Gud elsker og hjelper alle sine barn
Vi trenger vår himmelske Faders hjelp. Viktige kilder til slik hjelp er menneskers tjeneste for sine medmennesker, bønn og fokus på Kristus.
En av de altoverskyggende sannheter i gjenopprettelsen er at Gud lever og bor i sine himler, at han er en opphøyet mann med et legeme av «kjøtt og ben»,1 at han var i går, er i dag og for alltid den samme uforanderlige Gud,2 alle dyders og all sannhets kilde.
Adam og Eva var Hans første kjødelige barn på denne jord. Om det sa han: «Og jeg, Gud, skapte mennesket i mitt eget bilde, i min Enbårnes bilde skapte jeg det, til mann og kvinne skapte jeg dem.»3
Denne sannhet hever den menneskelige familie. Menn og kvinner er fantastiske personer med guddommelige egenskaper. Under skapelsen ga Gud Adam og Eva den guddommelige egenskap å føde barn som lignet dem. Derfor er vi alle skapt i hans bilde.
Men vi strever alle med alvorlige jordiske svakheter og farer. Sykdom, aldring og død er uunngåelig. Vanskeligheter og sorg er en del av livets reise. Personlige tilbøyeligheter, lyster og lidenskaper krever sitt.
På grunn av alt dette og mer trenger vi vår himmelske Faders hjelp. En viktig kilde til denne hjelp er menneskenes tjeneste for sine medmennesker.4 Befalingen er å «elske din neste som deg selv».5 Siden vi alle er søsken, er vi alle en «neste», selv om vi kan være adskilt på grunn av avstander, kultur, religion eller rase. Profeten Joseph sa: «Et menneske som er fylt med Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med bare å velsigne sin familie, men reiser omkring i hele verden, ivrig oppsatt på å velsigne hele menneskeheten.»6 Herren er vårt forbilde, for «han gjør det som er godt blant menneskenes barn … Og han viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne. Og han husker hedningene, alle er like for Gud.»7
For å sørge for andre på Herrens måte streber vi etter å ta vare på oss selv og ofrer noe for å hjelpe dem som trenger det. De fattige arbeider for det de mottar, og prøver også å gjøre det bedre for andre.8 Dette mønsteret har vi hatt fra begynnelsen av.9
Kirkens velferdsplan viser dette guddommelige mønster, og trofaste medlemmer følger det. Deres offer gir hjelp til enker, omsorg for foreldreløse og et tilfluktssted for de nødlidende.
For noen år siden besøkte en høytstående embedsmann fra Kina Salt Lake City, fikk en omvisning på Kirkens steder og talte ved Brigham Young University. Han fikk høre om Kirkens velferdsprogram og sa: «Hvis vi alle var så glad i hverandre, ville verden ha vært et fredeligere sted.»
Å faste og å gi verdien av måltidene som ikke blir spist, for å hjelpe fattige var noe som fanget hans oppmerksomhet. På slutten av besøket på Welfare Square ga han lederen der denne lille, røde konvolutten, en «rød pakke». I Kina blir en «rød pakke» gitt som tegn på kjærlighet, velsignelse og lykkønskning. «Den inneholder ikke mye,» sa gjesten, «men den representerer pengene jeg har spart fordi jeg ikke har spist frokost de to siste dagene. Jeg vil gjerne gi mitt fasteoffer til Kirkens velferdsprogram.»10
Kirkens velferdsplan er guddommelig inspirert. Dens prinsipper er grunnleggende for menneskenes frelse.11 Den er et banner for tjeneste, et vitnesbyrd for verden om at Jesu Kristi Kirke er gjenopprettet. Den er himmelens praktiske hjelp. President Thomas S. Monson har sagt: «Velferdsprinsipper … forandrer seg ikke. De vil ikke forandre seg. De er åpenbarte sannheter.»12
En annen viktig måte å motta Guds hjelp på er gjennom bønn. Vi er blitt befalt å be til Gud, vår Fader, i Jesu Kristi navn. Påminnelsen lyder: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.»13 Vår himmelske Fader besvarer alle oppriktige bønner.
