Våre hjerter knyttet sammen i enighet
De hellige kan oppnå alle Herrens hensikter når de er fullt ut forenet i rettferdighet.
Mine kjære brødre og søstre, det er en glede å være sammen med dere denne sabbatsmorgenen. Vi lever under mange forskjellige omstendigheter. Vi kommer fra alle nasjoner og forskjellig etnisk bakgrunn inn i Guds rike. Og denne profeterte innsamling vil akselerere.
Vi ser stadig flere konflikter mellom menneskene i verden rundt oss. Denne splid og uenighet kan smitte oss. Derfor er det mitt håpefulle budskap i dag at en stor dag med enhet vil komme. Herren Jehova vil komme tilbake for å bo sammen med dem som har blitt hans folk, og vil finne dem samlet, av ett hjerte, forenet med ham og med vår himmelske Fader.
Dere har hørt dette budskapet om enhet fra meg mer enn én gang. Det er godt mulig at jeg vil tale om det i fremtiden. Jeg har hørt det fra alle Guds profeter i min levetid. En henstilling om enhet var det siste budskapet jeg husker fra president David O. McKay. Herrens profeter har alltid manet til enhet. Behovet for å motta denne gaven og utfordringen med å opprettholde den, vil bli stadig større i tiden fremover, når vi som et folk skal forberedes til vår strålende fremtid.
Mitt budskap er at vi gjør det bedre. Fedre og mødre trygler om enhet i sine hjem, og disse bønnene blir besvart. Familier ber sammen morgen og kveld. Jeg ble invitert til å knele sammen med en familie ved leggetid da jeg var gjest hos dem. Det yngste barnet ble bedt om å holde bønnen. Han ba som en patriark for alle i familien, ved navn. Jeg åpnet øynene en kort stund for å se ansiktene til de andre barna og foreldrene. Jeg kunne se at de forente sin tro og sitt hjerte i den lille guttens bønn.
Noen Hjelpeforenings-søstre ba nylig sammen idet de forberedte seg til for første gang å besøke en ung enke hvis mann døde brått. De ønsket å vite hva de skulle gjøre og hvordan de kunne samarbeide om å forberede hjemmet for familie og venner som ville komme i begravelsen. De trengte å vite hvilke trøstens ord de kunne uttale på vegne av Herren. Deres bønn ble besvart. Da de kom hjem til henne, utførte hver søster sin oppgave. Huset ble klart så fort at noen av søstrene beklaget at de ikke kunne gjøre mer. Trøstende ord ble uttalt som passet perfekt sammen. De hadde utført Herrens tjeneste som ett, med hjerter knyttet sammen.
Dere har, i likhet med meg, sett tegn på at vi går i retning av å bli ett. Enhetens mirakel skjenkes oss når vi ber om og anstrenger oss for det på Herrens måte. Våre hjerter vil bli knyttet sammen i enighet. Gud har lovet denne velsignelsen til sine trofaste hellige, uavhengig av deres bakgrunn eller hvilke konflikter som raser rundt dem. Han ba både for oss og sine disipler da han ba sin Fader om at vi måtte være ett.1
Grunnen til at vi ber om denne velsignelsen, er også grunnen til at Faderen gir oss den. Vi vet av erfaring at glede kommer når vi er velsignet med enhet. Som vår himmelske Faders åndebarn lengter vi etter den glede vi en gang hadde sammen med ham i livet før dette. Han ønsker å oppfylle dette hellige ønsket om enhet av kjærlighet til oss.
Han kan ikke gi oss det som enkeltpersoner. Den glede av enhet som han så gjerne vil gi oss, er ikke isolert. Vi må søke den og kvalifisere oss for den sammen med andre. Da er det ikke rart at Gud oppfordrer oss til å komme sammen så han kan velsigne oss. Han vil at vi skal samle oss i familier. Han har opprettet klasser, menigheter og grener og befalt oss å møte sammen ofte. I disse sammenkomstene, som Gud har tilrettelagt for oss, ligger vår store mulighet. Vi kan be om og arbeide mot den enhet som vil gi oss glede og øke vår styrke til å tjene.
Til de tre nephittene lovet Frelseren glede i enhet med ham som deres endelige belønning etter deres trofaste tjeneste. Han sa: «Dere [skal] ha en fylde av glede, og dere skal ta plass i min Faders rike. Ja, deres glede skal være fullkommen, likesom Faderen har gitt meg en fylde av glede. Og dere skal være likesom jeg er, og jeg er likesom Faderen, og Faderen og jeg er ett.»2
Herren har gitt oss rettesnorer så vi kan vite hva vi skal gjøre for å motta velsignelsen og gleden av stadig større enhet. Mormons bok forteller om en periode med fremgang. Det var den gangen Alma var ved Mormons vann. Det folket gjorde i disse vanskelige og farlige omstendighetene, gir oss både en rettesnor og oppmuntring.
