Stå ubesmittet for Herren
På grunn av Jesu Kristi forsoning kan vi alle stå plettfrie, rene og hvite for Herren.
For mange år siden befant min eventyrlystne sønn Jeff og jeg oss på en gammel buss som humpet av gårde på en grusvei i Mellom-Amerika klokken ett om natten. Vi tok denne grytidlige bussen fordi det var den eneste bussen som gikk den dagen. En halvtime senere stoppet bussen for to misjonærer. Da de kom på, spurte vi dem om hvor i all verden de skulle så tidlig. På sonekonferanse! Og de var fast bestemt på å gjøre hva som helst for å komme seg dit. Klokken to kom to eldster til inn i bussen og omfavnet begeistret sine medmisjonærer. Denne scenen gjentok seg hver halvtime der bussen kjørte oppover den avsides fjellveien. Innen klokken fem hadde vi 16 av Herrens fineste som medpassasjerer, og vi nøt av den ånd de bragte med seg.
Plutselig stanset vi med skrikende bremser. Et massivt jordras hadde begravd veien. Jeff spurte: «Hva gjør vi nå, far?» Våre venner Stan, Eric og Allan lurte på det samme. I det samme ropte sonelederen: «La oss gå, eldster. Ingenting skal stoppe oss!» Og de kom seg ut av bussen! Vi så på hverandre og sa: «Følg eldstene!» Og vi vasset alle gjennom gjørmen og prøvde å holde tritt med misjonærene. Det sto tilfeldigvis en lastebil på den andre siden, så vi hoppet alle opp i den. Etter ca. halvannen kilometer ble vi stoppet av et nytt ras. Igjen banet eldstene seg vei gjennom med resten av oss hakk i hæl. Men denne gangen var det ingen bil der. Sonelederen sa tappert: «Vi vil være der vi er ment å være, om vi så skal gå resten av veien.» Mange år senere fortalte Jeff meg hvordan disse misjonærene og dette fotografiet inspirerte og motiverte ham enormt da han tjente Herren i Argentina.
Selv om vi kom oss gjennom jordrasene, ble vi alle tilsølet av leire. Misjonærene var litt urolige for å stå foran presidenten på sonekonferansen, der han og hans hustru nøye ville sjekke hvordan de så ut.
Når du og jeg vasser gjennom livets jordras, kan heller ikke vi unngå å få noen søleflekker underveis. Og vi ønsker ikke å se skitne ut når vi står foran Herren.
Da Frelseren viste seg i oldtidens Amerika, sa han: «Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den Hellige Ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag» (3. Nephi 27:20).
Alma advarer oss og nevner noen måter vi kan bli tilsølt på: «For våre ord vil fordømme oss, ja, alle våre gjerninger vil fordømme oss. Vi skal ikke finnes skyldfrie, og våre tanker vil også fordømme oss» (Alma 12:14).
Alma sa også:
«Dere kan ikke bli frelst, for ingen kan bli frelst uten at hans klær er vasket hvite. Ja, hans klær må renses inntil alle flekker er fjernet …
Hvordan vil dere føle dere hvis dere skulle stå for Guds domstol med klærne tilsmusset av blod og allslags urenhet?» (Alma 5:21-22).
Han forteller oss også om «alle de hellige profeter hvis klær er renset og er plettfrie, rene og hvite» (Alma 5:24).
Deretter spør han oss hvordan det går med oss der vi baner oss gjennom livets jordras: «Har dere vandret og holdt dere ulastelige for Gud? Kunne dere – hvis døden tok dere bort nå – si … at deres klær er blitt renset og gjort hvite ved Kristi blod?» (Alma 5:27).
På grunn av omvendelse og Jesu Kristi forsoning kan våre klær bli plettfrie, rene, skjønne og hvite. Moroni bønnfaller: «Dere vantro, vend dere da til Herren og rop inntrengende til Faderen i Jesu navn, så dere kanskje kan bli funnet plettfrie, rene, skjønne og hvite etter å ha blitt renset ved Lammets blod på denne store og siste dag» (Mormon 9:6).
I Samuel leser vi: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! … for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet» (1. Samuel 16:7).
Nephittene så på lamanittenes ytre, for Jakob erklærte: «Derfor gir jeg dere en befaling, som er Guds ord, at dere ikke lenger spotter dem på grunn av deres mørke hud.» (Jakobs bok 3:9).
