Tro!
Tro på dere selv. Tro at dere aldri er alene. Tro at dere alltid vil bli veiledet.
For noen måneder siden ble jeg invitert til å tale til de unge kvinnene i staven hvor jeg hadde vokst opp. Jeg var opprømt og spent. Min mor var med meg, og vi kom dit litt tidlig. Møtet ble holdt i bygningen hvor jeg hadde gått i kirken til jeg reiste bort for å gå på college. Jeg hadde ikke vært der på lang tid, og jeg kunne ikke forutse hva som ville skje når jeg gikk inn gjennom døren. Minnene strømmet på, og jeg begynte å gråte. Mor så på meg og sa: «Elaine, ikke begynn nå.» Men tårene rant da jeg så kontoret ved toppen av den vakre marmortrappen der min far hadde sittet som biskop. Da jeg kom opp trappen, sto døren til biskopskontoret åpen. Jeg gikk inn og så at det nå var omgjort til et lite klasserom, og på nytt strømmet minnene på. Jeg kunne se for meg at far satt bak skrivebordet, og meg selv som liten pike på stolen foran ham mens jeg betalte tiende, og som ung kvinne i intervjuer og når jeg fikk prestedømsvelsignelser. Kjærligheten til denne bygningen var sterkt knyttet til de åndelige erfaringene og følelsene jeg hadde opplevd der.
Som ung pike fulgte jeg ofte min far, biskopen, til kirken og ventet på ham til han var ferdig med møter eller intervjuer. Jeg utforsket omgivelsene. Jeg kjente alle kriker og kroker i den bygningen. Et av favorittrommene mine var tårnrommet. Det var et stort rom ovenfor noen bratte trappetrinn. Innenfor hang det et bilde av Frelseren over en stor peis. Jeg ble alltid trukket mot det rommet. Jeg gikk opp disse trinnene og gikk ærbødig inn. Jeg pleide å sitte på en stol og se på bildet av Frelseren og be til vår himmelske Fader. Det var enkle bønner. Men alltid når jeg ba, syntes jeg å bli omgitt av en helt spesiell følelse, og jeg visste at han hørte mine barnlige bønner. Det var der jeg begynte å få tro.
Herren har lovet oss at hvis vi vil «søk[e] flittig, be alltid og ha tro… [vil] alle ting … tjene [oss] til det gode» (L&p 90:24, uthevelse tilføyd). Det betyr ikke at alt vil bli perfekt eller at vi ikke vil få prøvelser, med at alt vil gå bra hvis vi bare «står på». Vi har mulighet til å «være … et forbilde for de troende» (1. Timoteus 4:12), og Frelseren har lovet at «alt er mulig for den som tror» (Markus 9:23). Så, tro på dere selv. Tro at dere aldri er alene. Tro at dere alltid vil bli veiledet.
Tro på dere selv
Eldste David B. Haight i De tolvs quorum sa om dere: «Vi tror på dere, deres foreldre og søsken tror på dere, og Gud forventer det beste av dere. Dere må ha tro på dere selv. Ikke gi opp når det er tøft, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og dette store verk er deres liv.» (Eldste David B. Haight, «En tid for forberedelse», Lys over Norge, jan. 1992, 44-45.)
President Gordon B. Hinckley har sagt til oss: «Jeg har tro på meg selv. Jeg mener ikke i egoistisk forstand. Men jeg har tro på min evne og på deres evne til å gjøre godt, til å bidra noe til det samfunnet vi er en del av, til å vokse og utvikle oss og til å utrette ting som nå synes umulige… Jeg har tro på prinsippet om at jeg kan utrette noe her i verden. Det kan være så lite. Men det vil ha betydning for det godes sak.» (President Gordon B. Hinckley, «I Believe», New Era, sep. 1996, 8.)
Dere er en av de fineste generasjoner unge kvinner som noen gang vil leve her på jorden. Før dere kom til jorden, ble dere undervist ved deres Faders kne. Dere er holdt tilbake for å komme til jorden i en spesiell hensikt. Det er ting for hver av dere å utrette som ingen annen kan gjøre like godt. Dere har et mål å oppfylle.
Deres rettferdige forbilde som troende vil gjøre utslag i verden, så «bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk» (L&p 64:33).
Tro at dere aldri er alene
Når dere strever for å være et forbilde på de troende, føler dere kanskje at dere står alene. Du føler kanskje at du er den eneste som prøver så hardt å være rettskaffen og ren. Du føler kanskje at du er den eneste som anstrenger deg for å vise sømmelighet i det du gjør og sier og i ditt utseende. Men du er ikke alene. Det er tusenvis av unge kvinner som deg over hele verden som strever for å være et forbilde for de troende.
