Styrk dine brødre
Måtte hvert quorum og hver enkelt av oss … følge vår Herre og Frelsers eksempel og «ta med seg den som er svak … så han også kan bli sterk.»
Bror José de Souza Marques var den typen leder som virkelig forsto prinsippet Frelseren forkynte: «Og hvis noen blant dere er sterke i Ånden, la ham ta med seg den som er svak, så han kan bli oppbygget i all saktmodighet, så han også kan bli sterk» (L&p 84:106).
Som medlem av grenspresidentskapet i Fortaleza, Brasil, utarbeidet bror Marques og de andre prestedømslederne en plan for å reaktivisere de mindre aktive i grenen. En av de mindre aktive var en ung mann ved navn Fernando Araujo. Jeg snakket nylig med Fernando, og han fortalte hva som skjedde:
«Jeg begynte å delta i surfekonkurranser på søndags morgener og sluttet å gå i kirken. En søndag morgen banket bror Marques på døren og spurte min mor, som ikke var medlem, om han kunne få snakke med meg. Da hun sa at jeg sov, ba han om tillatelse til å vekke meg. Han sa til meg: ”Fernando, du kommer for sent til kirken!” Uten å høre på mine unnskyldninger, tok han meg med til kirken.
Neste søndag skjedde det samme, så den tredje søndagen bestemte jeg meg for å dra tidlig for å unngå ham. Da jeg åpnet porten, så jeg at han satt på bilen sin og leste i Skriftene. Da han så meg, sa han: ”Fint! Du er tidlig oppe. I dag skal vi gå og finne en annen ung mann!” Jeg hevdet min handlefrihet, men han sa: ”Vi kan snakke om det senere.”
Etter åtte søndager kunne jeg ikke bli kvitt ham, så jeg bestemte meg for å sove over hos en kamerat. Jeg var på stranden neste morgen da jeg så en mann i dress og slips komme mot meg. Da jeg så at det var bror Marques, løp jeg ut i vannet. Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen. Det var bror Marques, han sto i vann opp til brystet! Han tok meg i hånden og sa: ”Du er sent ute! Kom, så går vi.” Da jeg protesterte og sa at jeg ikke hadde noen klær å ha på meg, svarte han: ”De er i bilen.”
Da vi gikk opp av vannet den dagen, var jeg rørt over bror Marques’ oppriktige kjærlighet og omtanke for meg. Han forsto i sannhet Frelserens ord: ”De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke” (Esekiel 34:16). Bror Marques ga meg ikke bare skyss til kirken – quorumet sørget for at jeg holdt meg aktiv. De planla aktiviteter som fikk meg til å føle at det var behov for meg, jeg fikk et kall og quorumsmedlemmene ble mine venner.»
Etter å ha blitt reaktivisert reiste bror Araujo på heltidsmisjon og har siden virket som biskop, stavspresident, misjonspresident og regionalrepresentant. Hans mor, som var enke, tre søstre og flere søskenbarn har også gått ned i dåpens vann.
Da han snakket om arbeidet i quorumene i Det aronske prestedømme i sin menighet, sa bror Araujo, som igjen virker som biskop:
«Vårt redningsarbeide er fokus for alle tre quorumene i Det aronske prestedømme. Vi har en liste over alle våre tapte får. Quorumspresidentskapene, veilederne og biskopsrådet deler dem mellom seg og besøker dem jevnlig. Vi besøker ikke bare mindre aktive medlemmer, men også ikke-medlemmene i familier med mindre aktive medlemmer eller familier hvor ikke alle er medlemmer.
Vi organiserer aktiviteter med tanke på å nå frem til hver eneste en av de unge mennene. Vi drøfter hver av de unge mennene på våre møter i quorumspresidentskapet og våre månedlige møter i biskopens ungdomskomité. I 2003 klarte vi å få tilbake fem prester, én lærer og to diakoner, som nå er aktive i sine quorumer. Vi har også reaktivisert noen familier og opplevd at noen ikke-medlemmer har gått ned i dåpens vann.»
Mens jeg tenkte på disse prestedømsbrødrenes ønske om å utføre sine hellige plikter og de brukte mesteparten av sin tid på tjenestegjerning istedenfor på administrasjon, kom disse ordene fra Frelseren til mitt sinn:
«For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg» (Matteus 25:34-36).
