Ha en hederlig anseelse og plass
Paktens ild vil brenne i hjertet til alle trofaste medlemmer av denne kirke som vil arbeide og ha en hederlig anseelse og plass i Herrens hellige hus.
Kort tid etter at jeg ble kalt som stavspresident i 1987, snakket jeg med en god venn som nylig var blitt avløst som stavspresident. Under vår samtale spurte jeg ham hva han ville lære meg om å bli en effektiv stavspresident. Hans svar fikk stor innvirkning på min påfølgende tjeneste.
Min venn sa at han hadde blitt kalt som tempelarbeider kort tid etter sin avløsning. Så sa han: «Jeg skulle ønske jeg hadde vært tempelarbeider før jeg ble stavspresident. Hvis jeg hadde virket i templet før mitt kall som stavspresident, ville jeg ha vært en helt annen stavspresident.»
Jeg ble fascinert av svaret hans, og ba ham forklare nærmere. Han svarte: «Jeg tror jeg var en god stavspresident. Programmene i staven vår gikk bra, og statistikken var over gjennomsnittet. Men å arbeide i templet har utvidet mitt perspektiv. Hvis jeg i dag ble kalt som stavspresident, ville jeg først og fremst ha fokusert på verdighet til å motta og overholde tempelpakter. Jeg ville ha gjort tempelforberedelse til det sentrale i alt vi gjorde. Jeg ville ha gjort en bedre jobb med å være en hyrde som bragte de hellige til Herrens hus.»
Denne korte samtalen med min venn hjalp meg som stavspresident til iherdig å undervise og vitne om tempelordinanser, tempelpakter og tempelarbeidets evige betydning. Vårt presidentskaps største ønske var at alle medlemmer i staven skulle motta templets velsignelser, være verdige til og ofte anvende en tempelanbefaling.
Mitt budskap i dag fokuserer på templets velsignelser, og jeg ber om at Den hellige ånd må opplyse vårt sinn, gjennomtrenge vårt hjerte og bære vitnesbyrd om sannheten for oss alle.
Det guddommelige formål med å samles
Profeten Joseph Smith erklærte at gjennom alle tider hadde det guddommelige formål med å samle Guds folk vært å bygge templer slik at hans barn kunne motta de høyeste ordinanser og derved oppnå evig liv (se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningens studiekurs for 2007], 407-408). Dette viktige forholdet mellom innsamlingsprinsippet og bygging av templer understrekes i Mormons bok:
«Se, åkeren var moden, og velsignet er dere, for dere støtte frem med sigden og høstet av all kraft, ja, hele dagen lang arbeidet dere, og se så mange kornbånd! Og de skal samles i låvene så de ikke blir ødslet bort» (Alma 26:5).
Kornbåndene i denne lignelsen symboliserer nydøpte medlemmer av Kirken. Låvene er de hellige templer. Eldste Neal A. Maxwell forklarte: «Når vi døper, skulle vi helt klart rette vårt blikk forbi døpefonten og til det hellige tempel. Den store låve som disse kornbånd skulle samles i, er det hellige tempel» (i John L. Hart, «Make Calling Focus of Your Mission», Church News, 17. sept. 1994, 4). Denne instruksjonen klargjør og understreker viktigheten av hellige tempelordinanser og -pakter – for at kornbåndene ikke skal gå til spille.
«Ja, de skal ikke slås ned av stormen på den siste dag, ja, heller ikke skal de rykkes opp av hvirvelvinden. Men når stormen kommer, skal de samles sammen til sitt sted så stormen ikke kan trenge inn til dem. Heller ikke skal de drives av sterke vinder hvor som helst fienden velger å føre dem» (Alma 26:6).
Eldste Dallin H. Oaks har forklart at når vi fornyer våre dåpspakter ved å ta del i nadverdens symboler, «vitner vi ikke om at vi påtar oss Jesu Kristi navn. [Isteden] vitner vi om at vi er villige til å gjøre det. (Se L&p 20:77.) Det faktum at vi bare vitner om vår villighet, tyder på at noe annet må skje før vi faktisk påtar oss dette hellige navn i den [ytterste og] viktigste betydning» («Taking upon Us the Name of Jesus Christ», Ensign, mai 1985, 81). Dåpspakten overveier helt klart en fremtidig hendelse eller hendelser, og ser henimot templet.
