Råd til unge menn
Evangeliets sikkerhet, sannheten, vil, når dere først forstår den, hjelpe dere gjennom disse vanskelige tider.
Unge menn snakker om fremtiden fordi de ikke har noen fortid, og gamle menn snakker om fortiden fordi de ikke har noen fremtid. Jeg er en gammel mann, men jeg vil tale til de unge menn i Det aronske prestedømme om deres fremtid.
Det aronske prestedømme dere har, ble gjengitt av en engel som budbærer. «Ordinasjonen ble utført ved en engels hender, og han fortalte at han var Johannes, den samme som kalles døperen Johannes i Det nye testamente. Engelen forklarte at han handlet under ledelse av de fordums apostler Peter, Jakob og Johannes, som hadde nøklene til det høyere prestedømme som ble kalt Melkisedeks prestedømme.»1
«Det mindre, eller aronske, prestedømmes kraft og myndighet er å ha nøklene til englers betjening og til å forrette i ytre ordinanser, evangeliets bokstav, omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, i overensstemmelse med pakter og bud.»2
Dere har blitt ordinert til et embede i Guds prestedømme og gitt guddommelig myndighet som denne jordens konger og øvrighetspersoner og store menn ikke har og ikke kan ha med mindre de ydmyker seg og går inn gjennom porten som fører til evig liv.
Det er mange beretninger i Skriftene om unge menn som tjener. Samuel tjente i tabernaklet sammen med Eli.3 David var en ung mann da han kjempet mot Goliat.4 Mormon tok fatt på sin tjeneste da han var 10.5 Joseph Smith var 14 da han mottok det første syn.6 Og Kristus var 12 da han ble funnet i templet der han underviste de lærde.7
Paulus sa til den unge Timoteus: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld.»8
Da jeg begynte min lærerkarriere, hadde president J. Reuben Clark jr., førsterådgiver i Det første presidentskap, talt til lærere. Hans ord traff meg og har påvirket meg helt til i dag.
President Clark sa om de unge at de «hungrer etter det som er av Ånden. De er ivrige når det gjelder å lære evangeliet». Han sa: «De vil ha det rent og uutvannet. De ønsker å vite … om vår tro. De ønsker å få et vitnesbyrd om at dette er sant. De tviler ikke nå, men gransker, søker etter sannhet.»
President Clark fortsatte: «Dere trenger ikke snike dere inn på disse åndelig erfarne unge og hviske religion i øret på dem. Dere kan stå ansikt til ansikt og snakke med dem … Dere kan gi dem disse sannheter åpent… Det er ingen behov for gradvis tilnærmelse.»9
Siden da har jeg undervist de unge på samme måte som jeg underviser voksne.
Det er noe dere trenger å forstå.
Prestedømmet er noe dere ikke kan se, ikke høre, ikke ta på, men det er reell myndighet og reell kraft.
Da jeg var fem år gammel, ble jeg svært syk. Det viste seg at jeg hadde polio, en sykdom som var helt ukjent for legen i den lille byen. Jeg lå i flere uker på en feltseng fra 1. verdenskrig ved siden av en kullovn i stuen vår. Etterpå kunne jeg ikke gå. Jeg husker veldig godt at jeg akte meg omkring på linoleumgulvet og trakk meg opp på stoler for å lære å gå igjen. Jeg var heldigere enn andre. En venn gikk med krykker og stålskinner på bena hele livet.
Da jeg begynte på skolen, var musklene mine svake. Jeg var veldig sjenert. Jeg visste at jeg aldri kunne bli noen idrettsmann.
Det hjalp ikke særlig da jeg leste om en mann som gikk til legen for å få et middel mot sine mindreverdighetskomplekser. Etter grundig undersøkelse sa legen til ham: «Du har ikke noe kompleks. Du er virkelig mindreverdig!»
Med denne oppmuntringen tok jeg fatt på livet og bestemte meg for å kompensere for dette på andre måter.
Jeg fant håp i min patriarkalske velsignelse. Patriarken, som jeg ikke hadde truffet før, bekreftet for meg at patriarker virkelig har profetisk innsikt. Han sa at jeg hadde ønsket å komme til jorden og var villig til å møte prøvelsene som ville følge med livet i et jordisk legeme. Han sa at jeg hadde fått et legeme i en slik fysisk stand og med helse som ville gjøre min ånd i stand til å fungere gjennom det, uhindret av fysiske problemer. Dette oppmuntret meg.
