete ke Abasi asua mme ke Abasi emen mme edidiɔŋ esie efep.

Ke ini nkotde se Prophet Joseph Smith ekewetde ke ini enye okodude ke Liberty Jail idem ama mi: “O Abasi, afo odu ke mmɔŋ? Ndien enye ufuk-nkpo emi ofukde ebiet udibe Fo” 1 Joseph ama obup mme ke adaŋa didie ke ikɔt Abasi “ediyɔ mme idiɔk utuk emi.” 3

Ndise
Elder Cook esede Liberty Jail

Nte ndade ke Liberty Jail, ibɔrɔ Abasi ama oyuk mi: “Eyen mi, yak ukpɔŋ fo ɔbɔ emem; ukut ye ntuaŋa fo edidi ke esisit ini; ndien ekem, edieke afo ɔyɔde osim utit, Abasi eyemenede fi ke enyɔŋ.” 4 Ɔwɔrɔ ete ke eŋwan ekeme ndiyet nnyin nnim nnɔ nsinsi akaŋa. 5

Eti ikɔ Andinyaŋa “Eyen mi, yak ukpɔŋ fo ɔbɔ emem” 6 odu ye ami onyuŋ edi akpan akpan ɔnɔ eyo nnyin. Mmɔ eti mi mme ukpep-ŋkpɔ Esie ye mbet Esie ke ini utom Esie mi ke isɔŋ.

Mbemiso ndutuhɔ Christ ke Iŋwaŋ Gethsemane ye ke cross, Enye ama ɔnɔ mme Mbet Esie uyo ete “ema kiet eken; nte ami mmade mbufo” 7 onyuŋ ɔdɔŋ mmɔ esit ye mme ikɔ emi: “Emem ke Ami nnɔ mbufo, emem mi ke Ami nnɔ mbufo: idihe nte ererimbot enɔde, ke Ami nnɔ mbufo. Ekuyak esit etimere mbufo, ekunyuŋ eyak esit mbufo ekop ndik.” 8

Akpan enyiŋ Ɔbɔŋ ye Andinyaŋa nnyin, Jesus Christ, edi “Ɔbɔŋ Emem.” 9 Ke akpatre eyesiak Obio Ubɔŋ Esie ye emem ye ima. 10 Nnyin ibet ukara isua tɔsin eke Messiah.

Ke misehe ekikere ukara isua tɔsin, nnyin imifiɔk ite ke emem ye edidiana kiet ke ererimbot iduhe ke eyo nnyin. 11 Ke eyo uwem mi emi, nkwe unana nduɔŋɔ idem emi okponde ntem. Nnyin iyɔhɔ ye iyaresit, idiɔk inua ikɔ ye mme edinam emi ewutde emem ye edidiana kiet.

Emem ke ererimbot ididuhe tutu Edidi Jesus Christ Ɔyɔhɔ Ikaba. Andinyaŋa, ɔnɔ mme Apostle Duopeba Esie item ke utom Esie mi ke isɔŋ idimenke emem idi ke ererimbot. Enye ekpep ete, “Ekuse ete ŋkedi ndisin emem ke isɔŋ.” 12 Emem ke ererimbot ikidige kiet ke utom Andinyaŋa mi ke isɔŋ. Emem ke ererimbot iduhe mfin emi.

Edi, ekeme ndinyene emem ke idem okposuk edide ke iyaresit, eŋwan, ye ubahare ekim enyin onyuŋ abiat ererimbot nnyin mfin. Akananam idige akpan akpan ete iyom emem inɔ idem nnyin. Ediye ye inem obufa ikwɔ emi Brother Nik Day, ewetde ɔnɔ nditɔ eyo mfin emi ekotde “Emem ke Christ“ ɔdɔhɔ ete, “Ke ini emem miduhe ke isɔŋ, emem iduhe ke Christ.” 13 Ema ediɔŋ nnyin ye ikwɔ emi mbemiso udɔŋɔ COVID-19.

