Hvordan oppfylle Hjelpeforeningens formål
Hjelpeforeningen ble opprettet av Herren for å organisere, undervise og inspirere Hans døtre til å forberede seg til det evige livs velsignelser.
Våre kjære søstre, hvilket vakkert syn dere er, og hvor takknemlige vi er for å være sammen med dere. Vår kjærlighet og takknemlighet for dere er dypfølt.
I egenskap av Hjelpeforeningens generalpresidentskap har vi hatt anledning til de to siste årene å besøke dere rundt i verden. Vi har snakket med dere i Tyskland, Danmark, Australia og Ghana. Vi har bedt sammen med dere i Singapore, Hong Kong, India og Sri Lanka. Vi har blitt oppløftet og beriket sammen med dere i Brasil, Chile, Puerto Rico, Canada og USA.
Vi fryder oss over kunnskapen om at dere går omkring og gjør godt, slik Frelseren gjorde. Dere gjør et fantastisk arbeid. Likevel føler vi at vi må si at det er mer som skal gjøres. Vi har søkt inspirasjon fra Herren for å få vite hvordan vi skal bistå prestedømmet med å bygge opp Guds rike på jorden. Tiden er inne for Hjelpeforeningen som aldri før til å oppfylle sitt formål. For å gå fremover og oppnå det Herren ønsker, må vi ha en klar forståelse av Hjelpeforeningens formål.
Jeg skal begynne med å repetere litt av Hjelpeforeningens historie for å forklare hvorfor Hjelpeforeningen ble opprettet. Deretter vil jeg forklare tre ansvarsforhold enhver søster i Hjelpeforeningen har. Til sist vil jeg forklare hvordan Herren forventer at vi skal oppfylle den guddommelige oppgave vi har fått, både individuelt og på organisasjonsnivå.
I. Hvorfor Hjelpeforeningen ble opprettet
Det er umulig å forstå hvorfor vi har en organisasjon for kvinner i Kirken, uten å ha en forståelse av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Herren, som visste om de ulykker som ville komme i disse siste dager, talte til sin tjener Joseph Smith jr. «og ga ham bud …
for at tro … kunne tilta på jorden,
for at [Hans] evige pakt kunne bli opprettet,
for at fylden av [hans] evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender.»1
Herrens verk utføres når hans evangelium «forkynnes for alle nasjoner og slekter og tungemål og folk»2 og hans evige pakt opprettes gjennom templets ordinanser.
På samme måte som Frelseren innbød Maria og Marta i nytestamentlig tid3 til å delta i hans verk, har kvinner i vår evangelieutdeling et offisielt oppdrag om å delta i Herrens verk. Fra gjenopprettelsens tidligste dager har kvinner vært aktive med hensyn til å bygge opp Kirken ved å støtte misjonærarbeidet, bidra til oppføring av templer og opprette bosteder hvor de hellige kunne dyrke Gud sammen. Organiseringen av Hjelpeforeningen i 1842 mobiliserte kvinnenes samlede styrke og deres spesifikke oppgave å bygge opp Herrens rike, på samme måte som organiseringen av prestedømsquorumer ga menn spesifikke ansvarsoppgaver.
Siden den ble organisert, har Hjelpeforeningen spredt seg utover verden og blitt kalt «den største, og på alle måter den beste kvinneorganisasjon på jorden».4 Vi vet gjennom profeten Joseph Smith at Hjelpeforeningen utgjorde en formell del av gjenopprettelsen, og at en lignende organisasjon for kvinner eksisterte i Kirken i oldtiden.5 President Joseph F. Smith forkynte at Hjelpeforeningen var «guddommelig dannet, guddommelig godkjent, guddommelig innstiftet, guddommelig forordnet av Gud»6 «ifølge himmelens lov»7 for å hjelpe Herren å «tilveiebringe mennesket … evig liv».8
Gjennom Hjelpeforeningen har kvinner en offisiell rolle i Kirken med store ansvarsoppgaver, «inkludert å arbeide i templet og undervise i evangeliet.»9 Videre skal Hjelpeforeningen hjelpe kvinner «å plante og få til å vokse … et vitnesbyrd om [Jesus] Kristus og om evangeliet»,10 «styrke familie og hjem,»11 og «ivareta alle plikter i familien».12 Den har ansvar for å ta hånd om «de trengendes behov, de syke og nødlidende», men president Joseph F. Smith sa at dens fremste oppgave «er å holde øye med den åndelige velferd og frelse … til alle Kirkens kvinnelige medlemmer».13
Kort sagt, Hjelpeforeningens formål slik det er fastsattt av Herren, er å organisere, undervise og inspirere Hans døtre til å forberede seg til det evige livs velsignelser. Jeg vil gjenta dette. Hjelpeforeningens formål, slik det er fastsatt av Herren, er å organisere, undervise og inspirere Hans døtre til å forberede seg til det evige livs velsignelser.