Alt Alma og hans folk ble inspirert til å gjøre, hadde til hensikt å hjelpe folk å velge å få sitt hjerte forandret gjennom Jesu Kristi forsoning. Bare på denne måten kan Gud gi velsignelsen med å være av ett hjerte.
I Mosiah leser vi:
«Og de ble heretter kalt Guds kirke – eller Kristi kirke. Og det skjedde at alle som ble døpt ved Guds kraft og myndighet, ble innlemmet i hans kirke…
Og han befalte dem at de ikke skulle undervise om noe annet enn det han hadde undervist om, og som var blitt uttalt ved de hellige profeters munn.
Ja, han befalte dem også at de ikke skulle forkynne noe annet enn omvendelse og tro på Herren, som hadde forløst sitt folk.
Og han befalte dem at de ikke skulle stride mot hverandre, men at de skulle se fremover, være enige, ha én tro og én dåp og la sine hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre.
Og slik befalte han dem å forkynne, og slik ble de Guds barn.»3
Det var derfor Alma befalte folket å forkynne tro og omvendelse. Det var derfor mine barn etter hvert forventet i alle leksjoner på familiens hjemmeaften at jeg skulle finne en måte å oppmuntre noen på til å vitne om Frelseren og hans misjon. Iblant gjorde foreldrene det. På våre beste kvelder fant vi en måte å oppmuntre barna på til å gjøre det, enten ved å holde leksjonen eller ved å svare på spørsmål. Når det ble båret vitnesbyrd om Frelseren, bekreftet Den hellige ånd det. På slike kvelder følte vi at våre hjerter ble knyttet sammen.
I tillegg til ordinanser er det prinsipper vi følger som et folk som leder til større enhet.
Ett av disse prinsippene er åpenbaring. Åpenbaring er den eneste måten å få vite hvordan vi skal følge Herrens vilje sammen på. Dette fordrer lys fra det høye. Den hellige ånd vil vitne for vårt hjerte, og for hjertene til andre som er forsamlet rundt oss, hva han vil vi skal gjøre. Det er ved å holde hans bud vi kan få våre hjerter knyttet sammen som ett.
Et annet prinsipp som kan veilede vår fremgang mot å bli ett, er å være ydmyke. Stolthet er enhetens store fiende. Dere har sett og følt dens fryktelige virkninger. Bare for noen dager siden så jeg to personer – gode mennesker – som begynte med en liten uoverensstemmelse. Det begynte som en diskusjon om hva som var sant, men ble til en konkurranse om hvem som hadde rett. De ble stadig mer høylydte. Ansiktene ble stadig rødere. Istedenfor å snakke om temaet, begynte de å snakke om seg selv for å prøve å underbygge hvorfor deres syn, på grunn av deres store evner og bakgrunn, var mer troverdig.
Dere ville ha følt dere urolige akkurat som jeg. Vi har sett de livsødeleggende virkningene av slike tragiske konflikter. Vi kjenner alle noen som har forlatt fellesskapet med de hellige pga. såret stolthet.
Heldigvis ser jeg stadig flere dyktige fredsstiftere som roer gemyttene før skaden skjer. Dere kan være noen av disse fredsstifterne, enten dere er i konflikten eller er vitne til den.
Én måte jeg har sett dette gjort på, er å lete etter noe alle kan være enige om. For å være denne fredsstifteren trenger dere den enkle tro at som Guds barn, med alle våre ulikheter, er det sannsynlig at det er elementer av sannhet i alle sterke standpunkter vi tar. Den beste fredsstifter, som kan gjenopprette enheten, er den som finner en måte å hjelpe andre på å se den sannhet de deler. Den sannheten de deler, er alltid større og viktigere for dem enn deres uenighet. Dere kan hjelpe dere selv og andre å se denne felles plattform hvis dere ber Gud om hjelp, og så handler. Han vil besvare deres bønn om hjelp til å gjenopprette freden, slik han har besvart min.
Det samme prinsippet gjelder når vi utvikler enhet med noen som har en helt annen bakgrunn. Guds barn har flere likheter enn ulikheter. Og selv ulikhetene kan ses på som en mulighet. Gud vil hjelpe oss å se på en ulikhet i en annen ikke som en kilde til irritasjon, men som et bidrag. Herren kan hjelpe dere å forstå og verdsette hva en annen person tilfører som dere mangler. Mer enn én gang har Herren hjulpet meg å se hans godhet i å la meg møte noen hvis forskjeller fra meg var nettopp den hjelpen jeg trengte. Dette har vært Herrens måte å tilføre noe jeg manglet for å kunne tjene ham bedre.
