Mottok du riktig budskap?
Vi skulle holde vårt liv i orden slik at vi, når vi mottar et budskap … som sier oss hva Herren vil vi skal gjøre, er i stand til å reagere positivt.
Mine kjære brødre, søstre og venner, jeg hilser dere i fellesskapets og kjærlighetens ånd. Vi lever i en fantastisk tid hva informasjon angår. Mengden informasjon som sendes via e-post, faks, mobiltelefoner og andre medier er fenomenal. Det er faktisk en overflod av budskap. Mengden er så enorm at det er lett å overse et viktig budskap, og dette kan ha alvorlige konsekvenser.
Eksempelvis har budskap som ikke har blitt oppfattet i krigstid mellom befal og soldater ved fronten, resultert i stor forvirring og store tap av liv. Under 1. verdenskrig ble 308. infanteri beordret til fronten i et desperat forsøk på å innta og holde deler av området Argonne, for enhver pris. Kampen var så voldsom at støttetroppene på høyre og venstre side av en bataljon trakk seg tilbake, og bataljonen ble omringet og isolert. Fordi hovedkvarteret mistet forbindelsen med dem, ble den kjent som Den tapte bataljon.
Bataljonen kommuniserte med hovedkvarteret ved hjelp av brevduer som fløy fra dens oppholdssted til hovedkvarteret med budskap. Men så snart disse duene ble sluppet, skjøt fienden dem ned. Den tapte bataljonens eget artilleri, som ikke visste hvor de var, åpnet ild i deres retning og påførte store tap. Bataljonen slapp opp for mat og vann, men de holdt stand og overga seg ikke tross sine store tap. Til slutt klarte en brevdue, som kaltes Cher Ami, til tross for at den var skutt, å komme gjennom til hovedkvarteret med budskapet som viste hvor bataljonen befant seg. De overlevende fra bataljonen ble reddet fordi dette ene avgjørende budskapet nådde frem.1
Det fører til alvorlige konsekvenser når vi ikke oppfatter viktige budskap, spesielt hvis disse budskapene kommer fra Gud. Gjennom hele verdens historie har Gud sendt budskap på forskjellige måter. Moses gjette sin svigerfars småfe i ørkenen da han plutselig sto foran «en flammende ild, midt ut av en tornebusk».2 Han ble nysgjerrig og ønsket å vite hvorfor busken ikke brant opp.3 Da Moses vendte seg for å se, «ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.»4 Gud sa til ham: «Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn.»5 Gud valgte å tale til Moses fra en brennende busk. Han fortalte Moses at han hadde arbeid til ham, nemlig å føre Israels barn ut fra Egypt til «et land som flyter med melk og honning».6
Herrens ord kom bare én gang fra en busk som brant uten å brenne opp. Profeten Elias hadde en annerledes opplevelse. Han ventet mens «Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen»7.
Budskap kommer oftest som «en stille susen», som taler til oss alle gjennom Skriftene, profeter i nyere tid og personlig åpenbaring.
Fra tid til annen ønsker vi ikke å høre budskap fra Gud. Eksempelvis kalte Herrens ord Jonas til å dra til Ninive og forkynne omvendelse. Men Jonas ga ikke akt på budskapet og flyktet til Joppe, hvor han gikk om bord i et skip som skulle til Tarsis, for å komme bort fra Herrens åsyn. Men Herren sendte en sterk vind over havet. Sjømennene ble redde, og i et forsøk på å stagge Herren kastet de Jonas i havet. En stor fisk slukte Jonas, og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter. Jonas ba om tilgivelse og befrielse, og fisken spydde ham opp på tørt land. Da Herrens ord kom til Jonas for annen gang, lyttet han og gikk for å kalle menneskene i Ninive til omvendelse.8
Noen av oss trenger kanskje noe så forbløffende som en brennende busk for å våkne opp. Med en slik opplevelse fatter man plutselig hva som er vesentlig – ved en person, en situasjon, en gjenstand. Vi kaller dette inspirasjon. Å være i stand til å oppfatte ved inspirasjon den sanne betydning av det som er vanlig og ordinært i livet, er en spesiell gave. Mange mislykkes i å oppfatte inspirasjon fordi Guds store «makt … ser ubetydelig ut i lys av den forståelse menneskene har»,9 eller fordi de blir «stadig mindre forbauset over et tegn eller et under fra himmelen».10
Jeg lærte i ung alder at inspirasjon kan komme til oss alle. Da jeg gikk i ungdomsskolen, hadde jeg et vanskelig fag der det meste gikk over hodet på meg. En dag stilte læreren meg et spørsmål. Jeg forsto ikke spørsmålet og visste slett ikke svaret. Ut fra intet kom et svar til mitt sinn, som jeg ga læreren. Det var det rette svaret, men jeg visste at det ikke hadde kommet fra meg.
