Med en øm fars kjærlighet – Et budskap om håp til familier
Men samme hvor ugudelig verden blir, kan våre familier føle fred. Hvis vi gjør det som er rett, vil vi få veiledning og beskyttelse.
Som Paulus profeterte, lever vi i «vanskelige tider»1. «Satan [har gått] omkring og villedet folkets hjerter,»2 og hans innflytelse øker. Men samme hvor ugudelig verden blir, kan våre familier føle fred. Hvis vi gjør det som er rett, vil vi få veiledning og beskyttelse.
Salmen som ofte ble sunget av våre pionerforfedre, sier hva vi skal gjøre: «Omgjord din lend og tap ei mot! Gud fører oss på sikker fot.»3 Den slags mot og tro er det vi trenger som foreldre og familier i disse siste dager.
Fader Lehi hadde den slags mot. Han elsket sin familie og frydet seg over at noen av hans barn holdt Herrens befalinger. Men han må ha vært sønderknust da hans sønner «Laman og Lemuel [ikke spiste] av frukten» som representerte Guds kjærlighet. «[Han] var meget engstelig for Laman og Lemuel, ja, han var redd for at de skulle bli vist bort fra Herrens nærhet.»4
Alle foreldre føler denne frykten til tider. Men hvis vi utøver vår tro ved å undervise våre barn og gjøre det vi kan for å hjelpe dem, vil vår frykt avta. Lehi omgjordet sine lender, og i tro «formante [han sine barn] … med en øm fars kjærlighet og ba dem lytte til hans ord, så ville Herren kanskje være barmhjertig mot dem.» Og «[han bød] dem å holde Herrens bud»5.
Vi må også ha tro for å undervise våre barn og by dem å holde budene. Vi skulle ikke la deres valg svekke vår tro. Vår verdighet vil ikke bli målt ut ifra deres rettferdighet. Lehi mistet ikke velsignelsen ved å nyte av livets tre bare fordi Laman og Lemuel nektet å spise av dets frukt. Iblant føler vi oss mislykket som foreldre når våre barn gjør feil og kommer på avveier. Ingen foreldre er mislykket som gjør sitt beste for å elske, undervise, be for og vise omsorg for sine barn. Deres tro, bønner og anstrengelser vil vies til deres barns beste.
Det Herren ønsker av oss som foreldre, er at vi holder hans bud. Han har sagt: «[Lær] dine barn lys og sannhet ifølge budene … [Sett] ditt eget hus i orden. «Påse at [dere] er mer flittige og samvittighetsfulle hjemme.»6
Jeg vil i dag minne oss alle om at ingen familie har nådd fullkommenhet. Alle familier er underlagt jordelivets betingelser. Vi har alle fått handlefrihetens gave og kan selv velge og lære av konsekvensene av våre valg.
Vi kan alle oppleve at en ektefelle, et barn, foreldre eller et medlem av vår utvidede familie lider på en eller annen måte – psykisk, fysisk, følelsesmessig eller åndelig, og vi kan komme ut for disse prøvelsene selv. Kort sagt – jordelivet er ikke enkelt.
Hver familie har sine egne spesielle omstendigheter. Men Jesu Kristi evangelium omtaler enhver utfordring, og derfor må vi undervise våre barn i det.
«Familien – En erklæring til verden» sier:
«Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og være lovlydige borgere hvor enn de bor. Ektemenn og hustruer – mødre og fedre – vil bli holdt ansvarlige for Gud når det gjelder å oppfylle disse forpliktelsene.»7
Nøkkelen til å beskytte våre familier i disse siste dager er å holde disse forpliktelsene.
Moses sa: «Og du skal innprente [disse ord] i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.»8 Våre familier skulle være i våre tanker til enhver tid.
Moses forsto behovet for konstant undervisning, for han vokste opp i vanskelige tider. På den tiden Moses ble født, hadde Farao erklært at alle nyfødte hebraiske guttebarn i Egypt skulle kastes i elven. Men Moses’ foreldre tok sin plikt som foreldre på alvor.
Skriftene sier: «Ved tro holdt Moses’ foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel… og [hans foreldre] fryktet ikke for kongens bud.»9 Da Moses ble for gammel til å holdes skjult, laget hans mor, Jokebed, en genial kiste av papyrusrør, tettet den med jordbek og tjære og la sin sønn i den. Hun styrte det lille fartøyet nedover elven til et trygt sted – til stedet hvor Faraos datter badet.
Jokebed overlot intet til tilfeldighetene, så hun sendte også med en hjelper, sin datter Miriam, til å holde vakt. Da Faraos datter, prinsessen, fant barnet, tilbød Miriam seg tappert å skaffe en hebraisk amme. Ammen var Jokebed, Moses’ mor.10
På grunn av hennes trofasthet ble Moses’ liv spart. Med tiden lærte han hvem han egentlig var, og han «forlot Egypt uten å frykte for kongens vrede»11.
Sammen med trofaste foreldre overalt erklærer jeg at vi vet hvem vi egentlig er, vi forstår vårt ansvar som foreldre, og vi frykter ikke mørkets fyrstes vrede. Vi stoler på Herrens lys.
