Ekteskap og familie: Vårt hellige ansvar
I et samfunn hvor ekteskap ofte skys, hvor mange unngår å få barn og familie nedgraderes, er det vårt ansvar å holde våre ekteskap i ære, vise omsorg for våre barn og styrke våre familier.
Ikke lenge etter at jeg hadde giftet meg, satt mine tre brødre og jeg i et forretningsmøte på min fars kontor. Da vi reiste oss for å gå på slutten av møtet, stoppet pappa opp, snudde seg mot oss og sa: «Dere behandler ikke deres hustruer som dere skulle. Dere må vise dem mer omtanke og respekt.» Min fars ord trengte dypt inn i min sjel.
I dag er vi vitne til et endeløst angrep på ekteskap og familie. De synes å være djevelens hovedmål for ødeleggelse og forringelse. I et samfunn hvor ekteskap ofte skys, hvor mange unngår å få barn og familie nedgraderes, er det vårt ansvar å holde vårt ekteskap i ære, vise omsorg for våre barn og styrke våre familier.
Å holde et ekteskap i ære betinger at ektefellene viser hverandre kjærlighet, respekt og hengivenhet. Vi har fått hellig befaling om å «elske din hustru av hele ditt hjerte og holde deg til henne og ingen annen» (L&p 42:22).
Profeten Malaki sa: «Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle og din hustru som du har inngått pakt med … Mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs» (Malaki 2:14-15). Å få leve livet sammen med vår ungdoms hustru, holde pakter, tilegne oss visdom og dele kjærlighet nå og i evigheten, er i sannhet et privilegium.
Dette minner meg om uttrykket: «Når en person blir like opptatt av en annens ve og vel som sitt eget, er det kjærlighet» (Harry Stack Sullivan, Conceptions of Modern Psychiatry [1940], s. 42-43).
Ekteskap er ment å være, og må være, et kjærlig, bindende og harmonisk forhold mellom mann og kvinne. Når et ektepar forstår at familien er innstiftet av Gud og at ekteskapet kan være fullt av løfter og velsignelser som strekker seg inn i evigheten, skal det mye til at separasjon og skilsmisse blir vurdert i et siste-dagers-hellig hjem. De skulle forstå at de hellige ordinansene og paktene som ble inngått i Herrens hus, er middelet som kan føre dem tilbake til Guds nærhet.
Foreldre er pålagt det hellige ansvar å «… oppdra [barn] med Herrens tukt og formaning» (Efeserne 6:4). «Den første befaling Gud ga til Adam og Eva, gjaldt deres mulighet, som mann og hustru, til å bli foreldre» («Familien – en erklæring til verden», Liahona, okt. 1998, s. 24). Vi har altså ikke bare ansvar for vår ektefelles ve og vel, men også for en årvåken omsorg for våre barn, for «barn er en gave fra Herren» (Salmene 127:3). Vi kan velge å ta oss av våre barn i samsvar med dette og «lære [dem] å be og vandre rettskaffent for Herren» (L&p 68:28). Som foreldre må vi se på våre barn som gaver fra Gud og gå inn for å gjøre våre hjem til et sted for å elske, lære opp og oppfostre våre sønner og døtre.
President Thomas S. Monson minner oss om at «lederskapets kappe ikke gir komfort, men ansvar… ”De unge trenger færre kritikere og flere forbilder”. Om hundre år fra nå betyr det ingenting hva slags bil vi kjørte, hva slags hus vi bodde i, hvor mye vi hadde i banken, og heller ikke hvordan klærne våre så ut. Men verden kan være litt bedre fordi vi var betydningsfulle i en gutts eller pikes liv.» (Pathways to Perfection [1973], s. 131.)
Selv om livet av og til gjør oss slitne, utålmodige eller for travelt opptatt for våre barn, må vi aldri glemme den uendelige verdien av det vi har i våre hjem – våre sønner og døtre. Det som opptar oss i øyeblikket, enten det er et forretningsmøte eller en ny bil, kan være nyttig nok, men blekner i verdi sammenlignet med en ung sjels verdi.