II. Våre ansvarsoppgaver
For å oppfylle Hjelpeforeningens formål har Herren gitt hver enkelt Hjelpeforenings-søster og organisasjonen som helhet i oppgave å:
-
Øke i tro og personlig rettskaffenhet.
-
Styrke familier og hjem.
-
Tjene Herren og hans barn.
Hver av disse ansvarsoppgavene underbygger og styrker de andre to. Når vi øker vår tro, vil resultatet av det styrke vår familie. Når vi tjener Herren og hans barn, vil vår tro og evne til rettskaffenhet øke. De tre ansvarsområdene er uadskillelig knyttet sammen. La oss begynne med det første ansvarsområdet.
1. Øke i tro og personlig rettskaffenhet. For å gjøre vår del av Herrens plan må vi øke vår tro og personlige rettskaffenhet. Medlemskap i Kirken krever tro, som vi gir næring til hele livet med stor «flid, tålmodighet og langmodighet».14 I vår felles arv har vi bemerkelsesverdige eksempler på tro hos de første av Kirkens kvinner. Tidlige tiders pionerkvinner ble drevet fra sine hjem og forfulgt for sin tro. Andre overlevde ild og flom. De krysset hav og vandret tusenvis av kilometer, utholdt søle, sykdom og nesten sultedød for å hjelpe til med å bygge opp Herrens rike på jorden. Mange av dem begravde ektemann, barn, foreldre og søsken langs veien. Hvorfor gjorde de dette? De gjorde det fordi troens ild brant i deres sjel. Disse bemerkelsesverdige kvinnene var ikke opptatt av fine klær, innholdsrik fritid, store jordiske gods eller flere eiendeler. De hadde, i likhet med dere, en overbevisning og et vitnesbyrd om at det gjengitte Jesu Kristi evangelium var sant, og at Herren trengte dem til å gjøre det de kunne for å opprette hans rike på jorden. De traktet etter personlig rettskaffenhet og gikk hver dag inn for å bli mer lik Frelseren gjennom omvendelse, skriftstudium, bønn, lydighet mot budene og ved å trakte etter alt som var «dydig, skjønt, prisverdig og godt».15
2. Styrke familier og hjem. Vårt annet ansvar er å styrke familier og hjem. Familier over hele verden blir angrepet og svekket på grunn av ødeleggende praksis og feilaktige læresetninger. Derfor, enten vi er gift eller enslig, gammel eller ung, har vi plikt til å forsvare og praktisere de sannheter som står i «Familien – en erklæring til verden».
Det første presidentskap har sagt: «Uansett hvor verdige og formålstjenlige andre behov eller aktiviteter måtte være, må man ikke tillate at disse skyver til side de guddommelig pålagte plikter som bare foreldre og familie fullt ut kan oppfylle.»16 Barn som fødes nå, vokser opp i en stadig mer syndig verden. Våre hjem skal være deres tilflukt fra de daglige konfrontasjoner de har med ondskap.
Hjelpeforeningen skulle være organisert, innrettet mot og mobilisert for å styrke familier og hjelpe våre hjem å være hellige tilfluktssteder fra verden. Jeg lærte dette for mange år siden da jeg var nygift. Mine foreldre, som hadde vært mine naboer, fortalte at de skulle flytte til en annen del av verden. Jeg hadde støttet meg til mors oppdragelse og kloke og oppmuntrende eksempel. Nå ville hun være borte i lang tid. Dette var før e-post, telefaks, mobiltelefoner og webkameraer fantes, og postgangen var erfaringsmessig treg. En dag før hun reiste, satt jeg gråtende hos henne og spurte: «Hvem skal være moren min?» Mor tenkte seg grundig om, og med Ånden og åpenbaringens kraft som kommer til slike kvinner, sa hun: «Hvis jeg aldri kommer tilbake, hvis du aldri ser meg igjen, hvis jeg aldri skulle være istand til å lære deg noe mer, knytter du deg til Hjelpeforeningen. Hjelpeforeningen vil være din mor.»
Mor visste at hvis jeg var syk, ville søstrene ha omsorg for meg, og når jeg fikk barn, ville de hjelpe meg. Men mors største håp var at søstrene i Hjelpeforeningen ville være mine sterke, åndelige ledere. Jeg begynte fra da av å lære utrolig mye av kvinner med styrke og tro.
Tre forskjellige kvinner innehadde stillingen som Hjelpeforeningens president i menigheten i de årene mine foreldre var borte. Alta Chamberlain ba meg undervise de andre søstrene i fornuftig bruk av tid og i organisering av hjemmet, kanskje fordi hun så at jeg trengte å forbedre meg på området. Jeanne Horne oppmuntret meg til å fullføre mitt første seriøse personlige studium av Mormons bok. Norma Healey ga meg mine første oppdrag på hermetikkfabrikken og lærte meg mye om tjeneste. Disse flotte kvinnene forsto formålet med Hjelpeforeningen.
