Gå derfor ut

Silvia H. Allred

Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

Vi kan alle ta del i misjonærarbeidet. Dette er Herrens verk, og han vil hjelpe oss å utføre det.

Herren forkynte at «uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike».¹ Dåp er derfor nødvendig for vår frelse.

Før den oppstandne Frelser steg opp til himmelen, instruerte han sine disipler: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»²

Under gjenopprettelsen gjentok han mandatet: «Derfor er dere kalt til å rope omvendelse til dette folk.»³

Herrens kirke har ansvar for å forkynne evangeliet i verden. Dette er grunnvollen i misjonærarbeidet, og våre misjonærers plikt er «å innby andre til å komme til Kristus og hjelpe dem å motta det gjengitte evangelium ved tro på Jesus Kristus og hans forsoning, ved å omvende seg, bli døpt og motta Den hellige ånd og holde ut til enden».⁴

Jeg har lyst til å tale og vitne om misjonærarbeidets betydelige virkning og de velsignelser det medfører for konvertitter, fremtidige generasjoner og misjonærer, og hvordan vi kan delta i misjonærarbeidet.

Da jeg var 14 år, banket eldste Prina og eldste Perkins en vakker augustmorgen på vår dør. De begynte å undervise familien vår om Guds sanne natur. Under de neste besøkene lærte de oss hvordan vi skulle be. De underviste oss også om gjenopprettelsen og frelsesplanen. Etter det tredje eller fjerde besøket sluttet de fleste i familien å høre på misjonærene, med unntak av min 17 år gamle søster, Dina, og jeg. Vi følte begge at Den hellige ånd vitnet til vårt hjerte, og vi fikk den åndelige bekreftelsen om at budskapet var sant.

Vi kjøpte et eksemplar av Mormons bok og begynte å lese den. Hver dag etter skoletid skyndte vi oss hjem for å få tak i boken først. Mens førstemann hjemme leste, ventet den andre utålmodig til spisetid, skyndte seg å spise og leste i sin tur frem til sengetid. Så spente var vi. Vi begynte å gå i kirken, og snart ble vi spurt om vi ville la oss døpe. Far ga oss umiddelbart tillatelse, men mor nølte, og det tok over en måned å få overtalt henne til å underskrive tillatelsen. Den dagen vi skulle døpes, kom hun og søsknene våre til kirken for første gang. Hun følte Ånden. Etter å ha hørt våre vitnesbyrd, gikk hun til misjonærene og ba dem begynne å undervise henne igjen. Noen uker senere ble hun og vår yngre søster og våre brødre døpt. Mitt liv ble forandret for alltid, og Jesu Kristi evangelium ble drivkraften i mitt liv.

Ord kan ikke uttrykke den dype takknemlighet vi føler for Herren og misjonærene han sendte til vårt hjem. Herren velsignet meg med kunnskap om det gjengitte evangelium, og jeg følte trang til å dele den med andre. Jeg ønsket å være misjonær.

Ikke mange måneder etter ble min søster Dina og jeg kalt som lokale misjonærer i San Salvador. Kallet ga oss anledning til å gå fra dør til dør og fortelle de gledelige nyhetene om det gjengitte Jesu Kristi evangelium og bringe mange mennesker til dåpens vann. Da tiden var inne til det, utførte vi begge en heltidsmisjon i Mellom-Amerika misjon.

Misjonen hadde stor påvirkning på mitt liv. Jeg lærte å stole mer på Herren, søke Åndens veiledning og få en overveldende kjærlighet til Guds barn. Min kunnskap om Skriftene og forståelsen av læresetningene økte. Det samme gjorde mitt ønske om å være lydig og nøye etterleve budene. Mitt vitnesbyrd om Frelseren og hans uendelige forsoning ble styrket. Mine misjonserfaringer ble en del av meg selv og det jeg er. Misjonærarbeidet ble en lidenskap. Det har påvirket både mitt og min families liv mer enn noe annet.

Eldste Jeffrey R. Holland beskriver den virkning hans misjon har hatt på hans liv, med disse ordene: «Min misjon betyr alt for meg 47 år etter den. Det kan ha forekommet en dag i løpet av disse 47 årene som jeg ikke har tenkt på min misjon. Jeg er bare ikke sikker på hvilken dag det kan ha vært.»⁵

For et par år siden fylte mitt barnebarn Kristian åtte og planla dåpsmøtet sitt med stor forventning. Han spurte sin mor om jeg kunne være en av talerne og fortelle min omvendelseshistorie. Da jeg spurte ham hvorfor han ønsket at jeg skulle gjøre det, svarte han: «Bestemor, det er så viktig. Vet du at hvis ikke du hadde tatt imot evangeliet, ville ikke jeg bli døpt? Jeg ville ikke engang vært den jeg er.»