Ikwɔ emi owut ke ediye usuŋ udɔŋ inyenede inɔ emem onyuŋ owut ete ke emem odu ke uwem ye utom Jesus Christ. President Joseph F. Smith ama ɔdɔhɔ ete, “Spirit emem ye ima oro ididuhe ke ererimbot … tutu mme owo ebɔ akpanikɔ eke Abasi ye etop eke Abasi … enyuŋ ekop ifiɔk ye unen Esie emi edide edisana.” 14

Ke ini nnyin midifiakke edem ke ndiyom emem ke ererimbot, edɔhɔ nnyin ete ke imikeme ndinyene emem, ke idem nte Christ ekpepde. Enɔ item emi ke Doctrine and Covenants : Edi efiɔk ete ke enye emi anamde mme utom edinen ido eyebɔ utip esie, kpa emem ke ererimbot emi, ye nsinsi uwem ke ererimbot emi edidide.” 15

Nso idi usuk “mme utom edinen ido” emi ediwamde nnyin ndikan mme utɔk ye eneni nyuŋ nyene emem ke ererimbot emi? Kpukpru mme ukpep-ŋkpɔ Christ owut emi. Ami nyesiak ifaŋ emi ami nkerede ke edi akpan akpan.

Akpa: Ma Abasi, Nam mme Mbet Esie, Nyuŋ Fen nɔ Kpukpru Owo

President George Albert Smith, ekedi President Ufɔk Abasi ke 1945. Ema efiɔk enye nte ada usuŋ emi amade emem ke ini utom esie nte Apostle. Ke isua 15 mbemiso enye edi President, mme mfina ye mme idomo eke unana ke ofuri ererimbot, ye mme mkpa ye nsobo eke World War II, ikidihe eke emem.

Ke utit Ekɔŋ Ofuri Ererimbot ɔyɔhɔ Iba, ke akpa akwa mbono esie nte President ke Ɔfiɔŋ Duop ke 1945, President Smith ama eti mme Ikɔt Abasi abaŋa ikot Andinyaŋa ndima mbɔhɔ iduŋ mmɔ nyuŋ mfen nnɔ mme asua mmɔ ndien onyuŋ ekpep, “Ete ke oro edi spirit emi ofuri nditɔ Abasi ke eyo emi anade nte enyene edieke mmɔ eyomde ndida ke iso esie nyuŋ mbɔ ke ubɔk Esie ediye ekɔm uyɔŋ ŋkpɔ.” 16

Ɔyɔhɔ Iba: Eyom mme Mfri Spirit

Apostle Paul ke Nwed esie emi ɔnɔde Mbon Galatia owut ubahare ke mme utom edinen ido emi anamde nnyin ida Obio Ubɔŋ Abasi inyene ye mme utom emi ekemede, ke edikabare esit miduhe, ndikpan nnyin. Ke otu sinamde nnyin idot edi mme mfri Spirit “ima, idaresit, emem, anyan-ime, suŋ-suŋ ido, eti ido, mbuɔtidem, ifure-ifure ido, [ye] mfara-ke idem.” 17 Paul nko esin ndibiom mbiomo kiet eken ye mukpaha mba ke ndinam eti ido. 18 Ke otu mme utom emi midihe edinen ido enye esin usua, iyaresit, ye eŋwan. 19