Som Jokebed oppfostrer vi våre barn i en ugudelig og fiendtlig verden – en verden som er like farlig som det Farao-styrte Egypts hoff. Men i likhet med Jokebed omslutter vi våre barn med en beskyttende kurv – et fartøy kalt «familien» – og leder dem til trygge steder hvor våre lærdommer kan bli forsterket i hjemmet og i kirken.
Til slutt leder vi dem til det største av alle lærdomshus – det hellige tempel, hvor de en dag kan knele ned, omgitt av sine trofaste familiemedlemmer, for å bli beseglet for tid og all evighet til en verdig ledsager. Det de har lært av oss, vil de lære sine barn, og arbeidet med å utvikle evige familier vil fortsette.
Underveis, i tider når våre barn er borte fra oss, gir Herren inspirerte «Miriamer» til å våke over dem – spesielle tredjeparts hjelpere, som ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene, lærere, den utvidede familie og verdige venner. Iblant tilskynder Ånden oss som foreldre til å søke spesiell hjelp fra andre, som leger og kvalifiserte rådgivere. Ånden vil hjelpe oss å vite når og hvordan slik hjelp kan skaffes.
Men den største hjelpen for våre familier kommer gjennom evangeliet – fra vår himmelske Fader, gjennom Den hellige ånds veiledning, i læresetningene og prinsippene og gjennom prestedømmet. Jeg vil gjerne dele med dere fem viktige elementer som vil hjelpe oss å styrke våre familier i vår rolle som foreldre.
Hold familieråd. Av og til er vi redde for våre barn – redde for å gi dem rettledning i frykt for å fornærme dem. Umistelige velsignelser kan oppnås gjennom å sitte i råd med våre familier og vise oppriktig interesse for det enkelte familiemedlemmets liv. Noen ganger kan familierådene omfatte alle familiemedlemmene som en del av familiens hjemmeaften eller andre spesielle sammenkomster. Imidlertid skulle vi regelmessig snakke med hvert av våre barn på tomannshånd.
Gjør vi ikke dette, kan de lett tro at pappa og mamma, eller bestefar og bestemor, ikke forstår eller bryr seg om de utfordringene de står overfor. Hvis vi lytter i kjærlighet og unngår å avbryte, vil Ånden hjelpe oss å vite hvordan vi kan være til hjelp for våre barn og undervise dem.
Vi kan for eksempel lære dem at de kan velge sine handlinger, men ikke konsekvensene av dem. Vi kan også vennlig hjelpe dem å forstå hvilke konsekvenser deres handlinger kan få for deres eget liv.
Noen ganger når barna ikke bryr seg om det vi lærer dem og våre forventninger ikke blir innfridd, må vi minne oss selv på: La døren til vårt hjerte være åpen.
I lignelsen om den fortapte sønn finner vi mektig lærdom for familier, særlig foreldre. Da den yngste sønnen «kom til seg selv»12, bestemte han seg for å dra hjem.
Hvordan visste han at faren ikke ville avvise ham? Fordi han kjente sin far. Gjennom sønnens uunngåelige misforståelser, konflikter og dårskaper i ungdomsårene, kan jeg tenke meg at hans far var der med et forståelsesfullt og medfølende hjerte, et mildt svar, et lyttende øre og en tilgivende omfavnelse. Jeg kan også tenke meg at sønnen må ha visst at han kunne komme hjem fordi han visste hva slags hjem som ventet ham. For Skriftene forteller: «Da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham».13
Jeg vitner om at vår himmelske Fader lar døren stå åpen. Jeg vitner også om at det aldri er for sent å åpne døren mellom oss og våre barn med enkle ord som «Jeg er glad i deg», «Unnskyld» og «Kan du tilgi meg?» Vi kan begynne nå med å skape et hjem de vil ønske å komme tilbake til – ikke bare nå, men i evigheten.
Vi kan også hjelpe våre lydige barn å la tilgivelsens dør stå åpen ved å uttrykke vår kjærlighet og anerkjennelse til dem, og ved å hjelpe dem å glede seg når deres søsken omvender seg.
Med døren til vårt hjerte åpen, skulle vi lære å: anvende Skriftene på oss selv.
Vi snakker ofte om å undervise våre barn i Skriftene, men hvordan gjør vi det?
For mange år siden underviste jeg vår unge sønn om Jareds brors liv og erfaringer. Selv om historien var veldig interessant, var han ikke engasjert. Så spurte jeg ham hva historien betydde for ham personlig. Det betyr så mye når vi spør våre barn: «Hva betyr det for deg?» Han sa: «Det er ikke så forskjellig fra det Joseph Smith gjorde i lunden da han ba og fikk et svar.»
Jeg sa: «Du er omtrent på Josephs alder. Tror du en bønn som hans ville ha vært nyttig for deg?» Plutselig snakket vi ikke lenger om noe som skjedde for lenge siden i et land langt borte. Vi snakket om sønnen vår – om hans liv, hans behov og hvordan bønn kunne hjelpe ham.