Jeg vet ikke om misjonærer innser hvilken vidtrekkende påvirkning deres arbeid har. I min egen familie har evangeliets velsignelser nå berørt fire generasjoner. Sa ikke president Gordon B. Hinckley at «når vi frelser en pike, frelser vi generasjoner»?⁶ Jeg ble viet i templet og har åtte barn. De er alle trofaste medlemmer av Kirken og har mottatt sin begavelse i templet. Seks av dem er nå gift og har selv barn. For tiden er det 34 av oss. Og ikke nok med det. Både min mann og jeg tjente på misjon, og våre to sønner og tre av våre seks døtre har også vært på misjon. Tilsammen har vi hjulpet flere hundre til å ta imot evangeliet i mange land. Noen av disse konvertittene og deres barn har også vært på misjon.

Misjonærarbeidet er Kirkens livsnerve. Det finnes ikke noe bedre arbeid, ikke noe viktigere arbeid. Det velsigner enhver som tar del i det. Det vil fortsette å velsigne fremtidige generasjoner.

Du vil kanskje spørre deg selv: Hvordan kan jeg hjelpe til med misjonærarbeidet? Hvordan kan jeg delta? Det er to fundamentale sannheter å ha i tankene når du engasjerer deg i arbeidet. For det første, ha en klar forståelse av at Gud elsker alle sine barn og ønsker deres frelse. I Lære og pakter18:13 leser vi: «Og hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!» For det annet, vårt budskap om Kristus og hans gjengitte evangelium er den aller viktigste gave du har å gi.

Som forklart i Forkynn mitt evangelium, er misjonærarbeidet firesidig: finne undersøkere, undervise og døpe, drive fellesskapsfremmende arbeid med nye medlemmer, og drive fellesskapsfremmende arbeid med og undervise mindre aktive medlemmer.⁷ Ethvert medlem av Kirken – barn, unge og voksne – kan hjelpe til med hva som helst av dette eller med alt.

Begynn med å være en god nabo og en god venn. Vær et eksempel på rettskaffenhet og vennlighet. La ditt smil utstråle kjærlighet, fred og lykke. Lev slik at du har evangeliet som det sentrale i livet.

Og så, vær mer spesifikk i ditt misjonærarbeid. La meg foreslå noen idéer. Du finner kanskje et par, tre som fungerer for deg:

Hvis du har barn hjemme, kan du hjelpe dem å forberede seg til misjon.
Forbered deg selv til misjonærtjeneste.
Inviter familie og venner til å lytte til misjonærene, eller til å være med til våre møter og aktiviteter.
Vær med misjonærer til undersøkeres hjem, eller inviter misjonærer til å undervise ikke-medlemmer hjemme hos deg.
Inviter folk til en familiens hjemmeaften hjemme hos deg.
Inviter folk til et slektshistorisk senter, eller hjelp dem å forske på sin slekt.
Gi henvisninger til misjonærene. Medlemmer kan være den fineste og beste henvisningskilde.
Del din tro og ditt vitnesbyrd med venner og familie utenfor Kirken.
Let etter anledninger til å gi andre en håndsrekning.
Vær en venn for undersøkere og nye konvertitter.
Gjør ditt beste for å finne dem som søker etter sannheten.
Hvis du har familiemedlemmer eller venner på misjon, sender du kjærlige, oppmuntrende brev til dem og ber for dem.

Du vil føle glede over fruktene av ditt arbeid. Større entusiasme for misjonærarbeidet vil styrke hele menigheten eller grenen. Hele Kirken vil føle virkningene av det du gjør.

Da vår datter Margie gikk i annen klasse, inviterte hun bestevenninnen til Primær. Begge fikk ta del i nadverdsmøtepresentasjonen. Venninnens far hadde avvist misjonærene tidligere, men da Margie dukket opp hjemme hos dem med en håndfull av Kirkens brosjyrer, lyttet han oppmerksomt til hennes enkle forklaringer og vitnesbyrd om Joseph Smith og Det første syn. Han tillot ikke bare sin datter å fortsette i Primær, men ga henne også lov til å bli undervist av misjonærene og bli døpt. Han og hans hustru var tilstede på dåpsmøtet.

Vi kan alle ta del i misjonærarbeidet. Dette er Herrens verk, og han vil hjelpe oss å utføre det. Hans evangelium må komme ut til alle nasjoner, og vi kan være redskaper i hans hender til å velsigne andre ved å dele hans sannheter med dem. Vi vil bli rikelig velsignet underveis.

Vi er barn av en kjærlig himmelsk Fader. Han sendte sin Sønn for å åpne veien så vi kan leve sammen med ham i all evighet. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.