Akamba ukpep-ŋkpɔ kiet ke eyo Akani Testament abaŋa Ete Abraham. Abraham ye Lot, eyen enye-eka esie, ema enyene ŋkpɔ edi ekut ete ke mmɔ ikanke iduŋ kiet. Man esio eŋwan efep, Abraham ama ayak Lot emek isɔŋ emi enye okoyomde. Lot ama emek una-isɔŋ Jordan, emi eknyenede mmɔŋ onyuŋ eyede. Abraham ama ada una-isɔŋ Mamre emi mikifɔnke ŋkpɔ. Ŋwed Abasi ɔdɔhɔ ete ndien Abraham owuk tent esie onyuŋ ɔbɔp “altar ɔnɔ Abasi.” 20 Lot, ke ekesi, “owuk tent esie ɔnɔ nkaŋ Sodom.” 21 Ke ndinyene enyene emem ebuana, ukpep-ŋkpɔ edi yak nnyin iyak ŋkpɔ atak inyuŋ ida ima isio eŋwan unyɔŋ ke mme ŋkpɔ emi misineke edinen ido. Nte Edidem Benjamin ekekpepde, “Mbufo idinyeneke esit ndinɔ kiet eken unan, edi eduŋ ke emem.” 22 Edi ke edinam abaŋade edinen ido ye mme ukpep-ŋkpɔ emi anade nte enam, ana nte nnyin isɔŋɔ ida.

Edieke anade nte nnyin inyene emem emi edide utip mme utom edinen ido, nnyin idiwukke mme tent nnyin inɔ ŋkaŋ ererimbot. Nnyin iyiwuk mme tent nnyin inɔ ŋkaŋ temple.

Ɔyɔhɔ Ita: Da Odudu Edimek Mek Nnen nnen Ido

Emem ye odudu ndimek edi mme akpan ke uduak erinyaŋa Nte etiŋde ke Ibuot Ikɔ ke “Odudu Ndimek ye Unam-ibat,“ “Odudu ndimek edi ukeme ye ufaŋ emi Abasi ɔnɔ nnyin ndimek nyuŋ nnam ŋkpɔ nnɔ idem nnyin.” 23 Ke ntre, odudu ndimek edi akpan ɔnɔ nkɔri ke idem nnyin ye ifiɔk emi ɔdiɔŋde nnyin nte nnyin itienede Andinyaŋa. 24

Odudu ndimek ekedi akpan ŋkpɔ ke “Mbono mbemiso uwem emi ke Heaven” ye utɔk ke ufɔt mbon emi ekemekde nditiene Christ ye mme anditiene Satan. 25 Ndisana ntaŋ-idem nyak nnyuŋ mmek Andinyaŋa eyeyak nnyin inyene uŋwana Esie ye emem Esie. Edi eyetɔhɔ ye emem ke idem edieke mme owo ekamade odudu ndimek mmɔ ke idiɔk usuŋ.

Ami mɔfiɔk nte ke emem idɔŋesit emi nnyin ikinyenede ke esit nnyin ɔkɔsɔŋɔ oto ifiɔk emi nnyin ikinyenede ibaŋa se Andinyaŋa ererimbot edinamde inɔ nnyin. Ewet emi ediye ediye ke Preach My Gospel: “Nte nnyin iberede edem ke Mkpa Usio-isop Christ, Enye eyeŋwam nnyin ndiyɔ mme idomo, udɔŋɔ, ye ubiak. Nnyin imikeme ndiyɔhɔ ye idaresit, emem, ye ndɔŋ-esit. Ekeme ndinam kpukpru se mifɔke ke uwem ɔfɔn oto ke Mkpa usio-isop Jesus Christ.” 26

Ɔyɔhɔ Inaŋ: Bɔp Zion ke Esit ye mme Ufɔk Nnyin

Nnyin idi nditɔ Abasi inyuŋ kiet ke ufɔk Esie. Nnyin nko idi kiet ke ufɔk emi ikimanade. Ufɔk emana edi itiat idak isɔŋ ɔnɔ inemesit ye emem. President Russell M. Nelson ekpep—nnyin ndien ke ini udɔŋɔ emi nnyin imikpep—ite ke edinam ufɔk Abasi emi ufɔk emana aŋwamde, ekeme “ndinɔ mme ufɔk emana odudu … ndikpuhɔ mme ufɔk [nnyin] edi ebiet mbuɔtidem.” 27 Edieke inyenede mme edinam ufɔk Abasi emi ke ufɔk nnyin, nnyin nko iyinyene emem Andinyaŋa. 28 Nnyin imifiɔk ite ediwak mbufo inyeneke edidiɔŋ eke nti ufɔk ndien eŋwana kpukpru ini ye mbon emi emekde ukwaŋ-ido. Andinyaŋa ekeme ndinɔ ukpeme ye emem ndida mbufo usuŋ nka ubɔhɔ ye udube ke mme oyobio uwem.

