Tempelarbeid: Kilden til styrke og kraft i vanskelige stunder
Når vi holder de tempelpakter vi har inngått og lever rettferdig … , er det ingen grunn til å bekymre seg eller føle seg fortvilet.
Alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er velsignet med å leve i en tid da Herren har inspirert sine profeter til å sørge for en betydelig bedret tilgang til hellige templer. Med omhyggelig planlegging og litt offer, kan flertallet av Kirkens medlemmer motta templets ordinanser for seg selv og sine forfedre og bli velsignet gjennom de pakter de inngår der.
Fordi jeg er glad i dere, skal jeg tale til dere fra hjerte til hjerte, uten å gå rundt grøten. Jeg har sett mange gjøre store ofre for å komme til et tempel langt borte. Men når et tempel blir bygget i nærheten, kun kort tid unna, er det mange som ikke besøker det regelmessig. Jeg har et forslag: Når et tempel ligger i bekvemmelig avstand, kan små ting komme i veien for deres planer om å gå i templet. Sett dere spesifikke mål tilpasset deres omstendigheter for når dere kan og vil delta i tempelordinanser. La så ingenting komme i veien for denne planen. Dette mønsteret vil garantere at de som lever i skyggen av et tempel, vil bli like velsignet som de som planlegger lenge i forveien og foretar en lang reise til templet.
For fjorten år siden bestemte jeg meg for å gå i templet og utføre en ordinans minst en gang i uken. Når jeg er på reise, tar jeg igjen de tapte besøkene for å nå dette målet. Jeg har holdt dette løftet, og det har virkelig forandret mitt liv. Jeg prøver å delta i alle de ulike ordinansene som er tilgjengelige i templet.
Jeg oppfordrer dere til også å sette dere mål for hvor ofte dere skal benytte dere av ordinansene som tilbys i våre templer. Hva er det som er viktigere enn å komme til og delta i templets ordinanser? Hvilken aktivitet kan ha større virkning og gi mer glede og sann lykke for et ektepar enn å arbeide i templet sammen?
Jeg vil nå gi dere noen flere forslag til hvordan dere kan få mer ut av deres tempelbesøk.
-
Forstå læren knyttet til tempelordinanser, ikke minst betydningen av Jesu Kristi forsoning.1
-
Mens dere deltar i tempelordinanser, skulle dere tenke på deres forhold til Jesus Kristus og hans forhold til vår himmelske Fader. Denne enkle handlingen vil føre til større forståelse av tempelordinansenes himmelske natur.
-
Uttrykk alltid i bønn takknemlighet for de uforlignelige velsignelser som kommer av tempelordinanser. Lev hver dag slik at dere viser deres Fader i himmelen og hans elskede Sønn hvor mye disse velsignelsene betyr for dere.
-
Planlegg regelmessige tempelbesøk.
-
Sett av tilstrekkelig tid til at dere slipper å skynde dere innenfor templets vegger.
-
Rotér på aktivitetene slik at dere kan delta i alle templets ordinanser.
-
Ta av dere klokken når dere går inn i Herrens hus.
-
Hør godt etter på presentasjonen av hvert element i ordinansen, og ha et åpent sinn og hjerte.
-
Tenk på den personen dere utfører den stedfortredende ordinansen for. Innimellom kan dere be om at han eller hun vil forstå ordinansenes store betydning og være verdig, eller forberede seg til å bli verdig, til å få nytte av dem.
-
Vær klar over at mye av beseglingsordinansens storhet ikke kan forstås og huskes etter å ha opplevd den bare én gang. En betydelig mengde stedfortredende arbeid gjør en i stand til å forstå mye mer av det som formidles i ordinansene.
-
Vær klar over at en beseglingsordinans ikke er permanent før etter at den er beseglet ved forjettelsens Hellige ånd. Begge må være verdige og ønske at beseglingen skal vare evig.
Hvis dere ikke har blitt beseglet som ektepar i templet, tenk på dette skriftstedet:
«I den celestiale herlighet er det tre himler eller grader.
Og for å oppnå den høyeste, må et menneske inngå i dette prestedømmes orden (som betyr den nye og evige ekteskapspakt),
og hvis det ikke gjør dette, kan det ikke oppnå den.
Et menneske kan gå inn i de andre, men dette er slutten på dets rike, det kan ikke få avkom» (L&p 131:1-4).
Iblant når jeg hører et kor under en tempelinnvielse, får jeg en følelse som er så opphøyet at den løfter mitt hjerte og sinn. Jeg lukker øynene, og mer enn én gang har jeg sett for meg en omvendt kjegle av personer som begynner ved templet og stiger oppover. Jeg har følt at de forestiller mange ånder som venter på at det stedfortredende arbeidet skal bli utført for dem i denne helligdommen, som fryder seg fordi det endelig finnes et sted som kan befri dem fra lenkene som hemmer deres evige fremgang. For å oppnå dette målet, må dere utføre det stedfortredende arbeidet. Dere må finne frem til deres forfedre. Det nye FamilySearch-programmet gjør dette lettere enn før. Det er nødvendig å identifisere disse forfedrene, gjøre dem kvalifisert og komme til Herrens hus for å utføre ordinansene de lengter etter å motta. For en glede det er å kunne delta i tempelarbeid!
