Kom, lytt til en profets røst

Han adlød en profet

Av President Gordon B. Hinckley

I 1915 ba president Joseph F. Smith Kirkens folk om å avholde familiens hjemmeaften. Min far sa at det ville vi gjøre, vi ville varme opp finstuen hvor mors flygel sto, og gjøre det Kirkens president ba oss om.

Vi var ikke noe flinke til å opptre som barn. Vi kunne gjøre mye rart sammen mens vi lekte, men å be en av oss forsøke å synge solo foran de andre, var som å be iskrem holde seg hard på kjøkkenovnen. Til å begynne med lo vi og kom med uskyldige bemerkninger om hverandres fremførelser. Men våre foreldre holdt ut. Vi sang sammen. Vi ba sammen. Vi lyttet stille mens mor leste fra Bibelen og Mormons bok. Far fortalte oss historier som han husket.

Fra disse enkle, små møtene som vi holdt i finstuen i vårt gamle hjem, kom det noe ubeskrivelig og fantastisk. Vår kjærlighet til våre foreldre ble styrket. Vår kjærlighet til brødre og søstre ble sterkere. Vår kjærlighet til Herren vokste. Takknemlighet for enkel godhet vokste i oss. Alt dette skjønne fant sted fordi våre foreldre fulgte rådet fra Kirkens president.

Fra en tale ved generalkonferansen i april 1993.

Noe å tenke på

1. Hvorfor begynte familien Hinckley å holde familiens hjemmeaften? Er det noe du skulle begynne å gjøre av samme grunn?

2. Har du vært forlegen for å gjøre noe du ikke gjør så bra? Hva kan du lære av president Hinckleys erfaring?

3. Hvilke velsignelser mottok familien Hinckley fordi de fulgte profetens rettledning? Hvilke velsignelser mottar din familie ved å følge profeten i dag?

4. Kan du finne noe annet du kan tenke over i denne historien? Fortell det i så fall til familien din, så de også kan tenke over det.