Ami meŋwɔŋɔ nte ke idara, ima, ye uyuhɔ emi enyenede ke nti ndima ufɔk emana ada emem ye inemesit edi. Ima ye mfɔn-ido odu ke ufɔt ndinyene Zion ke esit ye ke mme ufɔk nnyin. 29

Ɔyɔhɔ Ition: Kop mme Item emi Prophet Nnyin Ɔnɔde Idahaemi

Emem nnyin eyekpon ke ini itienede prophet Abasi, President Russell M. Nelson. Idibihike nnyin iyinyene ufaŋ ndikop nto enye. Ema ebeŋe enye idem tɔŋɔ ke eritɔŋɔ ererimbot enɔ ikot emi. Mbeŋe idem esie edi ata akamba. 30

Enye ekpep nnyin ete ke imikeme “ndikop emem ye idaresit emi edibihide ke mme idiɔk eyo”nte nnyin idomode nditie nte Andinyaŋa nnyin, Jesus Christ. 31 Enye ɔnɔ nnyin item ete ikabare esit ke usen ke usen, man ibɔ ediyet, usɔbɔ, ye odudu eke Abasi.” 32 Ami menyene ikɔ ntiense nte ke edima prophet nnyin ɔbɔ eriyarare onyuŋ aka iso ɔbɔ eriyarare oto heaven.

Ke ini imade inyuŋ idade ye enye nte prophet nnyin, nnyin ikpono Ete nnyin ke Heaven ye Andinyaŋa nnyin, Jesus Christ. Edisana Spirit anam utom ɔnɔ nnyin.

Ami metie ntiense nyuŋ nnɔ ikɔ ntiense mi nte apostle nte ke Jesus Christ, Andinyaŋa ye Andifak ererimbot, ada usuŋ onyuŋ ekpeme Ufɔk Abasi Esie emi ekefiakde emen edi. Uwem ye mkpa usio-isop Esie edi ata usuŋ emem. Enye edi Ɔbɔŋ Emem. Ami menɔ ikɔ ntiense mi ke akpanikɔ ye ke uteŋe nte ke Enye odu ke uwem. Ke enying Jesus Christ, amen.

Mkpri nwed

  1. “People in Independence did not like that the Saints preached to Indians and disapproved of slavery” ( Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days , vol. 1, The Standard of Truth, 1815–1846 [2018], 172).

  2. Doctrine ye Covenants 121:1.

  3. Doctrine ye Covenants 121:3.

  4. Doctrine ye covenants 121: 7–8.

  5. Seke 2 Nephi 2:11–15.

  6. Doctrine ye Covenants 121:7.

  7. John 13:34.

  8. John 14:27.

  9. Isaiah 9:6; 2 Nephi 19:6. The Savior, in His Beatitudes, also taught, “Blessed are the peacemakers: for they shall be called the children of God” (Matthew 5:9).

  10. “With judgment and with justice … for ever” (see Isaiah 9:6–7; 2 Nephi 19:6–7; see also Galatians 5:22).

  11. Se ke Doctrine and Covenants 1:35. President Wilford Woodruff declared this in 1894 and again in 1896 (see The Discourses of Wilford Woodruff, sel. G. Homer Durham [1946], 251–52; see also Marion G. Romney, in Conference Report, Apr. 1967, 79–82; Ezra Taft Benson, “The Power of the Word,” Ensign, May 1986, 79–80; Dallin H. Oaks, “Preparation for the Second Coming,” Liahona, May 2004, 9).

