Ta det som det kommer, og nyt det
Måten vi reagerer på motgang på, kan være en viktig faktor for hvor lykkelige og fremgangsrike vi kan være i livet.
Som ung elsket jeg sport, og jeg har mange gode minner fra den tiden. Men ikke alle er behagelige. Jeg husker en dag etter at fotballaget mitt hadde tapt en hard kamp, at jeg kom hjem og var nedtrykt. Mor var der. Hun lyttet til den triste historien min. Hun lærte sine barn å stole på seg selv og hverandre, ikke klandre andre for sin motgang, og å gjøre sitt beste i alt de forsøkte seg på.
Når vi feilet, forventet hun at vi reiste oss og gikk videre. Så det rådet mor ga meg den gangen, var ikke så uventet. Jeg har husket det resten av mitt liv.
«Joseph,» sa hun, «ta det som det kommer, og nyt det».
Jeg har ofte grunnet på dette rådet.
Jeg tror kanskje hun mente at vi alle opplever høydepunkter og bølgedaler og stunder når det virker som om fuglene ikke synger og bjellene ikke ringer. Men til tross for motløshet og motgang, ser de som er lykkeligst ut til å finne en måte å lære av vanskelige tider, og de blir sterkere, klokere og lykkeligere på grunn av det.
Det er kanskje noen som tror at generalautoriteter sjelden opplever smerte, lidelse eller elendighet. Om bare det var sant. Selv om hver eneste mann og kvinne på denne forhøyningen i dag har opplevd rikelig med glede, har også alle møtt store skuffelser, sorg og tap. Herren skjermer i sin visdom ingen mot sorg eller fortvilelse.
For meg har Herren åpnet himmelens luker og øst så store velsignelser over min familie at jeg ikke har ord for det. Men i likhet med alle andre, har det vært perioder i mitt liv da det virket som om den tunge følelsen i mitt hjerte var uutholdelig. I slike stunder tenker jeg tilbake på min ungdoms lykkelige dager, da de største sorgene kom fordi vi tapte en fotballkamp.
Hvor lite jeg visste den gangen om hva som ventet meg i senere år. Men når jeg har gjennomgått tider med tristhet og sorg, har jeg ofte husket på min mors ord: «Ta det som det kommer, og nyt det.»
Hvordan kan vi nyte dager som er fylt med sorg? Det kan vi ikke – iallfall ikke i øyeblikket. Jeg tror ikke mor mente at vi skulle undertrykke vår skuffelse eller late som om smerten ikke finnes. Jeg tror ikke hun mente at vi skulle gjemme ubehagelige sannheter under en kappe av påtatt lykke. Men jeg tror at måten vi reagerer på motgang på, kan være en viktig faktor for hvor lykkelige og fremgangsrike vi kan være i livet.
Hvis vi møter motgang klokt, kan våre vanskeligste tider gi oss den største vekst, som i sin tur kan føre til tider med den største lykke.
I årenes løp har jeg lært en del ting som har hjulpet meg gjennom vanskelige tider og prøvelser. Jeg vil gjerne dele dem med dere.
Lær å le
Det første vi kan gjøre er å lære å le. Har dere noensinne sett en sint sjåfør som, når en annen gjør en feil, reagerer som om vedkommende hadde fornærmet hans ære, hans familie, hans hund og hans forfedre helt tilbake til Adam? Eller har dere hatt et ublidt møte med en overhengende skapdør som sto åpen på feil sted og til feil tid, og som har blitt forbannet, fordømt og utsatt for hevn av et offer med kul i hodet?
Det finnes en motgift for slike stunder – lær å le.
Jeg husker en gang vi satte barna i en stasjonsvogn og kjørte til Los Angeles. Det var minst ni av oss i bilen, og vi kjørte oss vill hele tiden. Istedenfor å bli sinte, lo vi. Hver gang vi kjørte feil, lo vi enda mer.
Å kjøre oss vill var ikke uvanlig for oss. En gang på vei sydover til Cedar City kjørte vi feil og skjønte det ikke før to timer senere da vi så skiltene med «Velkommen til Nevada». Vi ble ikke sinte. Vi lo, og derfor var det sjelden det førte til sinne og uvilje. Vår latter skapte gode minner for oss.
Jeg husker en gang en av våre døtre hadde et stevnemøte med en hun ikke kjente på forhhånd. Hun var ferdig kledd og ventet på at kavaleren skulle komme, da det ringte på. Inn kom en mann som virket litt eldre enn ventet, men hun prøvde å være høflig. Hun presenterte ham for meg og min kone og de andre barna, og så tok hun på seg kåpen og gikk. Vi så henne sette seg i bilen, men bilen kjørte ikke. Omsider kom datteren vår ut av bilen, og rødmende løp hun inn i huset igjen. Mannen hun trodde var hennes kavaler, hadde kommet for å hente en annen av døtrene våre som hadde avtalt å være barnevakt for ham og hans kone.
Vi lo alle godt av dette. Faktisk klarte vi ikke å slutte å le. Da vår datters egentlige kavaler senere dukket opp, kunne jeg ikke komme ut for å møte ham fordi jeg fremdeles satt på kjøkkenet og lo. Jeg forstår at datteren vår kunne ha følt seg ydmyket og forlegen. Men hun lo med oss, og derfor ler vi fremdeles av det i dag.
Neste gang dere har lyst til å stønne, kan dere kanskje prøve å le isteden. Det vil forlenge livet deres og gjøre livet til alle rundt dere mer fornøyelig.
Søk det evige
Det andre vi kan gjøre er å søke etter det som er evig. Dere føler dere kanskje utpekt når motgangen kommer til dere. Dere rister på hodet og undres: «Hvorfor meg?»
