Hellige templer, hellige pakter
Templene er hellige steder. De er en kilde til åndelig kraft og styrke. De er et sted hvor man mottar åpenbaring.
Mitt hjerte fylles med glede og takknemlighet når jeg tenker på denne unike gruppen kvinner over hele verden. For et privilegium det er å tilhøre dette store søsterskap, forent i vårt ønske om å styrke vår tro på Herren Jesus Kristus og bygge opp hans rike. Jeg ber om at jeg må bli veiledet av Ånden når jeg nå skal tale til dere om det hellige emnet tempelarbeid.
De helligste steder på jorden er templene. I templet mottar verdige medlemmer av Kirken de største velsignelser noen kan oppnå, idet vi inngår hellige pakter med Gud. Vi er også med på å gjøre disse samme velsignelsene tilgjengelige for våre forfedre som døde uten å motta de nødvendige frelsende ordinanser.
Jeg skal tale om den store betydning av å bygge templer, hvorfor ordinansene som utføres i templene, er nødvendige for vår frelse og hvordan vi kan forberede oss til å gå inn i templet.
Jeg har vært vitne til og blitt mektig imponert over de ofre mange medlemmer gjør for å komme til templet. La meg fortelle en slik historie.
I 1976, da vi bodde i Costa Rica, ba misjonspresidenten min mann om hjelp til å organisere den første organiserte turen fra misjonen til et tempel. Den sentralamerikanske misjon omfattet den gangen Costa Rica, Panama, Nicaragua og Honduras. Det nærmeste templet var Mesa Arizona tempel. Reisen tok fem dager hver vei, og seks grenser måtte krysses. Det økonomiske offeret for de fleste av dem som reiste, var stort. De solgte sine TV-er, sykler, skøyter og hva som helst annet de kunne selge. Vi reiste i to ukomfortable busser dag og natt. Noen av medlemmene hadde brukt alle sine penger til å betale for bussreisen, og hadde bare kjeks og margarin å spise på veien.
Hvorfor gjør medlemmer av Kirken villig og med glede så store ofre for å komme i templet?
Jeg har aldri glemt den store utgytelsen av Ånden vi opplevde i løpet av de tre dagene vi tilbragte i Mesa tempel. Jeg ble dypt rørt da jeg så familiemedlemmer omfavne hverandre mens tårene rant nedover kinnene deres, etter å ha blitt beseglet for evigheten.
24 år senere ble templet i San José, Costa Rica, innviet. Blant de som var tilstede på samme sesjon som meg, var mange av familiene som var med på den første tempelturen. De hadde ventet trofast og verdig på dette hellige øyeblikket. Nå kan de alle gå i templet ofte fordi et tempel nylig ble innviet i Panama og det er kunngjort et tempel i Honduras.
Herren har alltid bedt sitt folk om å bygge templer. Herren befalte Moses: «La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem.»1 Det transportable tabernaklet de bygget, sto sentralt i Israels gudsdyrkelse under deres pilegrimsferd til det lovede land. Dets mønster og konstruksjon ble åpenbart av Herren til Moses. Det skulle være Herrens hellige hus.
Senere bygget kong Salomo templet i Jerusalem med de fineste bygningsmaterialer som fantes.2
Under sitt jordiske virke så Herren på templet som et hellig sted og forkynte ærbødighet for det.
Nephittene bygget også templer til Herren i Amerika. De var samlet rundt templet da Kristus viste seg for dem etter sin oppstandelse.3
Kort tid etter at Kirken ble gjenopprettet i denne evangelieutdeling, befalte Herren de hellige å bygge et tempel: «Organiser dere, forbered alt som er nødvendig, og bygg et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus.»4
Dermed bygget de hellige Kirtland tempel gjennom betydelige ofre. I dette hellige templet ble viktige prestedømsnøkler gjengitt, og Frelseren selv viste seg der.5
Det er for øyeblikket 128 templer i drift over hele verden, og mange flere er under bygging.
Vi har blitt bedt om å bygge templer slik at hellige ordinanser kan utføres både for de levende og de døde. Disse ordinansene innbefatter forberedende ordinanser, begavelser, vielser, beseglinger, dåp for de døde og ordinasjoner.
De forberedende ordinansene gir oss spesifikke øyeblikkelige og fremtidige velsignelser.
Begavelsen inneholder hellige pakter. Den innbefatter å motta undervisning, kraft fra det høye og løftet om velsignelser på betingelse av at vi er trofaste mot de paktene vi inngår.