Som Herrens profet sier president Monson oss: «Til tider kan det virke som det ikke er noe lys i tunnelen, intet daggry til å bryte nattens mørke… Vi føler at vi er forlatt, knust, alene. Hvis dere er i en slik situasjon, bønnfaller jeg dere om å vende dere til vår himmelske Fader i tro. Han vil hjelpe og veilede dere. Han vil ikke alltid ta bort deres plager, men han vil trøste dere og lede dere med kjærlighet gjennom enhver storm dere måtte møte».14
Ved noen behov stoler vi på en form for bønn som bare er tilgjengelig ved håndspåleggelse av dem som har myndighet til å forrette for Gud. Jesus Kristus gikk omkring for «å helbrede de syke, oppreise de døde»15 og oppløfte fortvilte sjeler. Med evangeliets gjengivelse kom prestedømmet med makt og myndighet til å fortsette dette aspektet av Guds verk.16
Når man er syk eller svært plaget, kan man «kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp».17 Trofaste eldster har myndighet til å gjøre det Herren ville gjøre hvis han var tilstede.18
Hvis det var ført opptegnelser over alle besvarte bønner, ville ikke verden kunne romme alle bøkene. Eldste Glenn L. Rudd, en tidligere generalautoritet og kjær venn, har gitt følgende kjære beretning:
«Jeg fikk en telefon om at en slektning, en tolv år gammel pike som het Janice, lå kritisk skadet på sykehuset. Moren ønsket at hun skulle få en prestedømsvelsignelse.
Eldste Cowley og jeg dro til sykehuset. Der fikk vi høre detaljer om ulykken. Janice var blitt overkjørt av en buss. De doble bakhjulene hadde kjørt over hodet og kroppen hennes.
Eldste Cowley og jeg gikk inn på rommet der Janice lå. Bekkenet var brukket, skulderen stygt skadet, mange ben var brukket, og hun hadde alvorlige hodeskader som ikke kunne leges. Likevel følte vi at vi skulle salve henne og gi henne en velsignelse. Jeg salvet henne med olje, og eldste Cowley beseglet salvingen. Sterkt og bestemt ga han henne en velsignelse om at hun skulle bli helt frisk og leve et normalt liv. Han sa at hun skulle komme seg uten å få varige mén etter alle skadene. Det var en strålende velsignelse og en virkelig god stund.»
Eldste Rudd fortsetter: «Janice beveget ikke en muskel på over en måned. Vi mistet aldri troen. Det var gitt en velsignelse om at hun skulle bli frisk og ikke få varige skader.»
Eldste Rudd avsluttet slik: «Nå har det gått mange år siden dette sykebesøket. Jeg snakket nylig med Janice. Hun er nå 70 år gammel, mor til tre barn, bestemor til 11 barnebarn. Helt til denne dag har hun ikke hatt en eneste negativ virkning etter ulykken.»19
Denne helbredelsen er bare én av mange slike helbredelser. Men ingen er et større vitnesbyrd om hvordan vår himmelske Fader hjelper sine barn gjennom bønn, enn den som fant sted på et sykehus med tolv år gamle Janice og to ydmyke Guds tjenere, for ca. 58 år siden.
Den aller beste hjelp fra vår himmelske Fader får vi gjennom hans Sønn, «for så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv».20
Det er med stor ærbødighet og ærefrykt jeg bærer vitnesbyrd om Herren, Jesus Kristus. Når jeg gjør så, minnes jeg hvor forsiktige vi må være når vi bruker hans navn. Selv om hans innflytelse, læresetninger og frelse gjør at vi holder ham kjær, skulle vi ikke tale om ham som om han var en som bor ved siden av oss.
Han er den førstefødte av vår Faders åndebarn. Han utførte alt som han var beskikket til – derfor viser alle ting ham ære og bærer vitnesbyrd om ham.21 Han fortalte oldtidens profeter hva de skulle skrive og åpenbarer sin vilje for sine profeter i dag – og han oppfyller alle deres ord.22
Han ble unnfanget ved Gud og født av jomfru Maria, han overvant døden, sonet for verdens synder og bragte frelse til både levende og døde. Som vår oppstandne Herre spiste han fisk og honningkake med apostlene og innbød folkeskarer på begge halvkuler til å føle på sårene i hans hender, føtter og side, så alle kan vite at han er Israels Gud – han er den levende Kristus.
Han sier til alle:
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.»23
Han er vår lovgiver og dommer, verdens Forløser. Ved hans annet komme skal «herredømmet være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste».24 Dette bærer jeg vitnesbyrd om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.