Frelserens eksempel på å gå den ekstra mil for å finne sine tapte får går som en rød tråd gjennom Skriftene. «Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?» (Lukas 15:4). Den gode hyrde visste når et av hans får manglet: «Han teller sine får, og de kjenner ham» (1. Nephi 22:25), «og han kaller sine får ved navn» (Johannes 10:3). Han dro «ut i villmarken», som iblant er definert som «en forvirrende folkemengde» (Merriam-Webster’s Collegiate Dictionary, 11. utg. [2003], «wilderness», 1432), og han søkte etter det som var tapt.
Vi får ikke vite hvor lang tid det tok Den gode hyrde å finne de tapte får, eller om andre hjalp til med letingen, men vi vet at «de [kjente] hans røst» (Joh. 10:4) og at han elsket dem. Vi vet også at han ikke ga opp, at han lette etter det som var kommet bort til han fant det, og at da han kom tilbake, lå det tapte får trygt på hans skuldre. Og så utbryter han: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg» (Lukas 15:6-7).
I Esekiel kapittel 34 leser vi profetens advarsel:
«Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? …
På alle fjell og på hver høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem …
Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens villdyr, da den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte etter min hjord…
Jeg vil kreve min hjord av deres hånd» (Esekiel 34:1-2, 6, 8, 10, uthevelse tilføyd).
De som bærer Guds hellige prestedømme, heriblant fedre, quorumsledere og quorumsmedlemmer, har alltid blitt stilt til ansvar for hans hjorder. Brødre, vi må lete og oppsøke våre hjorder, og vi må ikke tillate at våre hjorder blir «føde for markens villdyr».
I kapittel 20 i Lære og pakter lærer Frelseren oss mange av våre plikter som prestedømsbærere og quorumsmedlemmer. Følgende handlingsord og -uttrykk understreker hvor viktig han finner dem: «våke over», «ta ledelsen», «forklare», «besøke hvert enkelt medlems hjem», «be», «styrke», «advare», «sende», «undervise», «formane», «døpe» og «innby alle til å komme til Kristus» (v. 42, 44, 46-47, 53, 59, 81-82, uthevelse tilføyd).
Jeg følte også det presserende i president Hinckleys stemme da han sa: «La oss alle, hver eneste en av oss bestemme oss for å ta tak på ny, øke våre ansvarsfølelse, øke vår innsats og forplikte oss til å bistå vår himmelske Fader i hans store verk med å tilveiebringe hans sønner og døtre over hele jorden udødelighet og evig liv» («Finn lammene, fø fårene», Liahona, juli 1999, s. 118).
Jeg er takknemlig for Den gode hyrdes eksempel, som ikke ga opp før hans tapte får var trygt hjemme igjen, for president Thomas S. Monsons eksempel, som mens han var biskop overlot sin hjord til rådgiveren og dro til West Temple bilverksted for å hente Richard opp fra en smøregrav (se «Det aronske prestedømmes vei», Lys over Norge, jan. 1985, s. 33), for bror Marques, som reddet Fernando fra havet, for en quorumsveileder og flere quorumsmedlemmer jeg kjenner, som banket på Scotts soveromsvindu hver søndag morgen i seks måneder og viste ham vennskap og kjærlighet, helt til Scott kom tilbake til flokken, og for de mange av dere som har gått den ekstra mil for å finne den som var blitt borte. Deres anstrengelser vil få evig innflytelse på deres quorumsmedlemmer og deres etterkommere i mange generasjoner. De vil være levende vitnesbyrd om løftene Frelseren ga da han sa: «Vokt den Guds hjord som er hos dere … Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans» (1. Peter 5:2, 4), «så [dere] kan bringe sjeler til meg, så [dere] kan hvile med dem i min Faders rike» (L&p 15:6). «Hvor stor skal ikke deres glede bli» (L&p 18:16).
Måtte hvert quorum og hver enkelt av oss, i samspill med Kirkens råd, følge vår Herre og Frelsers eksempel og «ta med seg den som er svak, … så han også kan bli sterk» (L&p 84:106). Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om at Joseph Smith var en Guds profet, at Mormons bok er hellig skrift, at president Gordon B. Hinckley virkelig er en Guds profet, at Jesus Kristus er Forløseren og Den gode hyrde, og at han lever. I Jesu Kristi navn, amen.