Jeg vil fortelle dere om noe en avdød slektning av min hustru, Jeanene, opplevde. Hun heter Sarah DeArmon Pea Rich. Hennes kommentar viser hvilken innvirkning templet kan ha på oss. Da hun var 31 år gammel, fikk hun et kall av Brigham Young til å arbeide i Nauvoo tempel, hvor det skulle utføres så mange ordinanser som mulig før de hellige måtte forlate templet. Hun skrev følgende:
«Mange var de velsignelsene vi hadde mottatt i Herrens hus, som hadde gitt oss glede og trøst midt i alle våre sorger og gjort det mulig for oss å tro på Gud, i kunnskapen om at han ville lede oss og oppholde oss på den ukjente reisen som lå foran oss. Hadde det ikke vært for den tro og kunnskap vi mottok i Nauvoo tempel gjennom Herrens ånds innflytelse og hjelp, ville reisen ha vært som å hoppe ut i mørket. Å ta fatt på en slik reise om vinteren i vår fattigdom, ville ha fortonet seg som å gå rett inn i dødens gap. Men vi hadde tro på vår himmelske Fader, og vi satte vår lit til ham, idet vi følte at vi var hans utvalgte folk og hadde tatt imot evangeliet, og istedenfor sorg følte vi glede over at vår utfrielses dag hadde kommet.»2
Nå vil jeg si noe om den spesielle betydningen templet har for meg. En del av dette budskapet kommer til å være følsomt, så jeg vil gjerne at dere ber for meg så jeg ikke blir for beveget.
For fjorten år siden tok Herren min kone til den andre siden av sløret. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte, men jeg har aldri klaget fordi jeg vet at det var hans vilje. Jeg har aldri spurt hvorfor, men snarere hva han vil at jeg skal lære av denne erfaringen. Jeg tror det er en god måte å møte de ubehagelige tingene i livet på, å ikke klage, men takke Herren for den tillit han viser oss når han gir oss mulighet til å overvinne vanskeligheter.
Vi ble velsignet med barn. En datter, det første barnet, er fremdeles til enorm velsignelse i vårt liv. Et par år senere ble en sønn vi kalte Richard, født. Noen år etter det igjen ble en datter født. Hun døde etter å ha levd i bare noen få minutter.
Vår sønn Richard ble født med en hjertefeil. Vi ble fortalt at med mindre feilen kunne korrigeres, var det lite sannsynlig at han ville leve mer enn i to eller tre år. Dette var så lenge siden at teknikker som nå brukes til å reparere slike feil, var ukjente. Vi var velsignet med å ha et sted hvor legene ble enige om å forsøke å utføre den nødvendige operasjonen. Operasjonen måtte utføres mens hennes lille hjerte slo.
Den ble utført bare seks uker etter at vår datter ble født og døde. Da operasjonen var ferdig, kom sjefskirurgen inn og sa at den var vellykket. Vi tenkte: «Så fantastisk! Vår sønn vil få en sterk kropp og kunne løpe, gå og vokse!» Vi uttrykte dyp takknemlighet til Herren. Så, ca. ti minutter senere, kom den samme legen inn igjen, askegrå i ansiktet, og fortalte oss: «Sønnen deres er død.» Det viste seg at påkjenningen av operasjonen var mer enn den lille kroppen kunne tåle.
Senere på kvelden omfavnet jeg min kone og sa: «Vi trenger ikke bekymre oss, for våre barn ble født i pakten. Vi har vissheten om at vi vil ha dem hos oss i fremtiden. Nå har vi en grunn til å leve ekstremt godt. Vi har en sønn og en datter som har kvalifisert seg til å komme til det celestiale rike fordi de døde før de var åtte år gamle.» Denne kunnskapen har gitt oss stor trøst. Vi gleder oss over kunnskapen om at alle våre syv barn er beseglet til oss for tid og all evighet.
Denne prøvelsen har ikke vært noe problem for noen av oss, for når vi lever rettferdig og har mottatt templets ordinanser, ligger alt annet i Herrens hender. Vi kan gjøre så godt vi kan, men det endelige utfallet er opp til ham. Når vi lever verdig, skulle vi aldri klage over det som skjer i vårt liv.
For fjorten år siden fant Herren ut at det ikke var nødvendig for min kone å leve på jorden lenger, og førte henne til den andre siden av sløret. Jeg må innrømme at det iblant er vanskelig å ikke kunne snakke med henne, men jeg klager ikke. Herren har latt meg, i viktige øyeblikk av mitt liv, få føle hennes innflytelse gjennom sløret.
Det jeg vil formidle, er at når vi holder de tempelpakter vi har inngått og lever rettferdig for å kunne beholde de velsignelser som loves i disse ordinansene, uansett hva som måtte skje, er det ingen grunn til å bekymre seg eller føle seg fortvilet.
Jeg vet at jeg vil få det privilegium å få være sammen med min vakre kone, som jeg elsker av hele mitt hjerte, og med de barn som er sammen med henne på den andre siden av sløret, på grunn av ordinansene som er utført i templet. For en velsignelse det er at vi igjen har beseglingsmyndighet på jorden, ikke bare for dette jordeliv, men for evigheten. Jeg er takknemlig for at Herren har gjengitt evangeliet i sin fylde, herunder de ordinanser som er nødvendige for at vi kan være lykkelige i verden og leve i evig lykke i livet heretter.
Dette er Herrens verk. Jesus Kristus lever. Dette er hans kirke. Jeg er et vitne om ham og hans forsoning, som er den grunnvoll som gjør alle ordinanser utført i templet, gjeldende og permanente. Dette vitner jeg om av hele min styrke, i Jesu Kristi navn. Amen.