Kom, la oss gå opp til Herrens hus
Din personlige dyd vil … gjøre deg i stand til å ta avgjørelsene som vil hjelpe deg å være verdig til å tre inn i templet.
Et spørsmål jeg får ganske ofte, er: «Hvordan kan en mor med fem sønner og bare én datter kvalifisere seg til å være Unge kvinners generalpresident?» Mitt svar er alltid det samme: «Det er fordi jeg har én fullkommen datter, og jeg kjenner alle guttenes hemmeligheter!» I kveld har mine sønner gitt meg lov til å avsløre en av hemmelighetene for dere. Det er denne: Dydige unge menn tiltrekkes av dydige unge kvinner.
Før unge menn reiser på misjon – hvis du spør dem hvilken kvalitet de først ser etter hos en ung kvinne, nevner de kanskje en egenskap basert på verdslige normer, som utseende. Men etter to år på misjonsmarken kommer de samme unge mennene hjem, og de har forandret seg – deres oppfatning har forandret seg – og det de først og fremst ser etter hos en evig ledsager har forandret seg uten at man engang vet det! En dydig hjemvendt misjonær blir tiltrukket av en dydig ung kvinne – en som har et vitnesbyrd om Jesus Kristus og har bestemt seg for å leve et rent liv.
Hva har forårsaket denne mektige forandring i hjertet? Disse unge menn forstår sin identitet og rolle i planen for lykke. De har renset sitt liv så de hele tiden kan bli ledet av Den hellige ånd. De er verdige til å tre inn i Herrens hellige templer. De er dydige. Da er det ikke til å undres over at Skriften ber oss om å «i { vår] tro vise dyd» (2. Peter 1:5). For det er sant: «Dyd elsker dyd, lys klynger seg til lys» (L&p 88:40). Akkurat som Paulus rådet sin unge venn Timoteus til å være «et forbilde for de troende . . i renhet» (1. Timoteus 4:12), vil jeg i kveld gjenta det Paulus sa, for dyd er renhet.
Som dere husker, er det snart et år siden vårt presidentskap klatret opp på et fjell og reiste et gyldent banner med en oppfordring om å «vende tilbake til dyd». Vi kalte på unge kvinner og kvinner over hele verden til å reise seg og skinne som et banner for nasjonene (L&p 115:5). Det førte til at verdinormen dyd har blitt tilføyd til Unge kvinners tema og til Personlig fremgang for at den kan bli «skrevet i [våre] hjerter» (Romerbrevet 2:15). Dette er en tilføyelse for dere og deres tid som er inspirert av ordene og læresetningene fra profeter, seere og åpenbarere. President Boyd K. Packer har sagt at «ingenting i Kirkens historie eller i verdens historie … kan sammenlignes med vår nåværende situasjon. Ingenting … overgår i ugudelighet og lastefullhet det som omgir oss nå.» («The One Pure Defense» [tale til Kirkens skoleverks religionslærere, 6. febr. 2004], 4.) Aldri før har det vært større behov for dyd og renhet i verden.
Verdinormen dyd har fått en symbolsk farge, i likhet med de andre verdinormene. Fargen for dyd er gull, fordi gull er rent. Det skinner. Det er mykt, ikke hardt eller glorete. Det er verdifullt. Gull må lutres. Når dere lever et rent og dydig liv, vil dere lutres ved de erfaringer dere gjør i livet, og når dere «setter [deres] lit til Herren» (Ordspr. 3:5) og holder dere nær til ham, vil han «la deres hjerter bli som gull» (Roger Hoffman, «Consider the Lilies»).
Hva betyr å vende tilbake til dyd? Vi anmoder om en tilbakevending til moralsk renhet og kyskhet. Dyd er renhet. Dyd er kyskhet. Ordet dyd har også blitt definert som «integritet og moralsk mønstergyldig adferd, kraft og styrke» (Veiledning til Skriftene, «Dyd»; se også Lukas 8:46). Kjernen i et dydig liv er seksuell renhet, og likevel har denne definisjonen nesten blitt utslettet av verden. Profeten Mormon forkynte at kyskhet og dyd er det som er «mer kjært og dyrebart enn noe annet» (Moroni 9:9). De går hånd i hånd. Man kan ikke ha den ene uten den andre, og «vi tror at vi må være … dydige» (13. trosartikkel).