3. Tjene Herren og hans barn. Et tredje ansvar alle Kirkens kvinner har, er å tjene Herren og hans barn. Jeg synes det er interessant at jeg i de årene min mor var borte, var menighetens Primær-president og senere menighetens president for Unge kvinner. Jeg var medlem av menighetsrådet og arbeidet under ledelse av biskopsrådet. President Boyd K. Packer lærte oss at «på samme måte som [tjeneste fra mange brødre i Det aronske prestedømme] styrker Det høyere prestedømme, … er det å yte uselvisk tjeneste [i Unge kvinner og Primær] å vise hengivenhet overfor Hjelpeforeningen.»17 Når vi tjener i en annen hjelpeorganisasjon, er vi ikke avløst fra søsterfellesskapet i Hjelpeforeningen. Fordi vi ikke går inn og ut av Hjelpeforeningen, er vi alltid knyttet til dens formål og ansvarsoppgaver og blir velsignet ved enhver anledning til å være eksempler og troshyrder for vår Faders barn.
Hjelpeforeningen har nedfelt i sitt mandat noen av de mest bemerkelsesverdige anledninger til tjeneste på jorden for alle søstre. På mine reiser rundt om i verden har jeg sett at tusener på tusener av dere som nå ikke har mann og barn, utgjør et utrolig reservoar av tro, talenter og hengivenhet. Ingen er i en bedre posisjon enn dere til å arbeide i templer, reise på misjon, undervise den oppvoksende generasjon og hjelpe underkuede. Hjelpeforeningen trenger Herren.
Jeg har også forundret meg over den ungdom og livskraft dere har som kommer til Hjelpeforeningen fra Unge kvinners program. Jeg har sett hvordan dere lengter etter å gjøre en forskjell til det gode i verden. Jeg forestiller meg ofte hva som virkelig ville skje for eksempel i slektsarbeidet hvis dere delte deres tekniske ferdigheter med eldre søstre (som meg!) Vi har ganske enkelt ikke råd til å sløse bort deres ungdommelige og energiske krefter ved å antyde at dere skal sitte passive og se på at eldre og mer erfarne kvinner gjør all planlegging, organisering og arbeid i Hjelpeforeningen.
III. Oppfyllelse av formålet
Vi kan utføre Herrens gjerning på hans måte når vi søker, mottar og handler ifølge personlig åpenbaring. Uten personlig åpenabring kan vi ikke lykkes. Hvis vi gir akt på personlig åpenbaring, kan vi ikke mislykkes. Profeten Nephi lærer oss at Den hellige ånd vil vise oss «alt [vi] skal gjøre».18 Det ble profetert at i de siste dager ville Herren utøse sin Ånd over sine tjenerinner.19 Det vil skje når vi tillater oss å være stille og rolige nok til å lytte til Åndens røst. Eldste Neal A. Maxwell lærte oss at det å få åpenbaring for våre kall og vårt eget liv «krever alvorlig mental anstrengelse fra vår side. … Åpenbaring er ikke å trykke på knapper, men å dytte oss selv fremover, ofte hjulpet av faste, skriftstudium og personlig fordypelse.
Mest av alt krever åpenbaring at vi har en tilstrekkelig grad av personlig rettskaffenhet så åpenbaring ved gitte anledninger kan komme uoppfordret til den rettferdige».20
IV. Konklusjon
President Spencer W. Kimball fastlo for en del år siden at «det finnes en kraft i denne organisasjon som ennå ikke har blitt fullt utnyttet til å styrke hjemmene i Sion og bygge opp Guds rike – den vil heller ikke bli det før både søstrene og prestedømmet fatter visjonen av Hjelpeforeningen.»21 Hjelpeforeningen ble opprettet av Herren for å organisere, undervise og inspirere hans døtre til å forberede seg til det evige livs velsignelser. Vårt mål er å støtte Kirkens kvinner i deres individuelle ansvar ved å sikre at hvert møte, hver leksjon og hver aktivitet vi har, gir dem økt tro og personlig rettskaffenhet, styrker deres familier og hjem og tjener Herren og hans barn.
Den eneste måten å få til dette på, er å søke, motta og handle ifølge personlig åpenbaring. Den virkelige styrken i dette verdensomspennende søsterfellesskapet finnes i hver kvinne. Selv om vi kanskje synes vi er svake og enkle, er vi alle av edel herkomst og kan utvikle en tro som kan sidestilles med de bemerkelsesverdige, trofaste kvinner som har gått foran oss. Vi har en vital rolle å spille når det gjelder å bygge opp Guds rike og forberede Herrens komme. Herren kan faktisk ikke utføre sitt verk uten hjelp fra sine døtre. Derfor forventer Herren at vi skal ofre mer. Han venter at vi skal oppfylle Hjelpeforeningens formål som aldri før. Jeg er takknemlig for å vitne om at Jesu Kristi gjengitte evangelium er sant og om at en levende profet i dag leder Hans verk. I Jesu Kristi navn. Amen.