Dette fører til et annet prinsipp for enhet. Det er å snakke positivt om hverandre. Tenk på forrige gang dere ble spurt hva dere syntes om hva en annen gjorde i familien eller i Kirken. Det hendte meg mer enn én gang i uken som gikk. Det hender at vi må vurdere andre. Noen ganger kreves det at vi uttaler disse vurderingene. Men som oftest har vi et valg. La oss for eksempel tenke oss at noen spør hva dere synes om den nye biskopen.
Etter hvert som vi blir bedre til å skape enhet, kommer vi til å tenke på et skriftsted når vi hører spørsmålet: «Og nå, mine brødre, ettersom dere kjenner det lys dere kan dømme ved, nemlig Kristi lys, se til at dere ikke dømmer feilaktig, for med den samme dom som dere dømmer, skal dere også bli dømt.»4
Når dere innser at dere ser andre i et ufullkomment lys, er det mer sannsynlig at dere er litt mer storsinnet med det dere sier. I tillegg til dette skriftstedet husker dere kanskje at deres mor har sagt – det gjorde iallfall min: «Hvis du ikke har noe godt å si, så ikke si noe i det hele tatt.»
Dette vil hjelpe dere å se etter det beste i biskopens prestasjoner og karakter. Frelseren, som deres kjærlige dommer, vil utvilsomt gjøre det når han bedømmer deres og mine prestasjoner. Skriftstedet og det deres mor sa, vil kanskje få dere til å beskrive det beste i biskopens prestasjoner og hans gode intensjoner. Jeg kan love dere fred og glede når dere omtaler andre på en storsinnet måte i Kristi lys. Dere vil for eksempel føle enhet med biskopen og med vedkommende som ba om deres mening, ikke fordi biskopen er fullkommen eller fordi den som spør dere, er enig i deres storsinnede vurdering. Det vil være fordi Herren vil la dere føle hans anerkjennelse når dere unngår å så splidens frø.
Vi må følge dette samme prinsipp idet Herren samler stadig flere som ikke er som oss. Vi vil bli stadig mer klar over at forsoningen forårsaker de samme forandringer i oss alle. Vi blir disipler som er saktmodige, kjærlige, villige til å motta lærdom og samtidig fryktløse og trofaste i alle ting. Vi bor fremdeles i forskjellige land, men vi kommer inn i Kirken gjennom en prosess som forandrer oss. Gjennom Åndens gaver blir vi det apostelen Paulus så:
«For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.
Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.»5
Med den enhet jeg ser stadig mer av, vil Herren kunne utføre det som verden vil se på som mirakuløst. De hellige kan oppnå alle Herrens hensikter når de er fullt ut forenet i rettferdighet.
Presidenter, guvernører og ledere for verdensomspennende hjelpeorganisasjoner har – etter hva jeg hører – gitt oss honnør med ord som disse: «Deres kirke var den første på pletten for å hjelpe da katastrofen rammet. Hundrevis av deres folk kom og hadde med seg alt som de overlevende trengte. De hadde til og med med seg sine egne telt og forsyninger. De var utrettelige og muntre. De lot til å vite hvor de skulle gå og når.» I tillegg har det blitt sagt noe sånt som dette: «Deres kirke kan sannelig det å organisere seg og få ting gjort.»
Jeg takker dem uten å si at miraklet ikke ligger i organisering alene, men i menneskenes hjerter. De hellige kom i Herrens navn for å gi den hjelp som han ville ha gitt. De kom idet de lyttet til veiledning fra Herrens utvalgte ledere. Fordi deres hjerter var sammenknyttet, vokste deres styrke.
Jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd for dere om at den enhet vi nå opplever, vil vokse. Gud Faderen lever. Han hører og besvarer våre bønner i kjærlighet. Frelseren Jesus Kristus, oppstanden og herliggjort, lever og strekker seg ut til oss i barmhjertighet. Dette er hans sanne kirke. President Monson er Guds levende profet. Hvis vi står sammen om å oppholde ham av hele vårt hjerte, med villig lydighet og gjør det Gud vil at vi skal gjøre, vil vi sammen i styrke gå hvor enn Gud vil at vi skal gå og bli det han vil at vi skal bli.
Jeg gir dere som min velsignelse at dere vil nyte enhet i deres hjem og i Kirken. Jeg gir dere også Herrens løfte om at dere vil oppnå deres hjertes rettferdige ønske om denne gleden i enhet. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.