I nyere åpenbaring omtaler Herren templer som hus bygget «i mitt navn» (L&p 105:33; se også L&p 109:2-5; 124:39). I innvielsesbønnen for Kirtland tempel ba profeten Joseph Smith Faderen om «at dine tjenere kan gå ut av dette hus væpnet med din kraft, og at ditt navn kan være hos dem» (L&p 109:22). Han ba også om en velsignelse «over ditt folk som ditt navn skal hvile over i dette hus» (v. 26). Og da Herren viste seg i, og aksepterte Kirtland tempel som sitt hus, erklærte han: «For se, jeg har godtatt dette hus, og mitt navn skal være her, og jeg vil åpenbare meg for mitt folk i barmhjertighet i dette hus» (L&p 110:7).
Disse skriftstedene hjelper oss å forstå at prosessen med å påta oss Jesu Kristi navn, som påbegynnes i dåpens vann, fortsettes og forsterkes i Herrens hus. Når vi står i dåpens vann, ser vi hen til templet. Når vi tar del i nadverden, ser vi hen til templet. Vi lover at vi alltid skal minnes Frelseren og holde hans befalinger som forberedelse til å delta i templets hellige ordinanser og motta de høyeste velsignelser som er tilgjengelige gjennom den Herre Jesu Kristi navn og ved hans myndighet. Med andre ord, i det hellige tempels ordinanser påtar vi oss Jesu Kristi navn mer fullstendig.
«Og dette større [eller melkisedekske] prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.
Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt,
og uten prestedømmets ordinanser og prestedømmets myndighet, blir ikke guddommelighetens kraft tilkjennegitt mennesker i kjødet» (L&p 84:19-21).
Intet ugudelig forbund skal ha makt over ditt folk
Vi lever i en stor tid for tempelbygging over hele verden. Og djevelen er utvilsomt oppmerksom på det økende antall templer som nå finnes over hele jorden. Som alltid ledsages byggingen og innvielsen av disse hellige bygningene av motstand fra Kirkens fiender, så vel som uklok kritikk fra enkelte innenfor Kirken.
Denne motstanden er ikke noe nytt. I 1861, mens Salt Lake tempel var under oppføring, ga Brigham Young følgende oppfordring til de hellige: «Hvis dere ønsker at dette templet skal bli bygget, gå og arbeid alt dere kan… Noen sier: ”Jeg har ikke lyst til å gjøre det, for vi har aldri påbegynt et tempel uten at helvetes klokker har begynt å kime.” Jeg vil høre dem kime igjen. Alle helvetes hærskarer vil være i sving, … men hva tror dere de kan gjøre? Dere har hele tiden sett hva de kan gjøre» (Deseret News, 10. april 1861, 41).
Vi, som trofaste hellige, har blitt styrket av motgang og har mottatt Herrens milde barmhjertighet. Vi har gått fremover under Herrens løfte: «Jeg vil ikke tillate at de ødelegger mitt verk, ja, jeg vil vise dem at min visdom er større enn djevelens list» (L&p 10:43).
I mange år tok søster Bednar og jeg imot trofaste menn og kvinner som skulle tale ved Brigham Young University-Idaho. Mange av disse talerne var emeritus- eller avløste medlemmer av De sytti som hadde virket som tempelpresidenter etter sin tjeneste som generalautoriteter. Når vi snakket med disse trofaste tjenerne, stilte jeg alltid dette spørsmålet: «Hva har du lært som tempelpresident som du skulle ønske du hadde forstått bedre mens du var generalautoritet?»
Jeg lyttet til svarene deres og oppdaget et gjennomgangstema som jeg vil oppsummere som følger: «Jeg har fått større forståelse av den beskyttelse som er tilgjengelig gjennom våre tempelpakter og hva det innebærer å gjøre et antagelig offer i form av tempelarbeid. Det er forskjell på medlemmer som går i kirken og betaler tiende og en gang iblant skynder seg til templet for å gå gjennom en sesjon, og de medlemmene som trofast og regelmessig arbeider i templet.»
De ensartede svarene gjorde sterkt inntrykk på meg. Hvert svar på mitt spørsmål fokuserte på den beskyttende kraft som ordinansene og paktene i Herrens hus gir. Deres svar var helt i samsvar med løftene i innvielsesbønnen som ble holdt for Kirtland tempel i 1836:
«Vi ber deg, hellige Fader, at du vil grunnfeste det folk som skal tilbe og har en hederlig anseelse og plass i dette ditt hus i alle generasjoner og i all evighet,
at intet våpen som blir laget mot dem, skal ha fremgang, at den som graver en grav for dem, skal falle i den selv,
at intet ugudelig forbund skal ha makt til å oppstå og få overhånd over ditt folk som ditt navn skal hvile over i dette hus,
og hvis noe folk reiser seg mot dette folk, vil din vrede bli opptent mot dem,
og hvis de slår dette folk, vil du slå dem, og du vil kjempe for ditt folk som du gjorde på stridens dag, så de kan befris fra alle sine fiender» (L&p 109:24-28).
