Men hvis ikke…
Mennesket oppnår strålende ting ved å stole på Herren og holde hans bud – ved å utøve tro selv når de ikke vet hvordan Herren former dem.
Som ung mann kom jeg hjem etter en basketballturnering for 8. klasser, motløs, skuffet og forvirret. Jeg buste ut til mor: «Jeg skjønner ikke hvorfor vi tapte – jeg hadde tro på at vi skulle vinne!»
Jeg forstår nå at jeg dengang ikke visste hva tro er.
Tro er ikke overmodighet, ikke bare et ønske – ikke bare et håp. Virkelig tro er tro på vår Herre Jesus Kristus – tiltro og tillit til Jesus Kristus som får en person til å følge ham.1
For flere hundre år siden ble Daniel og hans unge venner brått revet ut av en trygg tilværelse og ut i verden – en fremmed og skremmende verden. Da Sadrak, Mesak og Abed-Nego nektet å bøye seg og tilbe et gullbilde som kongen hadde stilt opp, opplyste en rasende Nebukadnesar at hvis de ikke ville tilbe som de ble befalt, ville de umiddelbart bli kastet inn i en glødende ovn — «og hvem er den gud som kan frelse dere fra min hånd?»2
De tre unge mennene svarte raskt og tillitsfullt: «Hvis det skjer [hvis du kaster oss inn i ovnen], vil vår Gud, som vi tjener, være istand til å frelse oss fra den glødende ovnen, og han vil frelse oss fra din hånd.» Det høres ut som min tro i 8. klasse. Men så viste de at de til fulle forsto hva tro er. De fortsatte: «…Men hvis ikke … vil vi [likevel] ikke dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.»3 Det er erklært sann tro.
De visste at de kunne stole på Gud, selv om det ikke gikk slik de håpet.4 De visste at tro er mer enn mentalt samtykke, mer enn kunnskap om at Gud lever. Tro er å ha fullstendig tillit til ham.
Tro er å ha tillit til at selv om vi ikke forstår alle ting, så gjør Han det. Tro er å vite at selv om vår egen makt er begrenset, er ikke Hans det. Tro på Jesus Kristus vil si at vi stoler fullt og fast på ham.
Sadrak, Mesak og Abed-Nego visste at de alltid kunne stole på Ham fordi de kjente hans plan, og de visste at han er uforanderlig.5 De visste, slik vi vet, at jordelivet ikke er et uhell fra naturens side – det er en kort del av den strålende planen6 til vår kjærlige Fader i himmelen om å gjøre det mulig for oss, hans sønner og døtre, å oppnå de samme velsignelser som han nyter, hvis vi er villige.
De visste, slik vi vet, at vi i vår foruttilværelse ble undervist av Ham om hensikten med jordelivet. «… Vi vil skape en jord hvorpå dise kan bo, og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.»7
Så slik er det – det er en prøve. Verden er et prøvested for dødelige menn og kvinner. Når vi forstår at alt er en prøve i regi av vår himmelske Fader, som ønsker at vi skal stole på ham og la ham hjelpe oss, da kan vi se alt så mye klarere.
Hans gjerning og hans herlighet, har han sagt, er «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv».8 Han har allerede blitt Gud. Nå er hans eneste mål å hjelpe oss – å gjøre oss istand til å vende tilbake til ham, bli lik ham og leve slik han lever, i all evighet.
Fordi de visste alt dette, var det ikke vanskelig for disse tre unge hebreerne å ta sin beslutning. De ville følge Gud, de ville utøve tro på ham. Han ville befri dem – men hvis ikke…, og vi kjenner resten av historien.
Herren har gitt oss handlefrihet, retten og ansvaret knyttet til å treffe avgjørelser.9 Han prøver oss ved å tillate at vi får utfordringer. Han forsikrer at han ikke vil la oss bli fristet utover vår evne til å motstå.10 Men vi må forstå at store utfordringer skaper store menn. Vi søker ikke prøvelser, men hvis vi reagerer med tro, styrker Herren oss. Alle men hvis ikke kan bli til betydelige velsignelser.
Apostelen Paulus lærte denne viktige lekse og erklærte etter tiår med oppofrende misjonærarbeid: «… vi roser oss av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme».11
Han ble forsikret av Frelseren: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.»12
Paulus svarte: «Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg… Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»13 Da Paulus møtte sine utfordringer på Herrens måte, økte hans tro.
«Ved tro bar Abraham frem Isak som offer da han ble satt på prøve.»14 Abraham ble på grunn av sin store tro lovet flere etterkommere enn det er stjerner på himmelen, og at hans etterkommere skulle komme gjennom Isak. Men Abraham fulgte straks Herrens befaling. Gud ville holde sitt løfte, men om ikke det skjedde på den måten Abraham forventet, stolte han likevel fullstendig på Ham.
Mennesket oppnår strålende ting ved å stole på Herren og holde hans bud – ved å utøve tro selv når de ikke vet hvordan Herren former dem.
«Ved tro nektet Moses … å kalles sønn av Faraos datter.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha kortvarig nytelse av synden.
Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt…
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede…
Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land…
Ved tro falt Jerikos murer…»15
Andre seiret «ved tro over kongeriker, …fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig.»16
Men midt oppe i alle disse strålende utfallene de håpet på og forventet, var det alltid dette men hvis ikke:
«Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykninger … lenker og fengsel.
De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring … de led nød, hadde trengsel og fikk hård medfart…17
Gud hadde utsett noe bedre for dem, for uten lidelse kunne de ikke nå fullendelsen.»18
Våre standardverker og vår historie er fulle av beretninger om store Guds menn og kvinner som hadde tro på at Han ville befri dem, men hvis ikke viste de likevel at de ville stole på ham og være trofaste.
Hans er makten – men det er vår prøve.
Hva venter Herren av oss når det gjelder våre utfordringer? Han forventer at vi gjør alt vi kan gjøre. Han gjør resten. Nephi sa: «… For vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan.»19
Vi må ha den samme tro som Sadrak, Mesak og Abed-Nego.
Vår Gud vil befri oss fra latterliggjørelse og forfølgelse, men hvis ikke…Vår Gud vil befri oss fra sykdom, men hvis ikke…Han vil befri oss fra ensomhet, depresjon eller frykt, men hvis ikke…Vår Gud vil befri oss fra trusler, anklager og utrygghet, men hvis ikke…Han vil befri oss fra våre kjæres død eller svekkelse, men hvis ikke … vil vi likevel stole på Herren.
Vår Gud vil se til at vi behandles rettferdig, men hvis ikke…Han vil sørge for at vi blir elsket og anerkjent, men hvis ikke…Vi vil få en fullkommen ledsager og rettskafne, lydige barn, men hvis ikke… vil vi ha tro på Herren Jesus Kristus, for vi vet at hvis vi gjør alt det vi kan gjøre, vil vi i hans tid og på hans måte bli befridd og motta alt han har.20 Det bærer jeg vitnesbyrd om i Jesu Kristi navn, amen.