John Gunther, en far som mistet sin unge sønn i hjernekreft, oppfordret dem som ennå har sønner og døtre, til å «omfavne dem litt mer hengivent og være mer bevisst sin glede». (Death Be Not Proud: A Memoir, [1949], s. 259.)
President Harold B. Lee fortalte om en dyktig lærer, Horace Mann, som «talte ved innvielsen av en skole for gutter. I sin tale sa han: ”Denne skolen har kostet mange millioner, men hvis den kan redde bare én eneste gutt, er den verd alt den har kostet.” En av hans venner kom bort til [herr Mann] etter møtet, og sa: ”Der lot du nok entusiasmen løpe av med deg, eller hva? Du … sa at hvis denne skolen, som har kostet mange millioner, kunne redde bare én gutt, er den verd hver eneste krone. Du mente da ikke det?”
Horace Mann så på ham og svarte: ”Jo, min venn. Den ville være verd det hvis den gutten var min sønn.”» («Today’s Young People», Ensign, juni 1971, s, 61.)
Det å elske, beskytte og oppfostre våre barn er noe av det helligste og viktigste vi kan gjøre i et evig perspektiv. Verdslige eiendeler vil bli borte, dagens mest populære film eller sang vil være irrelevant i morgen, men en sønn eller datter er evig.
«Familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid» («Familien – En erklæring til verden»). Derfor må foreldre og barn samarbeide om å styrke familieforholdet og pleie det hver eneste dag.
Jeg har en bror som var tilknyttet et stort universitet. Han fortalte om en student som var en fremragende hekkeløper. Den unge mannen var blind. Rex spurte ham: «Faller du aldri?» «Jeg må være nøye,» svarte studenten. «Jeg måler før hvert eneste hopp. En gang gjorde jeg det ikke, og tok nesten knekken på meg selv.» Den unge mannen fortalte så om de endeløse timene hans far hadde brukt i årenes løp på å undervise, hjelpe og vise ham hvordan han skulle løpe hekkeløp, til han ble en av de beste.
Hvordan kunne denne unge mannen feile med et team som dette – en far og en sønn?
Unge menn og unge kvinner, dere kan være en stor og positiv innflytelse i hjemmet når dere bidrar til å oppnå verdige familiemål. Jeg vil aldri glemme en familiens hjemmeaften for mange år siden da familiemedlemmenes navn ble lagt i en hatt. Navnet som ble trukket opp av hatten, skulle være din «hemmelige venn» den kommende uken. Forestill dere hvilken kjærlighet jeg følte da jeg kom hjem den tirsdagen etter arbeidet for å feie i garasjen, slik jeg tidligere hadde lovet, og fant den feiet og ren. En lapp var festet til garasjedøren, hvor det sto: «Håper du har hatt en god dag. Din hemmelige venn.» Fredag kveld da jeg gikk til sengs, oppdaget jeg en Mandelstang, min favorittsjokolade, pakket omhyggelig i tape og vanlig hvitt papir, sammen med en lapp: «Jeg er veldig glad i deg, pappa! Din hemmelige venn.» Til sist, men ikke minst, da jeg kom hjem fra et møte sent søndag kveld, fant jeg spisestuen nydelig dekket, og på en serviett på min plass sto det: «SUPERPAPPA» med store, fete bokstaver, og i parentes, «din hemmelige venn». Hold familiens hjemmeaften, for det er her evangeliet blir undervist, vitnesbyrd blir høstet og familien styrket.
Selv om Satan forsøker å ødelegge de tingene som er viktigst for et lykkelig ekteskap og en rettferdig familie, kan jeg forsikre dere om at Jesu Kristi evangelium inneholder verktøyene og læresetningene som trengs for å kjempe mot og overvinne angriperen i denne krigen. Hvis vi bare vil holde våre ekteskap i ære ved å opptre mer kjærlig og uselvisk overfor vår ektefelle, oppfostre våre barn med mild overtalelse og eksemplets makt og styrke familiens åndelighet gjennom regelmessig å holde familiens hjemmeaften, be og studere Skriftene sammen, kan jeg vitne for dere at vår levende Frelser Jesus Kristus vil veilede oss og gi oss fremgang i våre anstrengelser for å bygge opp en evig familieenhet. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.