Finn styrke i vanskelige tider!
Å ha evne til å motta personlig inspirasjon vil være nødvendig i kommende tider.
Eldste Anderson, vi vil gi deg vår kjærlighet, våre velsignelser og vår støtte i ditt nye kall. Brødre og søstre, enkeltpersoner og familier over hele verden har utfordringer på grunn av dagens situasjon. Selv om jeg tror vi har store utfordringer foran oss, vet jeg også at det er en fantastisk tid å leve i, spesielt for de unge. Jeg ser at mine barn og barnebarn har et godt, meningsfylt liv også når de har utfordringer, tilbakeslag og hindringer å overvinne.
Dette er en tid da profetier går i oppfyllelse. Vi lever i evangelieutdelingen i tidenes fylde, som er tiden til å forberede seg til Frelserens gjenkomst. Det er også tiden til å arbeide på vår egen frelse.
Når vindene blåser og regnet strømmer ned, blåser og regner det på alle. De som har bygd sin grunnvoll på fast grunn istedenfor på sand, overlever uværet1. Det er mulig å bygge på fast grunn ved å utvikle en dyp personlig omvendelse til Jesu Kristi evangelium og vite hvordan man kan motta personlig åpenbaring. Vi må vite – og vite at vi vet. Vi må stå åndelig og timelig uavhengig av alle andre skapninger i verden2. Dette begynner med å forstå at Gud Fader er vår ånds Fader og at han elsker oss, at Jesus Kristus er vår Forløser og Frelser, og at Den hellige ånd kan kommunisere med vårt sinn og hjerte.3 Det er slik vi mottar inspirasjon. Vi må lære å forstå og anvende disse tilskyndelsene.
Da jeg var ung og gikk på videregående skole, var en av mine store interesser amerikansk fotball. Jeg var midtre linebacker. Treneren kjørte oss hardt og lærte oss det grunnleggende. Vi trente til ferdighetene ble naturlige og automatiske. Under en kamp mot vår viktigste rival opplevde jeg noe som har hjulpet meg opp gjennom årene. Vi forsvarte oss. Jeg kjente min motspiller, og etter hvert som kampen utviklet seg, beveget han seg til høyre for meg til startlinjen. Det var mye bråk fra spillere og tilhengere. Jeg reagerte slik treneren hadde lært oss og fulgte min mann til linjen, uten å vite om han hadde ballen. Til min overraskelse kjente jeg at ballen nesten var i hendene mine. Jeg rykket til den, men min motstander slapp ikke taket. Mens vi rykket frem og tilbake, hørte jeg gjennom alt bråket en som skrek: «Packer, du må takle ham!» Det var nok til å bringe meg til fornuft, så jeg tok ham rett ned.
Jeg har lurt på hvordan jeg hørte den røsten over alt det andre bråket. Jeg var blitt kjent med trenerens røst på treningene, og jeg hadde lært å stole på den. Jeg visste at det han lærte oss, virket.
Vi må bli kjent med Den hellige ånds tilskyndelser, og vi må øve oss og anvende evangeliets læresetninger til de blir naturlige og automatiske. Disse tilskyndelsene blir fundamentet for vårt vitnesbyrd. Da vil vårt vitnesbyrd holde oss glade og trygge i vanskelige tider.
Eldste Dallin H. Oaks definerte et vitnesbyrd slik: «Et vitnesbyrd om evangeliet er et personlig vitne fra Den hellige ånd til vår sjel om at visse fakta av evig betydning er sanne, og at vi vet at de er sanne.»4 En annen gang sa eldste Oaks: «Vitnesbyrd er å vite og føle, omvendelse er å gjøre og bli.»5
Det er flere ting vi kan gjøre for å omvende oss fullstendig og lære hvordan vi mottar guddommelig inspirasjon. For det første må vi ha et ønske. Alma sa: «For jeg vet at han gir menneskene ifølge deres ønske, enten det er til død eller til liv… ifølge deres vilje.»6
Deretter utfordret Alma oss til å prøve ordet: «Nå vil vi sammenligne ordet med et frø. Hvis dere gir plass så et frø kan bli sådd i deres hjerte, se, hvis det er et ekte frø, eller et godt frø, og hvis dere ikke kaster det ut ved deres vantro så dere derved motsetter dere Herrens Ånd, se, da vil det begynne å svulme i deres bryst, og når dere føler denne svulmende bevegelse, vil dere begynne å si til dere selv: Dette må nødvendigvis være et godt frø — eller ordet må være godt — for det begynner å utvide min sjel, ja, det begynner å opplyse min forstand, ja, jeg begynner å fryde meg over det.»7
Å studere og lære er neste trinn. Dette innebærer å overveie, noe som utvider og forsterker vårt vitnesbyrd. «Men se, jeg sier deg at du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig.»8
Vi kan lære hvordan svar kommer gjennom inspirasjon. De kommer som tanker og følelser i vårt sinn og hjerte.9 Av og til kan svar komme som en brennende følelse i brystet. Elias lærer oss at svar kommer som en «stille susen».10 Herren sa: «Og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.»11
Joseph Smith sa at vi skulle se etter svar ved å være oppmerksomme på de tanker og følelser som kommer til vårt sinn. Med tiden vil vi lære å gjenkjenne disse som tilskyndelser.