For å kunne være dydig og holde deg dydig må du være tro mot din guddommelige identitet og fastsette et mønster for tanke og adferd som er basert på høye moralske normer (se Forkynn mitt evangelium, [2005], 118-119). Disse normene er evige, og de forandres ikke. De er forkynt av Guds profeter. I en verden full av relativ sannhet er Herrens normer absolutte. De blir gitt hver og en av oss for at vi skal holde oss på veien som leder tilbake til vår himmelske Faders og hans Sønn Jesu Kristi nærhet.
I Lære og pakter, kapittel 25, ber Herren hver av sine elskede døtre, dere og meg, om å «vandre på dydens stier» (vers 2). Dere er ikke hvem som helst. Dere er ikke alminnelige. Dere er døtre av Gud. Dere har nedfelt i dere den hellige kraft til å skape liv. Det er en av Guds største gaver til sine dyrebare døtre, og dere må verne om den kraften ved å etterleve normene og holde dere dydige. Dere må verne om deres kraft ved renhet i tanke og handling. Da vil du, din familie og generasjoner etter deg bli styrket og velsignet. President Brigham Young forkynte at «Sions styrke er hennes sønners og døtres dyd» (Letters of Brigham Young to His Sons, red. Dean C. Jesse [1974], 221).
Du må verne om din egen dyd og hjelpe andre å heve seg til den guddommelighet de har i seg. I ethvert henseende er du en dydens vokter. President David O. McKay sa at «en kvinne skulle være dronning over sitt eget legeme» (i Conference Report, apr. 1952, 86). «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?» (1. Korinterbrev 3:16). Mitt spørsmål til dere er: «Hvis ikke vi står frem for dyd, hvem vil gjøre det?»
Jeg hørte nylig om en gruppe unge kvinner i Peru som klatret opp på et fjell og foldet ut sitt banner for verden. En annen gruppe Unge kvinner og deres ledere i Virginia skrev sine vitnesbyrd og, i likhet med dem i Peru, foldet de ut sine bannere for verden. Jeg har fått bilder fra mange av dere fra California til Costa Rica som har forpliktet dere til å holde dere dydige og lede verden til å vende tilbake til dyd.
Da jeg var ung, ba mine ledere i Unge kvinner oss velge et symbol som skulle representere det livet vi ville leve og hva vi ville strebe etter å bli som Guds døtre. Vi festet så disse symbolene på våre bandolærer – som var skulderskjerf vi hadde på oss. Disse bandolærene var våre personlige bannere for verden! Jeg valgte en hvit rose som symbol fordi roser blir vakrere og vakrere mens de blomstrer og utvikler seg, og jeg valgte fargen hvit for renhet. Jeg oppfordrer enhver av dere til å tenke over hva deres personlige banner ville være hvis dere kunne gi verden ett budskap.
For noen år siden dro min datter og jeg, sammen med to andre venner, på fottur i Teton-fjellene. Vi ville oppleve noe spennende og spurte oppsynsmannen om det var en sti som ikke mange kjente til. Han fortalte oss om en tur som ville føre oss gjennom enger, bekker og kampesteiner og til en uberørt innsjø, og til slutt til vårt mål – The Wall. Vi ble henrykt! Han ga oss instruksjoner om retningen og sa: «Hold dere høyt oppe i fjellet. Ikke gå ned blant piletrærne, for der holder bjørnene til. Hold øye med vardene som vil vise dere veien.» Varder er steiner lagt oppå hverandre for å danne et miljøvennlig veimerke.
Vi startet tidlig neste morgen. En tid var vi nede blant trærne, noe som gjorde meg veldig nervøs. Så oppdaget vi vår første varde i fjellsiden og gikk dit. Vi gikk fra varde til varde. Til tider syntes det som vi hadde gått feil fordi vi gikk så lenge uten å se en varde til, men så til vår lettelse oppdaget vi en igjen, og alt var bra. Vi kom til et enormt område med kampesteiner og måtte dra hverandre og oppakningen vår opp på dem. Dette var vanskelig, men da kvelden kom, nådde vi den vakre, uberørte innsjøen. Her slo vi opp teltene våre. Vi hadde herlig utsikt i alle retninger. Det var verdt den anstrengende turen!
Men tidlig neste morgen våknet jeg til lyden av ulende vind. Tåke hadde senket seg over innsjøen og gjorde det nesten umulig å se i noen retning. Vi pakket teltene og soveposene og tok fatt på turen rundt vannet og på oppstigningen til vårt mål, The Wall. Jeg har aldri vært så glad som da vi kom til The Wall – faktisk gjaldt det oss alle! Vi gikk bort til den digre granittveggen og kysset den! Vi var kommet frem.