Men sorgen kommer før eller siden til oss alle. En eller annen gang må alle oppleve den. Ingen er fritatt.
Jeg elsker Skriftene fordi de viser eksempler på store og edle menn og kvinner som Abraham, Sara, Enok, Moses, Joseph, Emma og Brigham. De opplevde alle motgang og sorg som prøvet, styrket og lutret deres karakter.
Å lære å utholde tider med skuffelse, lidelse og sorg er en del av vårt opplæringsprogram. Disse erfaringene, selv om de ofte er vanskelige å takle i øyeblikket, er nettopp den type erfaringer som tøyer vår forstand, utvikler vår karakter og øker vår medlidenhet med andre.
Fordi Jesus Kristus led så voldsomt, forstår han vår lidelse. Han forstår vår sorg. Vi opplever vanskelige ting for at vi også kan få større medlidenhet med og forståelse for andre.
Husk Frelserens opphøyde ord til profeten Joseph Smith, da han led sammen med sine venner i det trykkende mørket i Liberty fengsel: «Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
«og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender.1»
Med dette evige perspektiv fant Joseph trøst i disse ordene, og det samme kan vi. Iblant er de øyeblikkene som synes å overvinne oss med lidelse, nettopp de som til slutt vil gjøre oss i stand til å seire.
Prinsippet kompensasjon
Det tredje vi kan gjøre er å forstå prinsippet kompensasjon. Herren kompenserer de trofaste for ethvert tap. Det som tas fra dem som elsker Herren, vil bli tillagt dem på hans egen måte. Selv om det kanskje ikke kommer akkurat når vi ønsker det, vil de trofaste vite at hver eneste tåre i dag til slutt vil bli kompensert hundrefold med tårer av glede og takknemlighet.
En av evangeliets velsignelser er kunnskapen om at når dødens forheng markerer slutten på vårt jordeliv, vil livet fortsette på den andre siden av sløret. Der vil vi få nye muligheter. Ikke engang døden kan ta fra oss de evige velsignelser som er lovet oss av en kjærlig himmelsk Fader.
Fordi vår himmelske Fader er barmhjertig, har vi prinsippet om kompensasjon. Jeg har sett dette i mitt eget liv. Mitt barnebarn Joseph er autist. Det har vært hjerteskjærende for hans mor og far å avfinne seg med følgene av denne lidelsen.
De visste at Joseph sannsynligvis aldri ville bli som andre barn. De forsto hva det ville bety ikke bare for Joseph, men også for resten av familien. Men for en glede han har gitt oss. Autistiske barn har ofte vanskelig for å vise følelser, men hver gang jeg er sammen med Joseph, gir han meg en stor klem. Selv om det har vært utfordringer, har han fylt våre liv med glede.
Hans foreldre har oppmuntret ham til å delta i sport. Da han begynte å spille baseball, spilte han i ytre sektor. Men jeg tror ikke han skjønte at han måtte løpe etter de løse ballene. Han fant en mye mer effektiv måte å spille på. Når en ball ble slått i hans retning, så Joseph den fare forbi, og så dro han frem en annen baseball fra lommen sin og kastet den til kasteren.
Enhver bekymring hans familie kan ha hatt når det gjaldt å oppdra Joseph, ethvert offer de har gjort, har blitt kompensert tidobbelt. På grunn av hans fine innstilling, har hans foreldre lært mye om barn med funksjonshemninger. De har opplevd stor sjenerøsitet og medlidenhet fra familie, naboer og venner. De har gledet seg sammen over de fremskritt Joseph har gjort. De har undret seg over hans godhet.
Stol på Faderen og Sønnen
Det fjerde vi kan gjøre er å sette vår lit til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus.
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.»2 Herren Jesus Kristus er vår partner, hjelper og talsmann. Han ønsker at vi skal være lykkelige. Han ønsker at vi skal lykkes. Hvis vi gjør vårt, vil han trå til.
Han som steg ned under alt, vil komme oss til unnsetning. Han vil trøste og støtte oss. Han vil styrke oss i vår svakhet og berike oss i våre lidelser. Han vil gjøre det svake sterkt.3
En av våre døtre ble alvorlig syk etter ha å født et barn. Vi ba for henne, salvet henne og støttet henne så godt vi kunne. Vi håpet hun ville bli velsignet med helbredelse, men dagene ble til måneder, og månedene ble til år. En gang fortalte jeg henne at denne lidelsen kanskje var noe hun ville måtte streve med resten av sitt liv.
En morgen fant jeg frem et lite kort og satte det i skrivemaskinen. Noe av det jeg skrev til henne, var følgende: «Den enkle hemmelighet er denne: Sett din lit til Herren, gjør ditt beste, og overlat så resten til ham.»
Hun satte sin lit til Gud. Hennes lidelse forsvant imidlertid ikke. Hun led i mange år, men med tiden velsignet Herren henne, og til slutt ble hun frisk.
Slik jeg kjenner denne datteren, tror jeg at om hun aldri hadde blitt frisk, ville hun likevel ha satt sin lit til vår himmelske Fader og «[overlatt] resten til ham».
Konklusjon
Selv om min mor for lengst har gått videre til sin evige belønning, følger hennes ord meg stadig. Jeg husker fremdeles det rådet hun ga meg den dagen for lenge siden, da laget mitt tapte en fotballkamp: «Ta det som det kommer, og nyt det.»
Jeg vet hvorfor det må være en motsetning i alle ting. Motgang, hvis den takles på riktig måte, kan være en velsignelse for oss. Vi kan lære å nyte den.
Når vi ser etter humor, søker det evige perspektiv, forstår prinsippet kompensasjon og prøver å nærme oss vår himmelske Fader, kan vi utholde motgang og prøvelser. Vi kan si som min mor: «Ta det som det kommer, og nyt det.» Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.