Dere skulle se disse versene i lys av djevelens herjinger i dag og det vi har sagt om vår villighet til å påta oss Jesu Kristi navn og den beskyttende velsignelse som loves dem som har en hederlig anseelse og plass i det hellige tempel. Det er verdt å merke seg at disse velsignelsene loves alle generasjoner i all evighet. Jeg oppfordrer dere til ofte og med bønnens hjelp å studere og grunne på disse skriftstedenes betydning for dere selv og deres familie.
Vi burde ikke være overrasket over Satans anstrengelser for å forpurre eller trekke tempelarbeidet i tvil. Djevelen forakter den renhet og den kraft som finnes i Herrens hus. Og den beskyttelse som er tilgjengelig for oss alle i og gjennom tempelordinanser og -pakter, er et stort hinder for Lucifers onde planer.
Paktens ild
Utvandringen fra Nauvoo i september 1846 forårsaket ufattelige lidelser for de trofaste siste-dagers-hellige. Mange søkte tilflukt i leirer langs Mississippi. Da Brigham Young, som befant seg i Winter Quarters, fikk meldingen om disse flyktningenes tilstand, sendte han øyeblikkelig et brev over elven til Council Point og oppfordret brødrene til å hjelpe – idet han minnet dem om den pakt de inngikk i Nauvoo tempel. Han ga dette råd: «Nå er tiden for å arbeide. La ilden i pakten som dere inngikk i Herrens hus, brenne i deres hjerte som en uslukkelig flamme» (i Journal History of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 28. sep. 1846, 5). I løpet av få dager var vogner på vei østover for å redde de vanskeligstilte medlemmene.
Hva var det som ga disse tidlige medlemmene en slik styrke? Det var ilden i tempelpakten som brant i deres hjerte. Det var deres beslutning om å arbeide og ha en hederlig anseelse og plass i Herrens hus.
Vi møter i dag, og vil også i fremtiden møte store utfordringer for Herrens verk. Men i likhet med pionerene som fant den plass som Gud hadde beredt for dem, vil heller ikke vi tape mot, for Gud fører oss på sikker fot (se «Kom hellige», Salmer, nr. 26). I dag er templer spredt over hele jorden som helligdommer for ordinanser og pakter, for oppbyggelse og tilflukt fra stormen.
Oppfordringer og anerkjennelse
Herren erklærte: «Jeg må samle mitt folk, … så hveten kan bli samlet i lader for å motta evig liv og bli kronet med celestial herlighet» (L&p 101:65).
Blant dem som kan høre min røst, er det mange unge kvinner, unge menn og barn. Jeg ber dere inntrengende om å være verdige og trofaste, og med stor forventning se frem til den dag dere vil motta templets ordinanser og velsignelser.
Blant dem som kan høre min røst, finnes det personer som burde ha, men ennå ikke har mottatt ordinansene i Herrens hus. Uansett grunn eller hvor lenge dere har ventet, oppfordrer jeg dere til å begynne å gjøre de åndelige forberedelser slik at dere kan motta de velsignelser som bare finnes i templet. Vær så snill å legge til side de tingene i deres liv som står i veien. Vær så snill å søke etter de ting som har evig betydning.
Blant dem som kan høre min røst, finnes det personer som har mottatt templets ordinanser og av forskjellige grunner ikke har kommet tilbake til Herrens hus på ganske lang tid. Vær snill å omvende dere, forbered dere, og gjør hva enn som skal til for at dere igjen kan arbeide i templet og mer fullstendig huske og overholde deres hellige pakter.
Blant dem som hører min røst, er det mange som har en gyldig tempelanbefaling, og som streber etter å anvende den verdig. Jeg roser dere for deres trofasthet og hengivenhet.
Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at paktens ild vil brenne i hjertet til alle trofaste medlemmer av denne kirke som vil arbeide og ha en hederlig anseelse og plass i Herrens hus. Jesus Kristus er vår Forløser og Frelser. Han lever, og han leder denne Kirken gjennom åpenbaring til sine salvede tjenere. Om dette bærer jeg vitnesbyrd, i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.