Carmelita og Rosario, to unge kvinner i Jalapa i Mexico, er blant disse troende. De er de eneste medlemmer av Kirken i sin familie, og de bor alene. Da jeg besøkte den lille leiligheten deres, sa de at de visste at vår himmelske Fader elsket dem svært høyt, fordi han sendte misjonærer for å undervise dem i evangeliet. Selv om de har det vanskelig, stoler de hver dag på sin himmelske Faders kjærlige omsorg og veiledning.
Til Carmelita og Rosario og til hver av dere vitner jeg om at dere ikke står alene. Herren har gitt oss løftet: «Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere» (L&p 84:88).
Tro at dere vil bli veiledet
Når dere ransaker Skriftene flittig og ber alltid, vil dere bli veiledet av Herren. En ung kvinne som bor i Mongolia, lyttet til profetenes ord da misjonærene leste skriftsteder for henne fra Mormons bok. Mormons bok var ennå ikke oversatt til hennes språk, men da misjonærene oversatte ordene for henne, trodde hun og ble døpt. Hun ble et forbilde på de troende i Mongolia.
Senere ble hun kalt på misjon til Salt Lake City. Så lykkelig hun var! Hun lærte engelsk og kjøpte sine egne eksemplarer av Skriftene. Når hun var på besøk i vårt hjem, leste hun ærbødig fra de nye bøkene sine. Hun elsket dem. Jeg la merke til at nesten alt på hver eneste side var understreket med gult. Jeg sa: «Søster Sarantsetseg, Skriftene dine ser ut som gullplatene.» Hun svarte: «Jeg har bare understreket det jeg liker.»
Alt i Skriftene kan anvendes på vårt liv. Skriftene gir svar på våre spørsmål, der fins forbilder og helter, og de hjelper oss å forstå hvordan vi kan håndtere utfordringer og prøvelser. Ofte vil det du leser i Skriftene være svar på dine bønner.
Da jeg var omtrent på deres alder, ble min far alvorlig syk. Vi trodde det bare var influensa, men etter hvert som dagene gikk, ble han sykere og sykere. Det var i denne tiden jeg lærte hva det vil si å «be alltid» (2. Nephi 32:9). Jeg hadde en konstant bønn i hjertet, og jeg søkte til steder hvor jeg kunne være alene og utøse min sjel i bønn til min himmelske Fader om å helbrede far. Etter noen ukers sykdom døde min far. Jeg var i sjokk, og jeg var skremt. Hva skulle familien gjøre uten far som vi elsket så inderlig? Hvordan skulle vi orke å fortsette? Jeg mente at vår himmelske Fader hverken hadde hørt eller besvart mine inderlige bønner. Min tro ble satt på prøve. Jeg gikk til min himmelske Fader og spurte: «Himmelske Fader, si meg, er du der?»
I mange måneder ba jeg om hjelp og veiledning. Jeg ba for familien min, og jeg ba om å forstå hvorfor far ikke hadde blitt frisk. En tid virket det som himlene var tause, men som familie fortsatte vi å be om trøst og veiledning. Jeg fortsatte å be selv også. Så en dag, flere måneder senere da jeg satt på et nadverdsmøte, kom svaret til meg i et skriftsted. Taleren sa: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette» (Ordspr. 3:5-6). En følelse strømmet gjennom meg og det var som om jeg var alene i kirkesalen. Det var svaret til meg. Min himmelske Fader hadde hørt mine bønner!
Dette skjedde for mange år siden, men jeg husker det så levende, og jeg vitner om at han har gjort mine stier rette. Jeg vet at når vi tror på ham og har tillit til ham, skal «alle ting tjene [oss] til det gode» (L&p 90:24).
Oppfordringen til hver av dere er den samme som apostelen Paulus ga til sin unge venn Timoteus: «Vær et forbilde for de troende» (1. Timoteus 4:12). Vil dere være det? Vil dere vise verden og Herren at dere tror ved måten dere kler dere på, ved språkbruken deres, ved hvordan dere viser respekt for kroppen deres, ved deres rene livsførsel? Verden trenger unge kvinner som tror.
Tro på Frelseren. Han elsker dere, og jeg vitner om at han ikke vil la dere stå alene. Han har lovet:
Frykt ei, jeg er med deg. Vær kun ved godt mot!
For jeg er din Gud og vil være deg god.
Ja, styrke deg, hjelpe deg, gi deg min ånd,
oppholde deg ved min allmektige hånd.
(«Så sikker en grunnvoll», Salmer, nr. 42; se også Jesaja 41:10, 43:2-5.)
Jeg tror at hver eneste en av dere har makt til å forandre verden. Tro på dere selv. Tro at dere aldri står alene. Tro at dere vil bli veiledet, i Jesu Kristi navn, amen.