Som foreldre har vi ansvar for å hjelpe våre barn å «[anvende] alle Skriftene [ja, alle deler av Jesu Kristi evangelium] på oss [og våre barn], … så [de kan] være [våre familier] til gavn og lærdom».14
Anvender vi alle våre barns erfaringer med evangeliet på deres virkelige behov? Lærer vi dem om Den hellige ånds gave, omvendelse, forsoningen, nadverden og nadverdsmøtets velsignelser når de møter livets utfordringer? Det er ikke nok tid i formelle samtaler til å lære våre barn alt de trenger å vite. Derfor må vi benytte hverdagens undervisningsøyeblikk.
Disse øyeblikkene er ubetalelige. De kommer når vi arbeider, leker og strever sammen. Når de kommer, kan Herrens ånd hjelpe oss å vite hva vi skal si, og hjelpe våre barn å være mottakelige for vår undervisning.
Hvilken glede og velsignelse det er å ha Ånden i våre hjem! Hvilken velsignelse det er å kunne innby den ved bønn, ved å studere Skriftene, ved å snakke vennlig og vise at vi setter pris på hverandre! La oss forberede oss for undervisningsøyeblikk ved å be som Alma ba for sin sønn, «i stor tro»15 og av hele vår sjels styrke, ved å faste, undersøke Skriftene, omvende oss fra våre synder og la Den hellige ånd fylle våre hjerter med kjærlighet, tilgivelse og medlidenhet. Og deretter vil den fylle vårt hjem. La oss så: stole på Den gode hyrde.
Moses’ mor, Jokebed, ledet sin sønn nedover elven i tro på våre «sjelers hyrde»16. Som foreldre kan vi også stole på at Den gode hyrde vil lede og veilede oss. Jesaja lovet at han skal lede alle som har ansvar for de unge.17
Han vil hjelpe oss å stole på og respektere prinsippene handlefrihet, motgang og forsoningen, selv når våre barn tar ukloke valg. Ved sin Ånd vil han hjelpe oss å lære våre barn å møte enhver utfordring og prøvelse i livet ved å huske hvem de er – Guds barn. Vi vil få inspirasjon om hvordan vi kan hjelpe dem å ta «Guds fulle rustning»18 på, slik at de kan motstå «djevelens brennende piler»19 med «troens skjold»20 og «Åndens sverd»21. Etter hvert som våre barn bli åndelig bevæpnet og styrket, vil han velsigne dem så de kan holde trofast ut til enden og vende hjem, verdige til å stå og leve i sin himmelske Faders nærhet for evig.
Gjennom det hele vil det tynge oss å se våre familier bli rammet av jordelivets slynger og piler. Men vi vil stå helt forundret på grunn av den kjærlighet Frelseren tilbyr dem. På grunn av ham, trenger ikke slagene beseire og ødelegge dem. I stedet kan de bløtgjøre, styrke og helliggjøre dem.
Til foreldre og familier over hele verden vitner jeg om at Herren Jesus Kristus er mektig til å frelse. Han er Den store lege, Forløseren, den reddende hyrde som vil forlate de nittini for å finne den ene. Hvis vi søker frelse for medlemmer av vår egen familie, bærer jeg vitnesbyrd om at de er innen hans rekkevidde. Vi hjelper ham å nå dem ved trofast å etterleve evangeliet, ved å bli beseglet i templet og ved å være tro mot de pakter vi inngår der.
Foreldre kan finne stor trøst i eldste Orson F. Whitneys ord om Joseph Smiths læresetninger:
«Profeten Joseph Smith erklærte – og han har aldri kommet med noen mer trøstende læresetning – at evige beseglinger av trofaste foreldre og guddommelige løfter gitt dem for tapper tjeneste for sannhetens sak vil frelse ikke bare dem selv, men også deres etterkommere. Selv om noen av fårene kan vandre bort, følger Hyrdens øyne dem, og før eller senere vil de føle Det guddommelige forsyns armer strekke seg ut og trekke dem tilbake til folden. Enten i dette liv eller i det neste vender de tilbake. De vil måtte betale sin gjeld til rettferdigheten, de vil lide for sine synder og kan måtte gå en tornefull sti, men hvis den til sist leder dem, i likhet med den angrende sønn, til en kjærlig og tilgivende fars hjerte og hjem, vil ikke den smertefulle erfaringen ha vært forgjeves. Be for deres skjødesløse og ulydige barn. Hold fast ved dem med deres tro. Fortsett å håpe og tro til dere ser Guds frelse.»22
Jeg bærer mitt spesielle vitnesbyrd om at Jesus Kristus ga sitt liv for å gjøre frelse og opphøyelse mulig for alle jordens familier. Med en øm fars kjærlighet uttrykker jeg min kjærlighet og vår himmelske Faders kjærlighet til dere og deres familier.
Måtte vi samle våre kjære rundt oss, «[omgjorde våre lender og ei tape mot]. Gud fører oss på sikker fot». Med tro, mot og kjærlighet vil familier i sannhet være sammen for evig. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.