Jeg lærte at man alltid skulle ta vare på sitt legeme. Innta ikke noe som vil skade det, slik Visdomsordet forteller oss: te, kaffe, alkohol, tobakk eller noe annet som er vanedannende eller skadelig.
Les kapittel 89 i Lære og pakter. Dere vil finne store løfter:
«Alle hellige som husker å holde og etterleve det som her er sagt og vandrer i lydighet mot budene, skal få helse i sin navle og marg i sine ben,
og skal finne visdom og kunnskapens store skatter, til og med skjulte skatter,
og skal løpe og ikke bli trette, og skal gå og ikke bli matte.»
Og så dette løftet: «Og jeg, Herren, gir dem et løfte, at ødeleggelsens engel skal gå dem forbi, likesom med Israels barn, og ikke slå dem i hjel.»10
Dere kan se andre som synes å ha fått et mer fullkomment legeme enn deres. Gå ikke i den fellen å være misfornøyd med deres høyde eller vekt eller deres ansiktstrekk eller hudfarge eller rase.
Dere er Guds sønner. Dere levde i et førjordisk liv som et individuelt åndebarn av himmelske foreldre. Da dere ble født, mottok dere et jordisk legeme av kjøtt og blod og ben som dere skulle erfare jordelivet i. Dere vil bli prøvet mens dere forbereder dere til å vende tilbake til vår himmelske Fader.
Jeg stiller det samme spørsmål som Paulus stilte korinterne: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.»11
Deres kjønn ble bestemt i det førjordiske liv. Dere ble født som menn. Dere må verdsette og beskytte det maskuline i deres natur. Dere må være respektfulle og beskyttende overfor alle kvinner og piker.
Vanær ikke dere selv. La aldri andre berøre deres legeme på en måte som er uverdig, og berør aldri noen annen på en uverdig måte.
Hold dere unna de dødelige giftene pornografi og narkotika. Hvis disse er en del av deres liv, så vær på vakt! Hvis de får fortsette, kan de ødelegge dere. Snakk med deres foreldre. Snakk med biskopen. De vet hvordan de skal hjelpe dere.
Dekorer ikke kroppen med tatoveringer eller piercing for å feste smykker. Hold dere unna dette.
Omgås ikke venner som bekymrer deres foreldre.
Lucifers innflytelse og hans legion av engler er til stede overalt. De frister dere til å gjøre og si og tenke slike ting som vil ødelegge. Stå imot enhver innskytelse som vil uroe deres ånd.12
Dere skal ikke frykte. Profeten Joseph Smith sa at «alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe».13 Og Lehi forkynte at alle «er tilstrekkelig undervist til å kjenne godt fra ondt».14 Husk at deres ånds ydmykhet og kraft vil beskytte dere.
Jeg husker den gang da jeg ble døpt «ved nedsenkning til syndenes forlatelse».15 Det var noe jeg likte. Jeg antok at alle mine tidligere feiltrinn nå var vasket bort, og hvis jeg aldri begikk flere feiltrinn i livet, ville jeg være ren. Jeg bestemte meg for dette. Men det gikk ikke slik. Jeg oppdaget at jeg begikk feiltrinn, ikke tilsiktet, men jeg gjorde det. En gang tenkte jeg så tåpelig at jeg kanskje ble døpt for tidlig. Jeg forsto ikke at nadverdens ordinans, som forrettes av dere i Det aronske prestedømme, faktisk er en fornyelse av dåpens pakt og velsignelsene knyttet til den. Jeg forsto ikke, slik åpenbaringene sier oss, at jeg kunne «bevare en forlatelse for [mine] synder».16
Hvis dere har gjort dere skyldige i synd eller ugagn, må dere lære om forsoningens kraft, hvordan den virker. Og med dyp og oppriktig omvendelse kan dere frigjøre denne kraften. Den kan rense ut alle de små tingene, og med skikkelig bløtlegging og skrubbing, vil den vaske bort alvorlige overtredelser. Det finnes ingenting som ikke kan bli renset bort.
Den hellige ånd, som ble overdratt til dere da dere ble døpt og bekreftet, er alltid med dere.
Jeg var prest i Det aronske prestedømme da 2. verdenskrig brøt ut. Jeg ble ordinert til eldste da vi alle ble sendt ut i krigen.
Jeg drømte om å følge etter en eldre bror, Leon, som da fløy B-24-bombefly i kampen om Storbritannia. Jeg meldte meg til opplæring som pilot i Luftforsvaret.