Her jeg står foran dere i kveld og anmoder Kirkens unge kvinner om å stå frem for en tilbakevending til dyd, sier jeg med Jesaja: «Kom, la oss gå opp til Herrens berg, … så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier» (Jesaja 2:3). Dydens sti er «mindre beferdet» (se «The Road Less Traveled», in The Poetry of Robert Frost, ed. Edward Connery Lathem [1969], 105; den vil føre oss gjennom livets enger og bekker og uberørte innsjøer – til og med områder med kampesteiner! Vi vil trenge å løfte og dra hverandre opp! Stien kan være anstrengende, men hvis vi er villige, vil belønningen være evig.
Mens dere klatrer, må dere ikke dra ned til piletrærne. Hold dere høyt oppe på fjellet. Dere er Guds dyrebare døtre! På grunn av kunnskapen om vår guddommelige identitet må alt være annerledes for oss: vår påkledning, vår språkbruk, våre prioriteringer og vårt fokus. Vi må ikke søke veiledning fra verden, og hvis vår sanne identitet har blitt tilsløret av feiltrinn eller synd, kan vi forandre på det. Vi kan snu om og omvende oss og vende tilbake til dyd. Vi kan klatre over piletrærne. Frelserens forsoning er for deg og meg. Han innbyr hver og en av oss å komme til ham.
Når du lever et liv i dyd, vil du ha selvtillit, kraft og styrke nok til å klatre. Du vil også bli velsignet med alltid å bli ledsaget av Den hellige ånd. Følg tilskyndelsene du mottar. Handle ifølge dem. I likhet med vardene på en sti som er lite beferdet, vil Den hellige ånd vise deg alt du skulle gjøre (se 2. Nephi 32:5). Han vil undervise og vitne om Kristus, som har merket stien og ledet veien (se «How Great the Wisdom and the Love», Hymns, 195).
Din personlige dyd vil ikke bare gjøre deg i stand til alltid å bli ledsaget av Den hellige ånd, men også til å ta avgjørelser som vil hjelpe deg å være verdig til å tre inn i templet og der inngå og holde hellige pakter og motta opphøyelsens velsignelser. Forbered dere åndelig, og kvalifiser dere til å tre inn i vår himmelske Faders nærhet. Forbered deg nå til templet, Herrens berg. La aldri målet om templet komme ut av syne. Gå inn i hans nærhet i renhet og dyd, og motta hans velsignelser – ja, «alt han eier» (Lukas 12:44). I hans hellige hus vil du bli renset, undervist og begavet med kraft, og hans «engler vil våke over [deg]» (L&p 109:22).
Vi må vite og forstå at, som Winston Churchill sa på et avgjørende tidspunkt under 2. verdenskrig, «enhver mann [og ung kvinne] opplever … et spesielt øyeblikk da de billedlig talt blir klappet på skulderen og gitt en sjanse til å gjøre noe helt unikt for [dem]… Det er en tragedie om [de] i dette øyeblikket ikke er beredt eller kvalifisert til [det] som skulle være deres beste mulighet» (se Jeffrey R. Holland, «Hellige dere», Liahona, jan. 2001, 49). Dette er en avgjørende tid. Du blir klappet på skulderen. Du forbereder deg nå til det som vil være din beste tid. Du forbereder evigheten.
Ifjor da jeg ble kalt til å være Unge kvinners generalpresident og skulle gå fra president Monsons kontor, strakte han seg mot en bukett hvite roser, tok en av dem og rakte meg den. I samme øyeblikk som han ga meg den vakre hvite rosen, visste jeg hvorfor. Jeg tenkte på den gangen da jeg som ung kvinne valgte en hvit rose som mitt symbol på renhet – mitt personlige banner. Hvordan visste president Monson det? Jeg tok med meg den dyrebare rosen hjem og satte den i en vakker krystallvase på et bord hvor jeg kunne se den hver dag. Hver dag minnet den rosen meg om betydningen av min personlige renhet og dyd, og den rosen meg om dere. Når dere vokser og blomstrer, vil deres personlige renhet gjøre dere i stand til å bli en kraft til det gode og en innflytelse for rettferdighet i verden. Jeg tror virkelig at én dydig ung kvinne, som ledes av Ånden, kan forandre verden.
Må dette være deres mål og hjertets ønske. Måtte dere bli velsignet i deres strev for å holde dere verdige, er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.