Kirken bidrar til å redde spebarn over hele verden

Dr. Bulane, en lege ved Makoanyane militærsykehus i Maseru, Lesotho, må daglig kjempe med mangel på skolert helsepersonell og nødvendige forsyninger. Nesten 30 prosent av innbyggerne i Lesotho, et land i det sydlige Afrika som er omgitt av andre land på alle kanter, er smittet av HIV/AIDS, og gjennomsnittlig levetid er 34,4 år. De rammes stadig av tørke, fattigdommen er stor og barnedødeligheten er høy.

Dr. Bulanes bekymring for barnedødeligheten fikk ham til å melde seg på et kurs i gjenopplivning av nyfødte i regi av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges humanitærtjeneste.

Dette kurset, et forsøk på å redusere antall barnedødsfall på grunn av surstoffmangel ved fødselen, gjennomføres i mange deler av verden som et kontinuerlig humanitærhjelpsinitiativ i regi av Kirken, og som et svar på Verdens helseorganisasjons bekymring for barnedødeligheten.

Kort tid etter å ha deltatt på kurset i juni 2006, reddet dr. Bulane en nyfødt gutt ved hjelp av disse nye teknikkene. «Moren hadde for mye væske i kroppen, og det ble foretatt keisersnitt,» forklarte han. «Barnet var blått da det ble født. Ved hjelp av gjenopplivningsteknikkene ble barnet reddet. Det går kjempefint med ham nå. Jeg brukte tidslinjen jeg hadde lært. Uten den kunne det ha oppstått komplikasjoner. Det var veldig spennende. Opplæringen setter alt annet i perspektiv. For min del gir den meg selvtillit. Nå vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre. Jeg får ikke panikk.»

Å gi selvtillit til å reagere i de kritiske sekundene etter fødselen, er målet med opplæringen i gjenopplivning av nyfødte, ifølge Deb Whipple, en sykepleier på nyfødtintensiven ved Kirkens sykehus i Salt Lake City som ofte deltar i det verdensomspennende opplæringsinitiativet. «Jeg vet at prosedyrene virker,» sa søster Whipple. «Jeg har sett dem redde liv i de verdifulle første 30-60 sekundene.»

Søster Whipple bruker sine ferdigheter daglig i sykehusets fødestuer, men bidrar også med sin ekspertise internasjonalt ved å gi opplæring til andre helsearbeidere. «Kurset i gjenopplivning av nyfødte holdes for 50 elever, som … drar tilbake til sine klinikker, sykehus og nabolag og lærer opp andre fødselshjelpere,» sa hun.

Deltakerlandene velges ut på grunnlag av barnedødeligheten, ifølge Dean Walker i Kirkens humanitærtjeneste, leder for opplæringsinitiativet. Kurs planlegges gjennom helsedepartementene i deltakerlandene, og opplæringspakker – som inneholder øvingsdukker, lærebøker og gjenopplivningsutstyr – doneres av Kirken. I 2006 ble det holdt kurs i 23 land.

Leger, sykepleiere, åndedrettsterapeuter og andre helsearbeidere gir av sin tid for å bemanne gjenopplivingskursene.

For dr. Ted Kimball, en akuttlege ved University of Utah sykehus i Salt Lake City og formann for humanitærtjenestens rådskomité, er arbeidet med å avhjelpe helseproblemer i utviklingsland givende på mange plan.

«Disse menneskene lever et enkelt liv,» sa dr. Kimball. «De trenger ikke flatskjerm-TV-er eller datamaskiner. De har tre grunnleggende behov, nemlig en mulighet til utdannelse, en mulighet til helse og en mulighet til fred og frihet fra politisk uro. Gjenopplivning av nyfødte spiller en avgjørende rolle for to av disse behovene, nemlig utdannelse og helse. Vår opplæring hjelper.»

Ugandas helseminister, som nylig deltok på kurset i gjenopplivning av nyfødte, fortalte dr. Kimball at hvert barnedødsfall i landet hans medfører et underskudd i landets økonomi på anslagsvis 100 000 amerikanske dollar. «I disse områdene hersker den ytterste fattigdom,» sa dr. Kimball. «De trenger en sunn, velutdannet arbeidsstyrke som kan løfte folket ut av fattigdommen. Et sunt, selvhjulpent samfunn er nøkkelen. Uten tap av liv ved fødselen, får de enda en rygg til å bære landets økonomiske belastning – enda en person som kan lede an på veien ut av fattigdommen.»

Problemstillingene i forbindelse med barnedødelighet i Ghana ligner på de vi finner i Lesotho og Uganda. Dr. David Gourley, en lege fra Salt Lake City og medlem av humanitærtjenestens rådskomité, fortalte at «et forenklet kurs for landsens jordmødre og sykepleiere vil gi grunnleggende gjenopplivningsferdigheter og utstyr som kan senke Ghanas barnedødelighet.»

Dr. Gourley sa at en nyopplært jordmor fortalte følgende: «Dora hjalp til under en setefødsel. Hun trodde barnet var dødt fordi det var slapt og ikke pustet. Dora gikk gjennom de første gjenopplivningstrinnene. Hun trengte bare å få barnets luftveier i riktig stilling og suge med en pumpesprøyte, før barnet begynte å puste og få tilbake fargen. I dag er barnet sunt og friskt.»

På grunnlag av de lokale evalueringene, merket dr. Gourley seg at i de seks månedene etter kurset i Ghana i mai 2006, ble 646 nyfødte gjenopplivet ved hjelp av det grunnleggende utstyret som ble donert av Kirken.

Utstyret og opplæringen bidrar til programmets langsiktige mål om at en kvalifisert fødselshjelper skal være til stede på alle fødsler.

For søster Whipple, som selv er mor, er målet større. «Jeg ønsker at barna skal få en sunn kropp å oppleve livet med,» sa sykepleieren. «Mødre føler det samme over hele verden – alle håper at deres barn må bli sunt og friskt og få mulighet til å være lykkelig og være en del av en familie.»