Han sa: «Et menneske kan ha utbytte av å legge merke til den første tilskyndelse av åpenbaringens ånd: eksempelvis kan du når du føler at den rene intelligens tilflyter deg, få en plutselig innskytelse slik at du ved å legge merke til dette kan oppdage at bønnen går i oppfyllelse samme dag eller ganske snart, eller med andre ord at de ting som ble fremlagt av Guds ånd for ditt sinn, vil gå i oppfyllelse; og ved således å lære Guds ånd å kjenne og forstå den, kan du vokse inn i åpenbaringens prinsipp inntil du blir fullkommen i Kristus Jesus.»12
Å utvikle denne evnen hjelper oss å få et vitnesbyrd og blir et middel til å motta ytterligere inspirasjon i fremtiden.
Selv om vitnesbyrd kan komme som kraftige tilkjennegivelser, gjør de det vanligvis ikke. Noen ganger tror folk at de må ha en slik opplevelse som Joseph Smiths syn før de får et vitnesbyrd. Hvis vi har urealistiske forventninger til hvordan, når eller hvor svarene kommer, risikerer vi å gå glipp av svar som kommer som stille, beroligende følelser og tanker, som oftest kommer etter våre bønner, mens vi gjør noe annet. Disse svarene kan være like overbevisende og mektige.
Med tiden vil vi motta svar og lære hvordan inspirasjon kommer. Dette er noe hver person selv lærer.
Å be om et vitnesbyrd om sannheten åpner deretter for inspirasjon. Bønn er den vanligste og mest kraftfulle måten å innby til inspirasjon på. Bare det å stille et spørsmål,13 selv i vårt sinn, vil begynne å åpne for dette. I Skriftene står det: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.»14
Jesus lærte oss også å anvende læren i vårt eget liv: «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.»15
Med tiden vil vi få et personlig vitnesbyrd, og vi vil vite – og vite at vi vet. Da vil vi være uavhengige av alle andre verdslige ting, for «ved Den Hellige Ånds kraft kan [vi] vite sannheten i alle ting»16 som er riktige17 og hensiktsmessige18 for oss. Vi vil motta styrke, betryggelse og hjelp til å ta gode avgjørelser og handle med frimodighet i vanskelige tider.19
Dette vitnesbyrd er ikke begrenset til lederne, men er tilgjengelig for alle menn, kvinner, unge og også små barn. Å ha evne til å motta personlig inspirasjon vil være nødvendig i kommende tider.
Som ung lærte jeg at mitt vitnesbyrd kunne styrkes ved at jeg utførte mine prestedømsplikter. Jeg hadde et ønske om å vite. Jeg studerte og overveiet. Jeg ba om å få svar. En dag da jeg satt ved nadverdsbordet som prest, følte og visste jeg.
Dette er en strålende tid å leve i! Herren trenger oss alle. Dette er vår dag, dette er vår tid! I en av våre salmer leser vi:
Reis dere, o Guds menn [og jeg tilføyer kvinner]!
Legg av det ubetydelige.
Gi hjerte og sjel og sinn og styrke
til å tjene kongenes Konge.20
Jeg bærer vitnesbyrd om vår himmelske Fader, vår ånds Fader; om Jesus Kristus, vår Forløser og Frelser og om Den hellige ånd, som er det middel vi mottar guddommelig veiledning gjennom. Jeg bærer vitnesbyrd om at vi selv kan motta inspirasjon. Måtte vi kjenne røsten som vi kan motta inspirasjon gjennom. Det ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.