Jeg manglet ett poeng for å bestå den skriftlige prøven. Så husket sersjanten at det var noen to-poengs-spørsmål, og hvis jeg fikk halvparten riktig på to av dem, ville jeg bestå.
Dette var delvis en flervalgstest. Ett spørsmål lød: «Hva brukes etylénglykol til?» Hvis jeg ikke hadde arbeidet i min fars bilverksted, ville jeg ikke ha visst at det brukes til frostvæske for biler. Dermed besto jeg så vidt det var.
Jeg ba angående den fysiske testen. Det viste seg å være ren rutine.
Dere unge menn skulle ikke klage når det gjelder utdannelse. Fordyp dere ikke så meget i det tekniske at dere ikke lærer det som er praktisk. Alt dere kan lære som er praktisk – i huset, matlaging i kjøkkenet, i hagen – vil komme til nytte. Klag aldri når det gjelder skolegang. Studer flittig, og vær alltid til stede.
«Guds herlighet er intelligens, eller, med andre ord, lys og sannhet.»17
«Hvilket som helst intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen.»18
Vi skal lære om ting «som er i det høye og de som er under det høye, de som er i jorden og på jorden og i himmelen».19
Dere kan lære å reparere og male og til og med sy og alt annet som er praktisk. Dette er verdt å gjøre. Hvis det ikke er spesielt nyttig for dere, vil det hjelpe dere når dere gjør tjenester for andre.
Jeg havnet i Orienten og fløy samme slags bombefly som min bror fløy i England. Min misjon, viste det seg, var å undervise i evangeliet i Japan som soldat.
Kanskje den største utfordring i krig er å leve med usikkerheten, å ikke vite hvordan det vil ende eller om vi kan fortsette med livet.
Jeg fikk en liten utgave av Mormons bok for militærpersonell som fikk plass i lommen. Jeg hadde den med overalt. Jeg leste den, og den ble en del av meg. Ting som jeg hadde stilt spørsmål ved, ble sikre for meg.
Evangeliets sikkerhet, sannheten, vil, når dere først forstår den, hjelpe dere gjennom disse vanskelige tider.
Det gikk fire år før vi kunne vende tilbake til vårt tidligere liv. Men jeg hadde lært, og jeg hadde et sikkert vitnesbyrd om at Gud er vår Fader, at vi er hans barn og at Jesu Kristi gjengitte evangelium er sant.
Deres generasjon er full av usikkerhet. Et liv med moro og lek og kostbart leketøy har brått tatt slutt. Vi beveger oss fra en tid med en behagelig tilværelse og med underholdning til en tid med hardt arbeid og ansvar. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare.
Livets realiteter er nå en del av deres prestedømsansvar. Det vil ikke skade dere å ønske dere noe og ikke få det. Det vil modne og disiplinere dere, noe som kommer godt med. Det vil gjøre at dere kan få et lykkelig liv og oppdra en lykkelig familie. Disse prøvelser ledsages av ansvar i prestedømmet.
Noen av dere bor i land der det meste av det dere spiser og noe av det dere har på dere, avhenger av hva familien kan produsere. Det kan tenkes at det dere kan bidra med, vil gjøre det mulig for familien å få mat og husvære. Lær å arbeide og forsørge andre.
Selve grunnlaget for menneskenes liv, for hele samfunnet, er familien, som ble etablert ved den første befaling til Adam og Eva, våre første foreldre: «Bli mange og fyll jorden.»20
Deretter kom budet: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.»21
Vær et ansvarsbevisst medlem av deres familie. Ta vare på det dere eier – deres klær og private eiendeler. Unngå sløsing. Lær å være tilfreds.
Det kan synes som verden er i opprør, og det er den! Det kan synes som det er kriger og rykter om kriger, og det er det! Det kan synes som fremtiden vil by på prøvelser og vanskeligheter, og det vil den! Men frykt er det motsatte av tro. Vær ikke redde! Jeg er ikke redd.
Tidligere i dag kom fire unge menn, alle barnebarn, på besøk til oss. Tre av dem hadde unge damer ved armen – den ene for å snakke om bryllupet sitt, to av dem for å kunngjøre sin forlovelse, og den siste for å snakke om sitt misjonskall til Japan. Vi snakket med dem om det faktum at dere alle en dag vil ta med dere en ren og dyrebar datter av vår himmelske Fader til templet for å bli beseglet for tid og all evighet. Disse barnebarna må vite det Alma forkynte – at evangeliets plan er «lykkens store plan»22 og at lykke er formålet med vår eksistens. Om dette bærer jeg vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn. Amen.