Besøkende lærerinners budskap
Bli et redskap i Guds hender ved å forberede deg til og delta i tempeltjeneste
Velg ydmykt og les de skriftsteder og læresetninger fra dette budskapet som best dekker behovene til de søstrene du besøker. Gi søstrene del i dine erfaringer og ditt vitnesbyrd. Oppfordre dem du underviser, til å gjøre det samme.
Hvordan kan jeg ved å forberede meg til tempeltjeneste få hjelp til å være et redskap i Guds hender?
L&p 95:8: «Jeg ga dere en befaling at dere skulle bygge et hus, og i dette hus akter jeg å begave dem som jeg har utvalgt, med kraft fra det høye.»
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum: «Guddommelige pakter hjelper oss å filtrere ut urenhet i vårt sinn som kan skade oss. Når vi velger å fornekte oss all ugudelighet, mister vi ikke noe av verdi og mottar det evige livs herlighet. Pakter begrenser oss ikke, men løfter oss ut over grensene for vår egen makt og forståelse… Templets ordinanser dreier seg om vår personlige fremgang, men også om forløsningen av våre avdøde forfedre… Å virke på vegne av dem gir oss stadig nye anledninger til å utføre tempelarbeid… Kan de mennesker som er beredt til templets velsignelser, … mens vi lever i denne verden med så stort åndelig forfall, bli utslagsgivende? Ja! Disse hellige er “Herrens pakts folk … væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet” [1. Nephi 14:14]. Deres eksempel kan løfte alle menneskers liv.» («Personlig forberedelse til templets velsignelser», Liahona, juli 2001, 38-39.)
Hvordan kan jeg ved å delta i tempeltjeneste få hjelp til å være et redskap i Guds hender?
Elaine S. Dalton, førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap: «Personlig verdighet er nødvendig for å komme inn i hans hellige templer og til sist bli arvinger til “alt som [vår] Fader har” [L&p 84:38]. Herren har sagt: “La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn” [L&p 121:45]. Når vi gjør dette, kan vi gå frimodig inn i Guds hellige templer i visshet om at vi er verdige til å gå der Herren selv går. Når vi er verdige, kan vi ikke bare tre inn i templet, templet kan tre inn i oss. Herrens løfter om frelse og lykke blir våre – og vår jordiske misjon blir hans.» («Se hen til evigheten!» Liahona, nov. 2006, 32.)
Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum: «Ved å motta vår egen begavelse i templet og reise ofte tilbake for å utføre hellige ordinanser for våre avdøde slektninger øker vi vår tro, styrker vårt håp, og vi føler dypere kjærlighet. Vi mottar vår egen begavelse med tro på og håp om at vi skal forstå Herrens plan for sine barn, finne det guddommelige potensialet i hver enkelt av oss som vår himmelske Faders barn og være trofaste til enden når det gjelder å holde paktene vi inngår. Å utføre tempelordinanser for de døde er en tilkjennegivelse av kjærlighet, å gi viktige velsignelser til dem som har gått foran oss, velsignelser som ikke var tilgjengelige for dem mens de levde på jorden. Vi har anledning til å gjøre for dem det de ikke kan gjøre for seg selv.» («Utvikle guddommelige egenskaper», Liahona, jan. 1999, 31.)