Vår Fader kjenner og elsker sine barn over hele verden, fra Boston til Okinawa, fra San Antonio til Spania, fra Italia til Costa Rica. I Ghana takket president Gordon B. Hinckley nylig Herren «for broderskapet som råder blant oss, for at hverken hudfarge eller fødeland kan adskille oss som dine sønner og døtre.» (Innvielsesbønnen for Accra Ghana tempel, i «Brotherhood Exists», Church News, 17. januar 2004, s. 11).
Vi innbyr menn og kvinner overalt, uansett språk eller kultur, til å «komme til Kristus og ta del i hans godhet. Og han viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne. [For] alle er like for Gud» (2. Nephi 26:33).
Vi kommer til denne verden i mange farger, former, størrelser og omstendigheter. Vi trenger ikke være rike, høye, tynne, oppvakte eller vakre for å bli frelst i Guds rike, bare rene. Vi må være lydige mot vår Herre Jesus Kristus og holde hans bud. Og vi kan alle velge å gjøre dette uavhengig av hvor vi bor eller hvordan vi ser ut.
Da Mosiahs fire sønner forkynte evangeliet for de ville, blodtørstige lamanittene, fant det sted en stor forandring i deres hjerter.
«Så mange av lamanittene som trodde på deres forkynnelse og ble omvendt til Herren, falt aldri fra.
For de ble et rettferdig folk, de la ned sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud, heller ikke mot noen av sine medbrødre» (Alma 23:6-7).
I dag leser mange av deres etterkommere om dette i sine egne eksemplarer av Mormons bok og velger å følge Kristus. Jeg elsker å treffe Lehis barn i plettfritt hvitt i de tallrike templene i området Mexico syd, hvor jeg for tiden virker. Jeg føler det samme som president Gordon B. Hinckley følte ved innvielsen av Guatemala City tempel:
«Gode og nådige Fader, våre hjerter svulmer i takknemlighet fordi du kommer ihu Lehis sønner og døtre, de mange generasjoner av våre fedre og mødre som led så ubeskrivelig og som vandret så lenge i mørke. Du har hørt deres rop og sett deres tårer. Nå vil dørene til frelse og evig liv bli åpnet for dem.» («Their Cries Heard, Their Tears Seen», Church News, 23. des. 1984, s. 4.)
Jeg har sett ydmyke etterkommere av Lehi komme ned fra fjellene til det templet og åpenlyst gråte der de sto i ærefrykt. En ga meg en abrazo og ba meg ta denne klemmen av kjærlighet, takknemlighet og broderskap med tilbake til alle de kjære misjonærene som hadde bragt dem evangeliet, og til alle de hellige som ved trofast å betale tiende har bragt templets velsignelser innen rekkevidde. På grunn av Jesu Kristi forsoning kan vi alle stå plettfrie, rene og hvite for Herren.
I stor takknemlighet sier jeg med Nephi: «Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (2. Nephi 25:26).
Min hustru og jeg er så glad i dette skriftstedet at hun har malt det på en vegg i dagligstuen vår under en vakker, hvit porselensfigur av Kristus. Dette er en konstant påminnelse for oss om å ha Kristus som vårt midtpunkt.
En dag leste vår sønn i Skriften sammen med sin familie. Vår syv år gamle sønnesønn Clatie leste: «”Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus” – hei, det er det farmor og farfar har på veggen sin!» Dette er nå et av hans yndlingsskriftsteder.
Ved en annen anledning var vi på besøkssenteret på Temple Square sammen med de samme barnebarna. To år gamle Ashley var trett og ville ut. Søster Mask spurte om hun hadde lyst til å se en stor Jesus lik den på veggen vår. Hun spurte: «Er han like stor som meg?» «Enda større,» svarte søster Mask. Da den bitte lille piken så opp på den majestetiske Kristus, løp hun bort og stilte seg ved føttene og stirret ærbødig opp i flere minutter. Da faren antydet at det var på tide å gå, sa hun: «Nei, pappa, han elsker meg og har lyst til å gi meg klem!»
Livets vei er full av åndelige jordras. Måtte vi, uansett våre synder og ufullkommenheter, gå løs på dem med samme misjonæriver som disse eldstene gikk løs på sine jordras med. Og måtte vi hver dag takke vår Fader for at han sendte oss sin Sønn Jesus Kristus for å tilgi oss våre søleflekker, slik at vi kan stå plettfrie for ham. Og Ashley hadde rett. Han elsker oss og vil si til oss på den store dag: «Vel gjort, du gode og tro tjener! … Gå inn til din Herres glede!» (Matteus 25:21).
Jeg bærer vitnesbyrd om at han lever og at han elsker oss. Han er vår Frelser og vår Forløser. I Jesu Kristi navn, amen.