  12. Matthew 10:34.

  13. Nik Day, “Peace in Christ,” 2018 Mutual theme song, Liahona, Jan. 2018, 54–55; New Era, Jan. 2018, 24–25. The hymn “Peace in Christ” teaches:

    When we live the way He lived,

    There is peace in Christ.

    Enye ɔnɔ nnyin emem

    Ke ini idorenyin ekurede.

    Enye ɔnɔ nnyin ukeme

    Ke ini idem ememde nnyin.

    Enye ɔnɔ nnyin ebiet idung

    Ke oyobio uwem.

    Ke ini emem miduhe ke ererimbot,

    There is peace in Christ.

  14. Teachings of Presidents of the Church: Joseph F. Smith (1998), 400.

  15. Doctrine ye Covenants 59:23.

  16. See George Albert Smith, in Conference Report, Oct. 1945, 169–70.

  17. Ŋwed Mbon Galatia 5:22–23.

  18. See Galatians 6:2, 9.

  19. See Galatians 5:20.

  20. Genesis 13:18.

  21. Genesis 13:12.

  22. Mosiah 4:13.

  23. Gospel Topics, “Agency and Accountability,” topics.ChurchofJesusChrist.org.

  24. We are “free to choose liberty and eternal life, through the great Mediator of all men” (2 Nephi 2:27). Odudu ndimek nko ayak idiɔk edimek mbon efen ada ubiak ye ukut ye mkpa usuk ini ɔsɔk mbon efen. The scriptures make it clear that the Lord God gave agency so that man could choose good or evil (see 2 Nephi 2:16).

  25. See Gospel Topics, “Agency and Accountability,” topics.ChurchofJesusChrist.org.

  26. Preach My Gospel: A Guide to Missionary Service (2019), 52, ChurchofJesusChrist.org; emphasis added.

  27. Russell M. Nelson, “Becoming Exemplary Latter-day Saints,” Liahona, Nov. 2018, 113.

  28. Se Doctrine and Covenants 19:23.

  29. Ami mma nyene mfɔniso ndikɔri ke ufɔk emi emem odude. Emi ekedi ke ntak eka nnyin, emi ekedide eti owo Ufɔk Abasi. Ete mi ekedi isio-isio ke ofuri usung edi iketimke isin-idem. Eka nnyin ama okpono ete nnyin onyuŋ efehe utɔk. Enye ama ekpep nnyin nte nditɔ ete ibɔŋ akam inyuŋ ika ufɔk Abasi. Enye nko ama ekpep nnyin ndima nyuŋ nnam ŋkpɔ nnɔ kiet eken (se Mosiah 4:14–15). Ndikɔri ke utɔ ufɔk oro ama ɔnɔ emem onuŋ ɔdiɔŋ uwem mi eti eti.

  30. Russell M. Nelson ekekure nte akpa owo ke University of Utah Medical School ke isua 22. Enye ama esiyom ndidi asiak idem ndien ama ɔbɔ ukpep-ŋkpɔ ke ufɔk ŋwed emi ɔfɔnde akan ke ini oro. Enye ama anam ubiɔŋ utom nte owo ekɔŋ ke Korea ye Japan. Ke ediwak isua enye akada iso ke ikpehe ndisiak owo esit ndien ema efiɔk enye ke ofuri ererimbot. Kpa nte enye eketimde ebeŋe idem ndidiɔŋ mme owo ye ubɔk utom esie ke ofuri ererimbot, mbeŋe idem President Nelson ke afanŋ spirit okokpon akan. Enye edi ete ke ufɔk ye ediwak nditɔ, nditɔ nditɔ, ye nditɔ nditɔ nditɔ. Enye anam utom ɔnɔ ufɔk esie ye Ufɔk Abasi ke ofuri eyo uwem esie.

  31. See Russell M. Nelson, “Opening Message,” Liahona, May 2020, 6; see also Russell M. Nelson, “Joy and Spiritual Survival,” Liahona, Nov. 2016, 81–84.

  32. Russell M. Nelson, “Opening Message,” 6.

Ming