President Brigham Young definerte begavelsen på følgende måte:
«Deres begavelse er å motta alle ordinanser i Herrens hus som er nødvendige for at dere, etter å ha forlatt dette liv, skal kunne gå tilbake til Faderens nærhet … og oppnå deres evige opphøyelse.»6
Beseglingsordinansene, som tempelekteskap, knytter familier sammen i evigheten.
De pakter vi inngår og de tilhørende ordinanser vi mottar i templet, blir våre attester for å kunne komme tilbake til Guds nærhet. Disse paktene hever oss over våre egne begrensninger og vårt eget perspektiv. Vi inngår pakter for å vise vår plikttroskap når det gjelder å bygge opp riket. Vi blir et paktsfolk når vi inngår pakter med Gud. Alle de lovede velsignelser blir våre gjennom vår trofasthet mot disse paktene.
Templet er et lærdommens hus. Mye av den undervisning som gis i templet, er symbolsk og mottas ved Ånden. Dette betyr at vi blir undervist fra det høye. Tempelpakter og -ordinanser er et mektig symbol på Kristus og hans forsoning. Vi mottar alle den samme undervisning, men vår forståelse av ordinansenes og paktenes betydning vil øke når vi går i templet ofte for å lære og grunne på de evige sannheter som gis oss der.
Tempelarbeid gir oss muligheter til å tjene de døde ved å utføre stedfortredende ordinanser for dem. Slektsforskning kan utføres av hvem som helst utenfor templets vegger, men de hellige ordinansene våre døde forfedre trenger for sin opphøyelse, kan bare forrettes i templet.
Templet er Herrens hus. Han setter betingelsene for hvordan det skal brukes, hvilke ordinanser som skal forrettes og de normer som kvalifiserer oss til å komme inn og delta i tempelarbeid.
Herren sa til Moses: «Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn.»7 I Salmene leser vi: «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?
Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.»8 Hans hus er hellig, og intet urent kan komme inn i det.9
Herren har gitt biskopen og stavspresidenten ansvaret for å avgjøre om medlemmene er verdige til å motta en anbefaling for å komme inn i hans hellige hus. Vi må være fullstendig ærlige med vår biskop og stavspresident når de intervjuer oss for å utstede en tempelanbefaling. Gaven vi har med oss til alteret, er et rent hjerte og en angrende ånd. Personlig verdighet er en nødvendig betingelse for å motta templets velsignelser.
Vi forbereder oss ved å adlyde budene og strebe etter å gjøre Guds vilje. Hvis dere ennå ikke har vært i templet, må dere begynne å forberede dere nå, slik at dere er klare og verdige når anledningen byr seg.
Når vi går i templet, renser vi vårt sinn og vårt hjerte for tanker og følelser som kanskje ikke er i harmoni med de hellige opplevelsene i templet. Vi kler oss også på en sømmelig, passende og verdig måte. Vår påkledning og personlige pleie ved denne hellige anledning, er tegn på ærbødighet og respekt for Herren og hans hellige hus. Når vi er inne i templet, skifter vi til hvite klær, noe som symboliserer renhet og verdighet. Vi er da klare til å delta i tempelarbeidets stille ærbødighet. Denne evige velsignelsen er tilgjengelig for alle som er verdige til å motta den.
Hva kan Kirkens kvinner gjøre for å gjøre krav på templets velsignelser?
Gjennom sine profeter oppfordrer Herren dem som ennå ikke har mottatt templets velsignelser, til å gjøre alt som måtte være nødvendig for å kvalifisere seg til å motta dem. Han oppfordrer dem som allerede har mottatt disse velsignelsene, til å vende tilbake så ofte som mulig for å nyte opplevelsen på nytt og øke sitt perspektiv og sin forståelse av hans evige plan.
La oss være verdige til å ha en gyldig tempelanbefaling. La oss dra til templet for å besegle vår familie for evigheten. La oss vende tilbake til templet så ofte som våre omstendigheter tillater. La oss gi våre avdøde slektninger muligheten til å motta opphøyelsens ordinanser. La oss nyte den åndelige styrke og de åpenbaringer vi mottar når vi går i templet regelmessig. La oss være trofaste og inngå og holde templets pakter for å motta alle forsoningens velsignelser.
Jeg vitner for dere at templene er hellige steder. De er en kilde til åndelig kraft og styrke. De er et sted hvor man mottar åpenbaring. De er Herrens hus. I Jesu Kristi, vår Frelsers og Forløsers hellige navn. Amen.