Hvordan kan vi så gjenkjenne inspirasjon når den kommer? Enos sa: «Mens jeg kjempet slik i ånden, se, da kom Herrens røst til mitt sinn».11 Åpenbaringens ånds røst er ikke nødvendigvis hørbar, men den gir oss guddommelig bekreftelse gjennom våre tanker og følelser. Vi blir fortalt i Lære og pakter: «Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte.»12 Vi må utvikle vår følsomhet for denne guddommelige røsten.
Min første radio var et krystallapparat. Det var vanskelig å stille det inn på en bestemt radiostasjon. Jeg måtte helt bokstavelig skrape med den tynne søkeren på overflaten av den ujevne krystallen for å finne det riktige punktet, et lite søkk eller en liten topp hvor signalet ble mottatt. Var jeg bare en millimeter til side for det punktet, mistet jeg signalet og fikk skrapende lyder. Med tålmodighet og utholdenhet, godt syn og en stødig hånd lærte jeg med tiden å finne signalpunktet på krystallen uten for store problemer.
Slik er det med inspirasjon. Vi må stille oss inn på inspirasjonen fra Gud og holde oss utenfor den statiske skrapingen. Vi må arbeide på å være riktig innstilt. De fleste trenger lang tid på å bli riktig innstilt. Da jeg var ny som generalautoritet, fortalte president Marion G. Romney, som da var i syttiårene, oss: «Jeg vet når jeg arbeider under Åndens innflytelse og når jeg ikke gjør det.» Å være i stand til å gjenkjenne når vi blir ledet av Ånden, er en guddommelig gave.
For å snakke om moderne kommunikasjon, så bidro krystallapparatet til at vi kom ut av kommunikasjonens mørke tidsalder. Med avansert teknologi brukes mobiltelefonen til mye av vår tids kommunikasjon. Men av og til er vi i områder hvor signalet til mobiltelefon ikke når frem. Dette kan skje når brukeren befinner seg i en tunnel eller en dal, eller når det er andre forstyrrelser.
Slik er det også med guddommelig kommunikasjon. Den stille, lave røsten er svært kraftfull selv om den er stille og lav. Den «hvisker og gjennomtrenger alle ting».13 Men i likhet med mitt gamle krystallapparat kan budskapet være der, men vi klarer ikke å motta det. Kanskje noe i vårt liv hindrer oss i å høre budskapet fordi vi er «følelsesløse».14 Ofte befinner vi oss i åndelige dødsoner – på steder og i situasjoner som blokkerer for guddommelige budskap. Noen av disse dødsonene er sinne, pornografi, overtredelse, selviskhet og andre situasjoner som krenker Ånden.
Budskap kommer til oss personlig og direkte fra en guddommelig kilde og gjennom våre presiderende embedsmenn i Kirken. De budskapene som kommer til oss fra våre foreldre og besteforeldre, er også av stor betydning. Foreldres budskap er kanskje ikke velkomne. Men med tid og erfaring kommer vi til å forstå at inspirerte budskap fra vår far og mor er kjærlighetens budskap. Å følge foreldres råd er en måte å holde budet «Hedre din far og din mor».15
Et budskap som mange i vår tid ikke oppfatter, er Herrens befaling om å «holde [seg] ubesmittet av verden».16 Vi er blitt fortalt at mange er kalt, «men få er utvalgt», og grunnen er at «deres hjerter begjærer de ting som hører denne verden til».17
Frelserens største budskap i Bergprekenen er av like stor betydning som den «brennende busk» for oss alle: «Søk først å bygge opp Guds rike og å opprette hans rettferdighet.»18 Dette budskapet må trenge inn i vårt hjerte og vår sjel. Når vi aksepterer dette budskapet, tar vi et personlig standpunkt i livet. Regelmessige tempelbesøk vil hjelpe oss til alltid å søke å bygge opp Guds rike. Nå som vi har 117 templer i verden, har det aldri tidligere vært så mange med tilgang til Herrens hellige hus.
Et annet svært viktig budskap er behovet for å styrke og verne om våre familier. Altfor mange familier brytes opp. Denne hjerteknusende tendensen har en uendelig rekke av konsekvenser. Lykke i ekteskapet begynner med at mann og hustru lever sammen i kjærlighet, vennlighet og gjensidig respekt og vandrer rettferdig og ydmykt for Herren. Den er basert på trofasthet mot alle løfter og pakter. Når familier oppløses av en eller annen grunn, må foreldrene prøve spesielt hardt å støtte og hjelpe uskyldige familiemedlemmer.
Et annet svært viktig budskap er at vi må være ærlige mot Herren, ærlige mot oss selv og ærlige mot alle andre. Vi må betale en ærlig tiende, leve innenfor våre midler og spare til vanskelige tider. Gjeld er fangenskap, for «låntakeren blir långiverens trell».19 Noe gjeld kan være nødvendig, som for å skaffe seg et hjem og en utdannelse. Herrens rettledning om dette emnet er å «betale gjelden … [og] fri deg fra trelldom».20
Gud gir oss budskap med belæring eller oppmuntring for at vi skal kunne handle ifølge hans vilje. Dette er ofte for å forberede oss til en spesiell oppgave. Dette var tilfellet med Moses og budskapet fra den brennende busken. Vi skulle holde vårt liv i orden slik at vi, når vi mottar et budskap i form av en «brennende busk» som sier oss hva Herren vil vi skal gjøre, er i stand til å reagere positivt. Vi må forsikre oss om at vi er i en situasjon der vi gjenkjenner det og handler i overensstemmelse med det.
I vår tid blir vi bombardert med budskap fra mange kilder, både verdslige og åndelige. Hvordan kan vi avgjøre hvilke som er de viktigste for oss? Jeg foreslår at vi kan se på kilden til budskapene og motivasjonen bak dem. Herren har gitt oss en retningslinje gjennom profeten Alma: «Alt som er godt, kommer fra Gud, og alt som er ondt, kommer fra djevelen».21 Vi må strebe etter å være verdige slik at vi ikke går glipp av de viktige budskapene som kommer fra Gud. Til syvende og sist inneholder disse budskapene summen av Jesu Kristi evangelium.
Det har vært mitt store privilegium å ha møtt og lært litt å kjenne over halvparten av Kirkens presidenter siden profeten Joseph. Jeg traff president Heber J. Grant da jeg var prest i Det aronske prestedømme. Jeg følte kjærlighet til ham, som jeg har følt for alle presidentene siden. Jeg har ønsket å leve i harmoni med deres rettledning.
I de ni årene president Monson og jeg har vært rådgivere for president Gordon B. Hinckley, har jeg kommet til å vite og føle med absolutt og urokkelig sikkerhet at president Hinckley er vår tids inspirerte president og profet. Jeg bærer vitnesbyrd om at han har kjent og mottatt og vil fortsette å motta Herrens sinn og vilje for dette folk og hele verden. Vi skulle alltid se etter og gi akt på de profetiske budskap som kommer fra Kirkens nåværende president. Jeg ber om at vi må gjøre dette, i Jesu Kristi navn, amen.